Månen har vært så klar og vakker i det siste. Den inspirerte meg til å fotografere i morges. Og til å finne frem dette diktet av Stein Mehren. ( Fra diktsamlinga " Imperiet lukker seg", Aschehoug 2004 )KVINNER SOM ELSKER
-----------
Kvinner som elsker kan se så bleke ut
som om månen har hatt dem før oss
Og gudene vet hva den har gjort med dem
der de lukker øynene og suser frem over
avstander. Det blikk de har for oss menn
er klarsynt, på grensen til det praktiske
Elskende kvinner, selv alltid beskrevet
ved andres lengsler og savn.....Det er ikke
lykkelige de gjør oss. Men virkelige
månelys refleks
ReplyDeletekvinne mannesett ekte
gjenkjend sjølve seg
*haikutenkt*
---------------
av jord
ikkje komen
kvinne vårt første liv
mann som måne må spegle av
ei sol
*tapassagt*
---------------
blindast til vantru
trur sjå henne i månen
der sit han og ler
*haikuhah*
---------------
Trur jammen du har vært nedi mine fjæresteina?! På morran?!
ReplyDeleteHer blir det kun nattfotografering. *s*
Månen e en fin fyr, men ikkje alltid like lett å fange. (Ønske mæ telelinse tell jul...)
Nydelig dikt! Også.
Månetåve
Månen e nyydelig på morran, Tove.
ReplyDeleteLitt sånn trøtt og førrpjuska og god. Da e han så lettlurt at han lar seg fotografere også :)
Ser du har latt deg inspirere, Jostein. Flott det!
Lure på koffør det ikke har vært gitt ut en månedikt-antologi. Tenk kor mange poeta som har latt seg inspirere av månen opp gjennom tida.
Irene ( Som ønske seg makrolinse tel jul....i år også)
Apropos tapaset: Det her at det e sola som gir månelyset va en nyoppdagelse førr ei av døtrene nettopp. Det blei kilde til mye undring :)
ReplyDelete