
E
Vi slo følgje eit stykke
du hadde skadd ei hand
arbeidsuhell, lite å snakke om
eigentleg
så vi snakka om veret
om ein felles kjenning
ingen hadde sett på ei stund
-----
berre restar av den gule linja
syntest på asfalten
det låg ei raud stripe i horisonten
og på eit tidspunkt
eg kan ikkje heilt huske når
ana eg at tonen du brukte
verka så underleg
lett.
-------------
( Frå mi eiga debutsamling " Anemonepust" )
Dette diktet har et så lavt og fint toneleie.
ReplyDeleteTakk, Anita.
ReplyDeleteEt av mine aller yndlings-Irene-dikt, dette. Sterkt!
ReplyDeleteFint å høre, Zooey..
ReplyDeleteEt dikt eg har et spesielt forhold til sjøl og.
Irene
Dette er eit utruleg fint dikt, Irene.
ReplyDeleteDet var fint å lese det igjen.
mvh Torunn
Takk til deg også, Torunn!
ReplyDeleteIrene
Så flott dette står i lag, Irene!
ReplyDeleteTove:-)
Synes du? Takk! :)
ReplyDeleteBrukte litt tid for å finne et billedutsnitt som kunne brukes.
Ettersom bildene i teksten er veldig klare, måtte jeg finne et foto som kunne være kontrast.
Fantastisk flott dikt.
ReplyDeleteTakk skal du ha, Eva.
ReplyDeleteFint å se deg!
Og gratulerer med blogg.
Stikker sikkert innom der eterhvert.
Irene