Wednesday, October 11, 2006

En rett og en vrang




















Truse skulle dette bli. Truse til tanta mi.
Ikke så enkelt å strikke truse på rundpinne
og den ble visst aldri ferdig, men tanken var
god. Det mente tanta mi også.

Strikking var en viktig del av opplæringa for å bli
" gagns menneskje i heim og samfunn" i 1969.
Ikke rart mye begynner å gå på tverke nå
når ungene ikke engang lærer å strikke i heimen!

Figuren oppå radionetten er forresten ikke en
"krushuinn", men en krusmåse.

6 comments:

  1. Irene,

    jeg sitter og humrer for meg sjøl
    og kan ikke la være å kommentere.

    /Truse skulle dette bli. Truse til tanta mi.
    Ikke så enkelt å strikke truse på rundpinne…/

    Noe så vidunderlig :))

    Og et kjempefint bilde! Og mye verdt.
    Så mange minner som ligger i et slikt foto
    og så mye det forteller om tida.

    Men ”krushund” måtte jeg prøve å google på, jeg ser det jo på bildet og husker det godt, men sjølve ordet er helt ukjent for meg, men nå tror jeg at jeg ”har det”. Veldig artig!

    mvh Torunn

    ReplyDelete
  2. Jeg smetter innom igjen
    for å si at jeg har lest forklaringa di Jostein,
    og for å si at nå fikk jeg meg enda en god latter :)

    Torunn

    ReplyDelete
  3. Fikk meg en god latter av gla..shønsa, jeg også, og kruishuinnen ( glasshunden) har nok sitt utspring i akkurat samme historia.

    Og sant nok: Ost og mel og majnnskit va lite egna tel å pynte radionetten og gardinbrettan med!

    Trivelig at dokker stakk innom! :-)

    ReplyDelete
  4. Er det deg Irene? Med fine krøller og greier. Veldig artig!

    ReplyDelete
  5. Det er visst en 69-utgave av meg, ja..

    Angående krøllene:
    På et eller annet ( tidlig) tidspunkt forsvant de, og siden har ingen sett dem :-)

    ReplyDelete
  6. Utrolig herlig bilde, Irene!

    ReplyDelete