Tuesday, August 22, 2006

Ny serie: Tips for å få et strøkent hjem



















Tips 1: Hvordan få bedre plass i bokhyllene

I mange hjem er det alt for lite bokhyller, og når stablene av bøker har vokst seg store under skrivebord, oppå skrivebord, under trapper osv. er det på tide at noe gjøres. Er det ikke plass til flere bokhyller i huset, må noen bøker rett og slett ryddes ut. Som regel er det kvinnen i huset som kommer til den konklusjonen, så hva er da mer naturlig enn å starte med mannens stabel av krimpocketbøker? Dette vil kvinnen sjelden få gjennomslag for uten videre, men da gjelder det å ta seg ( litt forsiktig) til rette.

Begynn en dag han er ute. Ta noen få pocketbøker i slengen. ( Dersom du fjerner alle på en gang, kan strategien fort bli avslørt, så det er ikke lurt.) Legg bøkene i plastposer nederst i søppeldunken og legg matsøppelposer og skrot oppå. Har du mulighet for å levere til brukthandel eller loppemarked , er jo det selvsagt bedre. På denne måten frigjør du sakte , men sikkert bokhylleplass til romaner og diktsamlinger.

Skulle han begynne å etterlyse noen bøker ( Det kan skje! ) bør du ha en plan klar. Som regel holder det å svare med et sukk: Har du sett etter i stabelen under skrivebordet eller under trappa? På den måten signaliserer du at det er nytteløst å lete etter noe i dette huset, og han kan også oppfatte det som at det er tid for rydding. Etter noen runder med leting, gir han ganske sikkert opp og nevner ikke boka noe mer. Skulle det mot all formodning skje at han begynner å fatte mistanke, ser på deg og spør med en slags advarsel i undertonen: Du har ikke kastet noen krimbøker, vel? gjelder det virkelig å være forberedt. Da kan du :

1. Sette opp en sjokkert mine og svare: Kaste bøker? Tror du virkelig jeg kaster bøker?
Her gjelder det å ikke vike med blikket, stemmen osv.

2. Om du sitter i en stol, kan du lene deg raskt tilbake og late som om du har sovnet. ( Ikke unaturlig det, for det er hardt å være dobbeltarbeidende kone og mor...)

3. Finne andre gode avledningsmanøvre. Det er mange å ta av ...

Det som ikke er spesielt lurt, er å tilby han ei diktsamling i stedet. Det kan komme til å virke som en provokasjon.


Lykke til :)

Saturday, August 19, 2006

Variasjon over et tema: Den gode samtalen

" Å finne tonen" er et uttrykk jeg synes er treffende og godt. Noe uforklarlig skjer når man blir samstemt og kommer " på bølgelengde" eller samme " frekvens". Kanskje i hver sin oktav, men klinger gjør det i alle fall.

-Som når du møter nære barndomsvenner du ikke har sett på flere år, og opplever at etter to minutter er alt " på plass" igjen, eller du treffer på mennesker du straks begynner å prate om alt og ingenting med, selv om du aldri har møtt dem tidligere.

Rart det der. Og vanskelig å sette ord på hva som egentlig skjer. ( Mens med andre igjen kan en samtale gå så usannsyyyynlig tregt at man bare blir sittende å vri seg og forsøke å finne en unnskyldning for å forsvinne fortest mulig.. )

En god opplevelse er det i alle fall når man " finner tonen".

Wednesday, August 16, 2006

Utsikt fra Skamtind, 884 m.o.h.



Utan sikring

Dette stupbratte
landskapet
som stenger
for lyset

denne traversen av tindar
der kvart utsiktspunkt
syner meir

enn ein strengt tatt
treng å sjå







Tuesday, August 08, 2006

Norsk samtidslitteratur

Synes Trude Marstein i essaysamlinga " Konstruksjon og inderlighet" gir et veldig treffende bilde av norsk samtidslitteratur, men hvorfor handler litteraturen i dag om dette?

" Mye av den norske samtidslitteraturen handler i stor grad om nære og anstrengte menneskelige relasjoner. Ofte er det en ambivalens; en lengsel etter andre mennesker, etter kontakt og tilhørighet og anerkjennelse, samtidig med en klaustrofobi i den både mentale og fysiske nærheten personene higer etter; en trang til distanse".

Wednesday, August 02, 2006

" Den gode samtalen"

At en god samtale gjør noe med oss, er det ingen tvil om.
Her noen betraktninger om den:

" Det fascinerande med samtalen er ikkje berre at det er eit tett møte med andre menneske- det er òg at det er handling. Det er sam-handling. Det er to eller fleire som skaper noko nytt. Og nettopp det er "magien" i han, det at vi ikkje heilt har kontrollen over den sjølve. Slik er det med samtalen og slik er det med den fysiske fødselen. Vi er fanga i den og må fortape oss i samtalens eigne dynamikk, som igjen er styrt av det vi snakkar om". ( John Nessa, 2005)

" Det er noe vilt og utemmet over den som fremmer dristige tankesprang i en atmosfære av fortrolighet og tillit. Selvfølgelig får man ikke så lett grepet på det hele. I en viss forstand er det det som må til: å løsne grepet, forløse sin egen og situasjonens smidighet, finne situasjonens rytme og puls. Da oppdager man kanskje etterpå at man har fortapt seg i samtalens egen logikk, en logikk der man ikke står utenfor som uengasjert betrakter, men er deltaker og medskaper av en virkelighet der deltakelsen mer er å forstå som et lekende alvor". ( Gadamer, 1999, Skjervheim 1996)

Om en kjøkkenbordssamtale:
" Rommet var samtalens forutsetning. Samtalen hadde altså en romlig forutsetning som transkripsjonen aldri ville kunne fange inn. Kjøkkenbordet og auditoriet er to nærmest diametralt ulike rom, slik jeg kjenner dem. Det første er fylt av sanselighet og livets symboler, det andre fornemmet jeg heller som statisk og " cerebralt". Det første inviterer til fortellinger, samtale og ettertanke, det andre snarere til informerende monologer. Kjøkkenrommet er lukt og lyd, bevegelse mellom komfyr, kjøkkenbenk og kjøkkenbord. Kjøkkenbordssituasjonen er rik og potent ettersom den katalyserer mentale prosesser som lar overraskende forbindelser tre frem for bevisstheten". ( Merok 2005)