Friday, August 19, 2005

Det er dager da du bøyer deg mot jorda













Med høsten kommer vinden. Et vagt sus
som ei sisterne gjennom nattesøvnen.
Flygeblad daler gjennom lufta, med prisras
på pedalbøtter og assorterte badematter,
partiledere flyr i trekantformasjon, holder
høy hastighet på vingeslagene.
Det er dager da du bøyer deg mot jorda
lytter etter klanger under løvet;
fanfarer fra solgule trompeter. September
fremført med sordin.

4 comments:

Irene Larsen said...

Fint å se deg igjen, Torunn!!!

Er heltent på å eksperimentere med kombinasjonen dikt/ bilde for tida, så det er godt med tilbakemeldinger på om det funker.

Følte selv at sistelinja i diktet fikk noe " påtatt" over seg, men jeg lar den nå foreløpig passere.


Takk skal du ha!


Irene

Nabodama said...

Helt umiddelbart: Flott! Skjønner at skriveøkta var god:)

HeNo said...

Hei Irene.

Jeg skrev da vitterlig en kommentar på denne tidligere i dag?
Hvis den har havnet en annen plass, får du bare slette den.

Det jeg sa var at dager du bøyer deg mot jorda var en utrolig fin setning, og at jeg måtte slå opp ordet -sordin, som jeg fant passende på september som ER dempet.

h

Irene Larsen said...

Tusen takk, alle tre!!

Og fint å høre at avslutninga fungerte!
Man ønsker i alle fall muligheten til å sanse september, under all støyen :)


Irene