Balansen mellom det individuelle og kollektive

Hvor mange individualister tåler f.eks en familie
før den ryker..?

-------------

Elisabeth Løvlie skriver forresten i boka

" Stillhet og støy" om lyttingen som aktivitet

i individualismens tidsalder:

Det er ordet, veltalenheten, som har umiddelbar verdi.
Det oppegående mennesket tar ordet og vil være synlig.

Lyttingen er en usynlig aktivitet, en akitivitet som ikke
gir direkte uttelling. Lytterens nytte er ikke målbar.
Det blir derfor mer fristende å haste videre med å komme
i mål med det som synes og høres. Når prestasjoner og
ferdigheter er noe som måles og telles, faller lytteren
utenom.

Et eksempel på et område der lytteren er særlig utsatt,
er det akademiske liv. Akademikere står i dag under
sterkt press til å utgi artikler eller bøker. Det er slik man
markerer seg, viser sitt ståsted og er med i debatten.
Publish or perish -publiser eller forgå.
Kravet er å produsere ord, komme med poenger,
motbevise, være synlig. Men i dette jaget etter å

utrykke seg og være original, står vi i fare for å miste

noe av det viktigste, ihvertfall for en god humanist

- tiden og evnen til å lytte.