slippe taket i denne siste dagen med dempet belysning i gatene. Jeg vil gå gjennom parken ennå en gang, tråkke på hvitt løv og lytte til knasinga under føttene. Lese gylne plakater. Se solstrålene snike seg frem til klesstativene innerst på fortauet. Sitte på Helmersens og bla gjennom aviser mens høstdovne kropper flyter forbi vinduene og over fotgjengerfeltene.
---------
Senere skal jeg ta skyggen med meg. Og spasere langsomt inn i mørketida.
Poetisk, litt vemodig på slutten, men vakkert, kjenner følelsen.
ReplyDeleteFin stemningsrapport! Jeg liker mørketida... det har vært utrolig vakkert i november... fin observasjon knyttet til skyggen...
ReplyDeletemørketid i nord
skyggene kryper inn
i kroppene
Mørketida, lika ho ikkje.
ReplyDeletelågsols
ReplyDeleteskyming tenner
lys bak mørke ruter
ingen ute inne men ser
ditt smil
*tapastakk*
Jeg er for det meste glad i mørketida, bare jeg får lov til å ha et langsomt tempo.
ReplyDeleteKan forresten ikke huske å ha opplevd november så klar og lys og vakker før. Dersom utflyttede nordlendinger hadde vært her denne måneden, tror jeg de hadde flyttet hjem igjen momentant ( Hint, hint, Anita ;-)
Takk for kommentarer, haiku og tapas. Prøver å holde liv i denne bloggen, selv om jeg er fryktelig lat å legge inn stofff for tida.
Ta skyggen med inn i mørketida - så fint!
ReplyDeleteNovember har vært strålanes. No e det bare å ligge forsiktig på lading tell sola kommer tellbake.
Spareblusståve
Jepp. Og faktisk var det fint med litt snø nå når sola forsvant. Det lyste opp.
ReplyDeleteIrene