Et journalistisk arbeid det står respekt av.

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/

Kanskje har journalisten som har skrevet dette latt seg inspirere av Kristoffers Schaus bok " På vegne av venner". Jeg vet ikke, for jeg har ikke lest boka selv, men vet at den handler om noe av det samme. Uansett var det en tankevekkende og viktig artikkel Bernt Jakob Oksnes hadde i Dagbladets Magasin på lørdag, der vi ble presentert for et stykke norsk virkelighet som ellers aldri får plass i mediebildet. Ensomhet er utvilsomt et av de største tabuene i dette landet.

Award

Hyggelig å motta en bloggaward fra Liv
Jeg er nok ikke typen til å legge ut award på andres blogger ( får ikke helt til slikt ), men din fine bokblogg er linket, og her er
i alle fall sju fjærlette fakta om meg selv:

-Bygdedame som ikke kan unnvære byen.
---
-Har flere baller i lufta enn jern i ilden
---
-Er eier av en bulkete trombone
---
-Glemmer alltid igjen lånekortet på biblioteket
---
-Er lettrørt
---
-Er umulig å få kontakt med når (skrive)konsentrasjonen er dyp nok.

-Er sjeleglad jeg slipper å være gift med en forfatter.

Den litterære kentauren

Litteraturprofessor Arne Melberg skriver om kritikernes famling i kjølvannet av Knausgårds " Min kamp". Når boka ikke fyller de litterære kriteriene for en roman, har ikke kritikerne begreper som er gode nok for å fange opp hvilken type litteratur dette er. Og dette gjelder sjangeroverskridende litteratur generelt:

"Kritikken henger fast i et litterært system som litteraturen har forlatt eller i det minste er i ferd med å forlate. Det gjelder ikke minst mitt område: Den akademiske kritikken. I likhet med Jørgen Lorentzen (Aftenposten 12. januar) mener jeg at vår oppgave burde være å tilføre den offentlige debatten begreper, verktøy og kritiske modeller. Men stilt overfor dagens litterære virkelighet har vi ikke noe bedre å komme med enn «blandingsformer» og «hybrider» – som om «rene» former skulle være mer naturlige enn blandede former." ( Arne Melberg, Aftenposten)

Les mer her:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3465924.ece

Fra Audun Mortensens debutsamling

disse vil jeg gjerne treffe

193.157.233.82

208.773.188.16

184.549.294.02

993.235.932.85

784.663.992.95

729.992.419.14

109.285.511.10

775.002.100.32

714.746.233.77

958.092.939.05



husker ikke forrige gang jeg snakket med disse

98 14 77 13

90 13 95 73

41 42 02 44

69 88 21 09

69 88 20 58

92 45 62 93

45 69 93 74

22 39 29 48

47 12 12 52



( Fra: " alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det",
Flamme forlag 2009)

To dikt fra en av de beste diktsamlingene som kom ut i fjor.

Morten Wintervolds diktsamling " Oldemor, du er med barn" ( Cappelen Forlag) har ei klar lokal forankring i nordnorsk miljø, men det er ikke en nostalgisk og stivnet nordnorsk sfære diktene beveger seg i. I diktene kommuniserer det nordlige landskapet med europeisk historie, med moderne amerikansk poesi, med Cervantes og Ekelöf, med pønk og motemagasiner.

Diktene søker høyt og lavt etter sammenlikningspunkter og brytninger mellom det lokale og universelle, mellom natur og kultur, mellom myter og virkelighet, og mellom fortid og nåtid. Tida og rommet oppheves, og i den grad Wintervold benytter seg av bilder, er det ut fra Viktor Sklovskijs motivasjon: " Hensikten med bildet er ikke å tilnærme dets betydning til vår forståelse, men å befri persepsjonen fra automatismen".

Et av diktene som jeg synes setter flere av de nevnte perspektivene opp mot hverandre, samtidig som det nettopp underliggjør, er diktet under:



riksveien ut til det nordlige Atlanterhavet
her står ingen Apollon-templer
ingen har sett metoper og triglyfer
under mønet av rekved

dette er ikke en dorisk hesjestaur
ikke en korintisk huggestabbe
dette er ikke et ornamentert skjold
men nattsola, Akilles, dette er en spiss knaus
men ingen obelisk

det som ser ut over havet
ligner et menneske, men ingen
mimetisk marmorstatue
lever aleine av torsk

her var ingen keisere
altså ingen gulvmosaikk, men klovestempla trebord

det som står lent mot fjøsveggen
er ikke ei lanse
med mindre du heter Don Quijote

det er et spett
med det bryter oldefar stein


Morten Wintervolds siste diktsamling har en mer uttalt samfunnskritikk i seg enn de tre forrige han har gitt ut. Vekstsamfunnet, forbrukersamfunnet og "framskrittet" blir blant annet sarkastisk behandlet i diktet som har fått tittelen "Kunsten å gå":


her setter du første fot
framfor andre fot

flytter vekta fra andre fot
til første fot
setter atter andre fot
fremfor første fot

det kalles fremskritt
i landet hvor nyrike analfabeter
bygger hytter med 17 toalett

finnes det nok skit
i et menneske
til 17 toalett

sjøl
sliter jeg daglig
med å fylle ett

Eneste nyttårsforsett

er at i 2010 skal det bli riktig mange timer med lesing i godstolen. Og kanskje litt blogging innimellom også.

Ha et riktig godt nyttår alle dere som har vært innom her i 2009!