En lys veranda

Ein frosen by som ventar på sola

2012-01-09T18:04:00.007+01:00

Undervurdert sport: Festivalhopping

2011-02-07T16:35:00.013+01:00

Festivaler har blitt et interessant fenomen, særlig i den nordlige landsdelen. For tjue år siden tror jeg det omtrent bare var Festspillene i Harstad ( nå kalt festspillene i nord-norge) som årlig samlet flere tusen mennesker. Folk kom til Harstad nest siste uka av juni for å få med seg konserter som omfattet både klassisk musikk, rock og jazz, og i tillegg kunne man få en passe dose av litteratur, film og billedkunst.

De siste årene har alle typer festivaler grodd frem, både i by og bygd. Festivalene finnes over hele landet, men Nord-Norge er den landsdelen som har flest festivaler pr. innbygger, og om sommeren kan man drive "festivalhopping" uten pause fra begynnelsen av juni til slutten av august. ( Litteraturfestivalen " Reine Ord" i Lofoten, festpillene i Nord Norge, Buktafestivalen, Riddu-Riddu-festivalen, Karlsøyfestivalen, Kalottspel, Heia-festivalen,Træna-festivalen, Hamsun-dagene, Døgvillfestivalen, bare for å nevne noen...) Deretter kan man puste ut et par-tre uker før man gjør seg klar for høstens festivaler ( Litteraturfestivalen Ordkalotten, elektronikafestivalen "Insomnia, Tromsø Internasjonale Jazzfestival m.fl.) før man igjen tar en etterlengtet pause foran den virkelig store festivalmåneden, som er januar. Da er det nemlig klart for to av festivalgigantene: Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen ( festival for kvalitetsmusikk dans). Ved inngangen av februar kan man igjen roe ned med den noe mindre " Iliosfestivalen"( festival for samtidsmusikk) i Harstad. Og slik kan man holde på mer eller mindre gjennom hele året. I mars i fjor ble det arrangert en utmerket litteraturfestival i Finnmark, men foreløpig ser dette ikke ut til å blir et årlig arrangement.

Hvilke behov er det egentlig disse festivalene dekker, utenom det selvsagte behovet for å få oppleve god kunst? Jeg er veldig glad i å være på festival selv, og jeg tror festivalene erstatter noe av det uformelle sosiale samværet som det var mye mer av i landsdelen for noen tiår siden, men som ikke er en like stor selvfølge i dag. Vi har blitt mer private, har ikke så tett familienettverk lenger, og bruker sosiale medier i større og større grad. Samvær har fått andre rammer, og gjerne svært regulerte rammer. Festivalsamvær er derimot noe annet. Vi oppsøker noe som interesserer oss sammen, deler nye opplevelser, treffer gamle kjente, treffer nye mennesker. Og i slike settinger dukker det gjerne opp både nye kreative ideer og nye samarbeidspartnere. Et annet moment ved noen festivaler, som f.eks Karlsøy-festivalen, er at ungdom og voksne som har flyttet fra stedet, kommer tilbake til øya for å være medarrangører. Festivalene får med andre ord folk til å føle en tilknytning til stedet selv om de har flyttet derfra.

Av de festivalene som skal være i år, ser jeg mest frem til Riddu-riddu-festivalen i Manndalen i Kåfjord. Der skal den samiske sangeren Sofia Jannok delta. ( Se tre bloggposter under) Men først skal jeg ha en fullstendig festivalfri vinter og vår. Skal man drive festivalhopping, må batteriene lades. Ha et godt festivalår!

PS! Anbefaling: Filosofifestivalen " På kanten" i Kragerø 1-5.juni. Tema: Kjærlighet.

Verden i 2010.

2010-07-31T08:22:00.004+02:00

http://www.dagbladet.no/a/12777165/

Sofia Jannok "Irene"

2010-07-13T19:26:00.000+02:00

Omdømmebygging, omdømmefokus

2010-07-08T09:30:00.003+02:00

og " konkurransedyktig identitet". Nå skal reklamekonsulenter og kommunikasjonsrådgivere pusse opp fasade-Tromsø. Kjenner jeg blir kvalm..

Framtidsvisjon for Nord-Norge?

2010-06-27T10:39:00.002+02:00

Refleksjon på en onsdag

2010-06-02T08:49:00.008+02:00

Jeg har vært i en del begravelser de siste årene. Fine seremonier. Slektninger, venner og kollegaer av den som er død, har holdt gripende taler. Alle de fine egenskapene har vært trukket frem, og det har vært fremhevet hvor mye den døde har betydd for menneskene rundt seg.

Slik må det være. Men jeg har under disse seremoniene også blitt sittende å tenke: Fikk den avdøde noengang høre disse ordene mens han eller hun levde? Fikk hun som døde etter et langt liv, der hun de siste tredve årene av yrkeslivet hadde vært uføretrygdet, høre at hun var et raust, omsorgsfullt, empatisk menneske som var svært viktig for omgivelsene sine. At hun var den som virkelig hadde tid til andre når de trengte det.

Det er en trøst for etterlatte å få høre fine taler om den de har vært glad i. Men det er også fint for den som ennå lever å få høre at " du betyr mye". Mange er flinke med taler og godord under fødselsdager, jubileer o.l, men langt fra alle mennesker får oppleve at noen holder en tale, eller sier noe pent om dem, i den type sammenhenger. Kanskje får de knapt høre det i hverdagen heller.

Da er det synd om begravelsen blir den eneste gangen godordene tas frem...

Om klassereisen

2010-05-30T21:31:00.007+02:00

"Og det er den klassereisandes evige erfaring: Du kjem aldri heilt fram til den nye plassen, til den nye sosiale og kulturelle klassen du utdanningsmessig, verdimessig og kunnskapsmessig tilhøyrer, men du kan heller aldri komme heilt heim igjen. Og det siste er det mest smertefulle. Å vera klassereisande er å leva sitt liv i spennet mellom det som var og det som er. Ein er eit menneske
i bevegelse, og slik sett eit moderne menneske, men ein lever livet sitt i eit slags eksil, bortanfrå det sjølvsagte som ein reiste frå, og aldri heilt framme ved det som er sjølvsagt for dei ein no er saman med."

( Lars Ove Seljestad, Klassekampen 29.mai)

Disse altfor mange ting jeg ville...

2010-05-28T07:31:00.004+02:00

Laget av kunstner Anne Berit Nedland, 2003.

Hamsunsenteret på Presteid

2010-05-19T07:15:00.010+02:00

Hamsunsenteret på Presteid åpnet 4.august 2009. Bygget er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl og har allerede vunnet en rekke presisjefylte arkitekturpriser. Da jeg var på Hamarøy sammen med andre litteraturstudenter for to uker siden, fikk vi sniktitte på utstillinga som åpnes 13.juni inni senteret, men vi fikk ikke lov til å fotografere den. Vi fikk derimot fotografere alt annet, og dette skjeve bygget ( vet ikke om jeg så en eneste rett vinkel) med sollys som ble reflektert og dannet geometriske mønstre på veggene, var en fascinerende opplevelse å bevege seg inni. Om du tar turen til Hamsun, så legg også inn et besøk til Tranøy ( og gjerne også Tranøy fyr) i samme slengen. På Tranøy finnes et utmerket galleri med blant annet malerier av Tor Arne Moen, og du vil også få oppleve utendørskunst som du garantert vil stoppe opp ved. Bilder fra Tranøy kommer etterhvert.

Gratulerer med dagen!

2010-05-01T16:39:00.005+02:00

Stor oppslutning om 1.mai-arrangementet i Tromsø i dag.

" Die Stille ist ein Geräusch"

2010-04-29T11:29:00.005+02:00

" Det føles som om landet har reist gjennom meg og vendt hjem igjen, mens jeg er blitt stående igjen, med armene langs siden. Bereist".

( Fra " Die Stille ist ein Geräusch. Eine Fahrt dusch Bosnien" av Juli Zeh )

Den yngste

2010-04-14T18:48:00.003+02:00

Anbefaler varmt Ingvill Solbergs siste diktsamling "Den Yngste".
Her er et dikt fra den:
----------------------
------------------

Min søster har store og sterke lunger, og kan være under
vann en hel dag hvis hun vil. Hun får så blå øyne og så
lys hud. Når vi spiser kvelds, forteller hun om vekstene
på bunnen og om fiskene og sjøstjernene. Når vi har
lagt oss, forteller hun om havmennene. Min søster vil
ned igjen i morgen, havmennene jager henne gjennom
vannet, de er helt ville. Min søster sier jeg må trene i
badekaret og i svømmehallen i flere måneder før jeg
kan bli med ned.

Det "virkelige" Norge.

2010-04-13T16:18:00.013+02:00

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3602811.ece

Jajamennsann...

Ettersom jeg bor i provins-Norge selv, får jeg bare si meg enig i at her er materialismen fraværende... Her kjenner ingen til griskhet, det er kun trofasthet, gjestfrihet og omsorg som gjelder...;-)
Og ikke minst: Kvinnene har evne og raushet til å stille seg i bakgrunnen...

Les om syv punkter som særmerker det "virkelige" Norge..

Sortsolsafari

2010-03-22T09:00:00.005+01:00

Et mineral vokser inni kroppen. Kiler seg fast
under høyre ribbeinsbue. Plansjen på legekontoret
minner om skoletida. Torsoen som naturfag-
læreren satte på kateteret. Innvollene var
festa på kroker, og et nyre dingla frem
og tilbake før det la seg til ro.

Gallesteiner kan være vakre. Jeg har sett foto
av ei samling steiner som var slipt
og polert. De som var kløyvd
hadde strålemønster i midten, og kjernen
hadde en mørk glød.

Hadde Kopernikus gallestein?
Kjente han den stikkende smerten
ved å være et sentrum?
Skylte han steinen og holdt den opp
mot lyset, og så han
fjellene langs måneranda da formørkinga kom?

Legen svarer at han aner ikke.
Han drar en meter papir ut av den store papirrullen og ber meg
om å legge meg på benken. Men Galilei, sier jeg, Galilei
var den første som så fjell og daler på månen?
Og jeg, sier legen, og plasserer to fingre over gallegangen, jeg
dytter stein hele dagen. Jeg narrer folk fra døden.
Trekk genseren høyere opp er du snill, det klirrer
av soler under ribbeinet ditt!

Mer litteraturfestival i nord

2010-03-12T12:15:00.011+01:00

Aggie Frost Peterson er klar som ny prosjektleder for litteraturfestivalen Ordkalotten i Tromsø, og Tomas Espedal har sagt ja til å komme. Mer om forfatterne som kommer etterhvert. Sett av uke 40 ( første uka av oktober) til festival i Tromsø.
Årets tittel: Karavane

Finnmark litteraturfestival

2010-03-12T09:13:00.019+01:00

Litteraturfestivalene gror frem. Nå har alle de tre fylkene i nord sin egen litteraturfestival, og ingenting er bedre enn det. Jeg kommer nettopp fra festival i Alta, og er full av inntrykk.
Det ble en litt amputert start. Flere av de som skulle delta på selve åpninga eller lese på åpningskvelden, ble forsinket på grunn av tett snøvær, så Niko Valkepää måtte stå for åpningseremonien alene, uten forfatteren Hege Siri og egne musikere. De satt nemlig i et fly som var omdirigert til Kiruna og i neste omgang til Lakselv..
Men Niko joiket gjennom det tette snøværet på Alta torg, og gjorde åpninga til en minnerik opplevelse for oss som var der. Senere i festivalen fikk jeg med meg følgende høydepunkter:
-------
-Kjartan Fløgstad i samtale med Hans Olav Brenner om boka " Grense Jakobselv" der Fløgstad kom inn på at humanistene var overraskende godt representert blant de som forvaltet nazismen under 2.verdenskrig, og at det store sivilisasjonsbruddet på langt nær er blitt så godt forklart som det burde.

- Nightspot ved Ingeborg Arvola og Frode Johansen Riopelle. Interessant samtale omkring natur og miljøperspektiv både i barnelitteraturen og voksenlitteraturen.-----
----
- Magnar Mikkelsen og Hege Siri som leste tekster som bl.a handlet om utbygginga av Altavassdraget i 1980, og opprøret omkring det
------
-Ellers skulle jeg gjerne ha fått med meg Øyvind Rimbereid på torsdag og Thomas Espedahl og Ann Jäderlund på fredag, men flybillettene var kjøpt og betalt, så det gikk jeg dessverre glipp av.
Thomas Espedahl ( som nettopp fikk kritikerprisen for boka " Imot kunsten"og er nominert til Nordisk Råds litteraturpris for samme bok) kommer forresten på litteraturfestivalen Ordkalotten i Tromsø første uka i oktober, så stikk innom Tromsø til høsten!

Sorrisniva, Alta

2010-03-12T08:45:00.010+01:00

To mil utafor Alta sentrum ( Sorrisniva) ligger et ishotell med 30 rom, brudesuite, bar og nydelige isskulpturer. Temperaturen inne er mellom fire og sju grader, og hoteller er åpent fra januar til og med april. Når mai kommer, renner det ut i Altaelva...Jeg var innom hotellet denne uka og ble imponert! Hadde jeg vært gifteklar, ville jeg valgt meg denne brudesuiten med myke reinskinn som liggeunderlag og dobbeltsoveposer som holder varmen ned til minus tretti grader. For en opplevelse det skulle ha vært..

Gratulerer med dagen!

2010-03-08T11:26:00.001+01:00

Knausgård om Hamsuns " Mysterier":

2010-02-26T08:57:00.006+01:00

" Byen, det er den gamle verden, de som bor der, har ingen vanskeligheter med tilhørighet eller meningsløshet, det er Nagels problemstillinger, og tilsynelatende uløselige, for i sitt forsøk på å unnslippe det like og stereotype massemennesket, slik det har vokst frem i den første moderniteten, unnslipper han samtidig det tilhørighetsskapende, og den friheten han da vinner, blir ikke brukt, kan ikke bli brukt til annet enn å søke mening. Og når den ikke finnes, siden mening og tilhørighet er to sider av samme sak, le av det hele, eller avslutte det."

"Mysterier" hører ikke med blant Hamsuns beste romaner; i forhold til " Sult", som kom ut to år tidligere, er den en åpenbar nedtur, og den når heller ikke høydene av Hamsuns senere verk: les " Paa gjengrodde stier" etter at du har lest " Mysterier", og du vil forhåpentligvis forstå hva jeg mener. Er det noe som preger "Mysterier", er det noe som skinner gjennom alle dens gester og innfall, er det forfatterens ønske om å vise hva han kan. Det er som om han er fylt av en vilje til storhet som romanen ikke klarer å absorbere, og derfor flyter over av. " Mysterier" er ikke skrivekunst, det er en demonstrasjon av skrivekunst. Skildringen av Nagel er ikke bare subtil, men demonstrativ subtil, hans sjeleliv er ikke bare beskrevet nyansert, men demonstrativt nyansert.

( Fra " Norsk litterær kanon", Cappelen 2008 )

Samtale, ganske kjapp.

2010-02-21T16:54:00.020+01:00

Dattera mi på ti år og venninna hennes rope i ytterdøra: " Vi går ut!!!"
-Kor dokker skal? spør eg.
-Vet ikke, vi skal bare ut å gå etter veien og være kul.
-Korsen gjør man når man går og e kul?
-Da gjør man ingenting, man bare går og e kul!
-Men eg har gått etter veien og gjort ingenting mange ganga. Da har eg jo vært kul uten at eg visste om det?
-*Fnis*. Du kan ikke være kul. Man må si sånn "seriøst" og sånn.
-Men det e vel ikke nåkka vanskelig. Det kan jo eg også si mens eg går tur?
-Åh, herregud, voksne KAN ikke være kul, mamma. I alle fall ikke de som e over tredve, hi hi. Og dessuten går man ikke TUR når man skal være kul.
Så smell det i ytterdøra og de to kule stikk avgårde.

Må se i vinduet etter dem når dem går langs veien. Mer ledig og sjølbevisst framtoning skal man leite lenge etter. En framtoning bare freidige tiåringa med nyerverva kompetanse på å være "kul" har. Her e (halv)lang livserfaring helt klart bare en ulempe. Seriøst.

Akkjasann.

Min februarby

2010-02-19T17:42:00.001+01:00

Et journalistisk arbeid det står respekt av.

2010-01-28T17:38:00.008+01:00

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/

Kanskje har journalisten som har skrevet dette latt seg inspirere av Kristoffers Schaus bok " På vegne av venner". Jeg vet ikke, for jeg har ikke lest boka selv, men vet at den handler om noe av det samme. Uansett var det en tankevekkende og viktig artikkel Bernt Jakob Oksnes hadde i Dagbladets Magasin på lørdag, der vi ble presentert for et stykke norsk virkelighet som ellers aldri får plass i mediebildet. Ensomhet er utvilsomt et av de største tabuene i dette landet.

Award

2010-01-18T18:46:00.017+01:00

Hyggelig å motta en bloggaward fra Liv
Jeg er nok ikke typen til å legge ut award på andres blogger ( får ikke helt til slikt ), men din fine bokblogg er linket, og her er
i alle fall sju fjærlette fakta om meg selv:

-Bygdedame som ikke kan unnvære byen.
---
-Har flere baller i lufta enn jern i ilden
---
-Er eier av en bulkete trombone
---
-Glemmer alltid igjen lånekortet på biblioteket
---
-Er lettrørt
---
-Er umulig å få kontakt med når (skrive)konsentrasjonen er dyp nok.

-Er sjeleglad jeg slipper å være gift med en forfatter.

Den litterære kentauren

2010-01-16T21:59:00.003+01:00

Litteraturprofessor Arne Melberg skriver om kritikernes famling i kjølvannet av Knausgårds " Min kamp". Når boka ikke fyller de litterære kriteriene for en roman, har ikke kritikerne begreper som er gode nok for å fange opp hvilken type litteratur dette er. Og dette gjelder sjangeroverskridende litteratur generelt:

"Kritikken henger fast i et litterært system som litteraturen har forlatt eller i det minste er i ferd med å forlate. Det gjelder ikke minst mitt område: Den akademiske kritikken. I likhet med Jørgen Lorentzen (Aftenposten 12. januar) mener jeg at vår oppgave burde være å tilføre den offentlige debatten begreper, verktøy og kritiske modeller. Men stilt overfor dagens litterære virkelighet har vi ikke noe bedre å komme med enn «blandingsformer» og «hybrider» – som om «rene» former skulle være mer naturlige enn blandede former." ( Arne Melberg, Aftenposten)

Les mer her:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3465924.ece

Fra Audun Mortensens debutsamling

2010-01-09T18:00:00.004+01:00

disse vil jeg gjerne treffe

193.157.233.82

208.773.188.16

184.549.294.02

993.235.932.85

784.663.992.95

729.992.419.14

109.285.511.10

775.002.100.32

714.746.233.77

958.092.939.05

husker ikke forrige gang jeg snakket med disse

98 14 77 13

90 13 95 73

41 42 02 44

69 88 21 09

69 88 20 58

92 45 62 93

45 69 93 74

22 39 29 48

47 12 12 52

( Fra: " alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det",
Flamme forlag 2009)

To dikt fra en av de beste diktsamlingene som kom ut i fjor.

2010-01-05T16:46:00.025+01:00

Morten Wintervolds diktsamling " Oldemor, du er med barn" ( Cappelen Forlag) har ei klar lokal forankring i nordnorsk miljø, men det er ikke en nostalgisk og stivnet nordnorsk sfære diktene beveger seg i. I diktene kommuniserer det nordlige landskapet med europeisk historie, med moderne amerikansk poesi, med Cervantes og Ekelöf, med pønk og motemagasiner.

Diktene søker høyt og lavt etter sammenlikningspunkter og brytninger mellom det lokale og universelle, mellom natur og kultur, mellom myter og virkelighet, og mellom fortid og nåtid. Tida og rommet oppheves, og i den grad Wintervold benytter seg av bilder, er det ut fra Viktor Sklovskijs motivasjon: " Hensikten med bildet er ikke å tilnærme dets betydning til vår forståelse, men å befri persepsjonen fra automatismen".

Et av diktene som jeg synes setter flere av de nevnte perspektivene opp mot hverandre, samtidig som det nettopp underliggjør, er diktet under:

riksveien ut til det nordlige Atlanterhavet
her står ingen Apollon-templer
ingen har sett metoper og triglyfer
under mønet av rekved

dette er ikke en dorisk hesjestaur
ikke en korintisk huggestabbe
dette er ikke et ornamentert skjold
men nattsola, Akilles, dette er en spiss knaus
men ingen obelisk

det som ser ut over havet
ligner et menneske, men ingen
mimetisk marmorstatue
lever aleine av torsk

her var ingen keisere
altså ingen gulvmosaikk, men klovestempla trebord

det som står lent mot fjøsveggen
er ikke ei lanse
med mindre du heter Don Quijote

det er et spett
med det bryter oldefar stein

Morten Wintervolds siste diktsamling har en mer uttalt samfunnskritikk i seg enn de tre forrige han har gitt ut. Vekstsamfunnet, forbrukersamfunnet og "framskrittet" blir blant annet sarkastisk behandlet i diktet som har fått tittelen "Kunsten å gå":

her setter du første fot
framfor andre fot

flytter vekta fra andre fot
til første fot
setter atter andre fot
fremfor første fot

det kalles fremskritt
i landet hvor nyrike analfabeter
bygger hytter med 17 toalett

finnes det nok skit
i et menneske
til 17 toalett

sjøl
sliter jeg daglig
med å fylle ett

Eneste nyttårsforsett

2010-01-02T10:42:00.003+01:00

er at i 2010 skal det bli riktig mange timer med lesing i godstolen. Og kanskje litt blogging innimellom også.

Ha et riktig godt nyttår alle dere som har vært innom her i 2009!

Hyvaa joulua

2009-12-24T09:21:00.003+01:00

Buorit Juovllat , Häid jõule ,Bonan Kristnaskon , Merry Christmas , Vrolijk Kerstfeest ,Gleðilig jól , Boas Festas, Joyeux Noël , Kala Christouyenna , Froehliche Weihnachten , Hristos se rodi , Glædelig Jul , Buone Feste Natalizie , Nadolig Llawen ,I'd Miilad Said Oua Sana Saida , God jul, Ilolaš Juovllat, Feliz Navidad , Craciun fericit!

Hva er fantastisk realisme?

2009-12-14T21:03:00.006+01:00

Hvad betyr et begrep som fantastisk realisme?
At der findest en realisme uden fantastik? At det fantastiske er noget,
der legges oven i virkeligheden? At ingen af delene - virkeligheden
og fantastikken -rummer begge dele på én gang?

Sagen er lige så enkel, som den er kompliceret: at skelne mellom
fantasi og realisme er det samme som at betragte krop og sjæl
som to forskjellige departementer. Fantasien og realismen er
tværtimot to sider av samme mønt. En realisme uden indbildningskraft
er flad, og en tankeflugt uden realisme bare et pip i den blå luft.

( Einar Már Gudmundsson, fra essaysamlinga " Nordisk fantasi" )

Jernbanepoetene leser på Tromsø Bibliotek

2009-12-02T15:51:00.007+01:00

Førstkommende fredag kl. 11.30 er det litterær matpakke på Tromsø bibliotek og da er det "Jernbanepoetene" som skal i ilden med dikt, noveller og utdrag fra romaner.

Siden denne gjengen startet med faste møter på Tromsø Jernbanestasjon i 2003, har det blitt ganske mange bokutgivelser.

------

Vi er ikke sponset av NSB. Med Tromsø Jernbanestasjon som arena, holdt vi til i finskekupéen i flere år. Nå er vår kupé dessverre blitt til et dansegulv, men Jernbanepoetene består. Nye arenaer, nye tekster.
-----
På bildet: Irene, Olava, Lene, Kjersti, Tove

***************************************

Olava Bidtnes: Kommer fra Stjørdal. Bodd mange år i Tromsø. Utgitt diktsamlinga napp Orkana forlag 2004.Representert i en rekke antologier.

Kjersti Kollbotn: Kommer fra Breim i Nordfjord, og bor nå i Tromsø. Debuterte med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god. Cappelen Damm 2009.

Irene Larsen: Bosatt på Kvaløya utenfor Tromsø.Har gitt ut diktsamlingene Anemonepust på Nordnorsk Forlag 2005 og Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten Aschehoug 2008. Fikk Blixprisen for Anemonepust i 2006.

Tove Myhre: Bor i Tromsø. Har gitt ut diktsamlinga Strupesong, 2004 og romanen Tivolireise, 2008, begge på Det Norske Samlaget.Fikk Blixprisen for Strupesong i 2005.

Lene E. Westerås: Bor i Tromsø. Debuterte i Cappelens Signaler i 2005. Utgitt skuespill for barn i antologien Sceneskrift på Margbok forlag. Debuterer med egen barnebok Vilja på handletur våren 2010 på samme forlag.

Vil ikke, vil ikke

2009-11-24T09:15:00.028+01:00

slippe taket i denne siste dagen med dempet belysning i gatene. Jeg vil gå gjennom parken ennå en gang, tråkke på hvitt løv og lytte til knasinga under føttene. Lese gylne plakater. Se solstrålene snike seg frem til klesstativene innerst på fortauet. Sitte på Helmersens og bla gjennom aviser mens høstdovne kropper flyter forbi vinduene og over fotgjengerfeltene.

---------

Senere skal jeg ta skyggen med meg. Og spasere langsomt inn i mørketida.

I hårknuten bor en dame ( Herta Müller)

2009-10-17T08:44:00.007+02:00

I fjærhuset bor en hane
i løvhuset en allé
en hare bor i fjellhuset
i vannsjøen en sjø
i hjørnehuset skyver patruljen
noen fra balkongen
ned over hyllebærtreet
så var det selvmord igjen
i papirhuset bor stillingstageren
i hårknuten bor en dame

( Fra diktsamlinga "Im haarknuten wohnt eine Dame", 2000, oversatt av Ingrid Storholmen og Gunnstein Bakke)

Fra "Passasje" ( Paal-Helge Haugen)

2009-10-10T18:48:00.003+02:00

DETTE ER DAGEN med dei døde i gatene. Ei gammal venn-
inne som snur seg og ser på deg, over skuldra, medan ho
står og ventar på trikken, ho har vore død i ti år, framleis
dei same brillene, det same blikket som alltid har sett tvers
gjennom deg og den same håplause alpelua i ein lang urør-
leg augneblink før ho trekker seg attende inn i andletet til
den som viste seg å vere ein annan og stig på trikken og
løyse billett.

( Passasje er bok III av Kvartett 2008 )

Og der ligger det....

2009-10-09T09:03:00.010+02:00

Og der ligger det. Havet. Ikke hvilket som helst hav. Verken det krympende Dødehavet, det frådende Atlanterhavet eller det sagnomsuste Stillehavet, men Middelhavet. Og ikke et hvilket som helst Middelhav, ikke turist-brosjyre-Middelahavet, det gamle såkalte azurblå, det som de bortskjemte betrakter som sitt eget svømmebasseng. Ikke poetmiddelhavet heller, der klisjeene nekter å synke til bunns. Men det Middelhavet som skifter fra blått til svart til skumhvitt på sekundet, det Middelhavet muslimene mente var skapt for stormer som straff for de kristnes korstog... ( Fra " Kretadøgn" av Tove Nilssen)

Legg høstferien til Tromsø og få med deg litteraturfestival

2009-09-03T22:08:00.014+02:00

Litteraturfestivalen " Ordkalotten" foregår i tidsrommet 30/ 9 - 4/10, og i år er temaet " Vold".

Her er noen av forfatterne som deltar:

Stig Sæterbakken, Brian Gordon Sinclair, Ingrid Storholmen, Eldrid Lunden, Jon Hellesnes, Pedro Carmona Alvarez , Juliana Spahr, Inger Elisabeth Hansen, Jan Roar leikvoll, Morten Wintervold, Sigbjørn Skåden, Gørhil Gabrielsen, Kjersti Kollbotn.

Mer informasjon om Ordkalotten vil du etterhvert finne her:
http://www.ordkalotten.no/

Nesten Vømmøl

2009-09-01T15:41:00.013+02:00

Taktfaste og muntre
"nabokjerringe " i et nedlagt bedehus på yjttersia a Kvaløya i helga.

Har ejnnda plaster på finger-
tuppan etter å ha spelt på sag.

De store eksistensielle spørsmålene

2009-08-21T18:36:00.003+02:00

Det er betryggende at diskusjonene omkring nyfeminismen dreier seg om de helt store eksistensielle temaene, som f.eks om feminister bruker sloggy-truser eller undertøy fra Victoria's secret:

http://www.dagbladet.no/2009/08/21/kultur/litteratur/feminisme/7756955/

TIU -oppholdsbok nord

2009-08-09T07:14:00.026+02:00

En av de mest særegne norske diktsamlinger ( eller diktsykluser) jeg har vært borti, må være Erling Kittelsens " TIU-oppholdsbok nord" fra 1983.

Lettbeinte Tiu , alltid i bevegelse; over landegrenser, inn og ut av myter, inn i erfaringer som nesten slår beina av han, ut igjen og videre - reiser på kryss og tvers over hele Norden og til Canada og Grønland.

Tiu drømte om å bli så rask
at ikke noe vingeløst kunne
ta han igjen - han trente i
ville og farlige gater og
opp uregjerlige fjellsider,
fire år med skolæret slitt,
fire år med sprukket såle -
åtte år er mer enn en fot
kan tåle, Tiu sakner av.

Tiu er søkende, nysgjerrig og rastløs. Det meste som skjer med han, virker utilsiktet. Han er ikke alltid rustet for det han møter, til tider er han hudløs, men han har også en evne til å legge rystende opplevelser bak seg, og til å ta for seg av det livet byr på. Han dveler ikke lenge, og han lodder ikke så dypt. Om han ikke evner det, eller ikke vil, er vanskelig å si. Tiu er ikke lett å bli klok på.

Tiu seilte til Færøyer
hva fikk han å gjøre der,
ingen havn som i Paddington,
men havsulens øyne lyste forbi,
hvem knasker lyset i seg,
er det Tiu denne gang,
kan han danse noe inn,
danse noe ut av sin tid,
terge støvet av nattbordet.

Språket i boka er en nytelse. Det er lettbeint som Tiu selv. Men under de lett streifende setningene ligger det på mange måter også en kritikk av den moderne vestlige verden. Omtrent midtveis i boka møter Tiu halvidianeren Miiro, og Tiu blir utfordret på hvem han er og hva han står for. Han har vanskelig for å finne fram til noe som er mulig å formulere, og han prøver å gi Miiro svar i form av brev.

Tiu ante et gløtt i gjerdet
bak sin venstre skulder,
men klarte ikke snu seg
og fortsetter pr.brev å si
alt dette utålelige for han sjøl
og Miiro som ble mer nysgjerrig,
du leter etter søppelsjakt
i båten, sa han, når du
kan kaste det overbord,
og det er greit alt dette du
vet, men hva kan du stå for?

Diktene er hele veien åpne, de konkluderer aldri, -og det er noe av det som er spennende ved denne samlinga. Tius bevegelse er heller ikke en bevegelse fra A til Å, der han til slutt ender med en innsikt og erfaring som han har opparbeidet seg. Tiu er ikke målrettet, og han blir nødvendigvis ikke så mye klokere av erfaringene. Han er en forvirret, sympatisk og lett naiv outsider i en moderne, uoversiktlig verden. Men han er åpen og ikke redd for det som er ukjent. Det er Tius styrke.

Da Tiu hadde gått
og gått på den brua
Ministrene innstendig insisterte
på ikke nådde fram,
satte han seg
litt for å hvile

Se opp for disse to poetene!

2009-08-04T13:58:00.018+02:00

Morten Wintervold og Sigbjørn Skåden kommer begge ut med diktsamlinger til høsten. Wintervold kommer med sin fjerde samling som har tittel " Oldemor, du er med barn". Sigbjørn Skåden ( som var nominert til Nordisk Råds litteraturpris for sin forrige diktsamling " Skomakerens sønn" ) kommer ut med ei samling jeg ennå ikke vet tittelen på, men som jeg har hørt utdrag fra både på samisk og norsk. Begge to ga smakebiter fra sine kommende utgivelser under festspillene i Nord- Norge i juni. Formmessig og innholdsmessig mye spennende å se fram til her!

Neigudbedre meg for et vær!

2009-08-02T21:30:00.005+02:00

Jeg tror værgudene må ha snudd kartet opp ned, for vi går inn i tredje uka med temperaturer over tjue grader i denne landsdelen.

-----

Jeg ser bare ungene når de innimellom stikker hodene over vannskorpa. Lungene er byttet ut med gjeller, og de har fått finner, skjellhud, svømmehud og etter ca. ti timers opphold i Nordishavet; gåsehud.

----

Til middag spiser vi baguetter med sand på, og

snart kan vi begynne å bygge sandslott innendørs også, for ingen orker å vaske golv når sola har gått ned om kvelden.

-----

Tenkte jeg skulle blogge litt om noen gode diktsamlinger jeg har lest i sommer, men neimen om jeg orker ennå. Men fra og med onsdag ser det ut til å bli kaldere ( rundt 19 grader), så da kan det hende jeg samler meg for å skrive om noen bøker/ forfattere som har gjort sterkt inntrykk.

I mellomtida: God sommer videre!

Riddu Riddu

2009-07-27T19:49:00.007+02:00

er en festival som virkelig har fortjent knutepunktstatusen den fikk i fjor. Jeg var der for første gang i år, og ble imponert over hvordan festivalen er blitt en arena for eksperimentelle uttrykk samtidig som den ivaretar den mer tradisjonelle, sjøsamiske kulturen

Høydepunktet var en forestilling av Åarjelsaemien Teatere og Ades dansestudio som sammen eksperimenterte friskt med samiske identitetssymboler og myter om samisk kulturell idenitet.

Og i år slo besøkstallene alle tidligere rekorder til tross for at det pissregnet i tre hele dager.

Riddu-Riddu har også eget festivalbibliotek, der det arrangeres både opplesninger og skrivekurs:
http://riddubibliotekarene.blogspot.com/2009/07/vel-overstatt-riddu-festivalbibliotek.html

Folk ( Torgeir Schjerven)

2009-07-07T10:09:00.006+02:00

Slike som Ulf. Uopphørlig
må Ulfemann leve
for å holde seg i Ulfelivet. Ung må Ulf være, ung

og uopphørlig. Lang tid må sjelen ta i slike. Utgått på dato
må Ulfemann være, for ikke å være ung
og dum. Utgått og uopphørlig fersk må Ulf være,

for ikke å være råtten. Han Ulf kan ikke avbryte Ulfemanns
uopphørlighet, ikke uten å gjøre slike uopphørligheter
som Ulfs tomme og evinnelige. Lang tid må sjelen ta i

uopphørlige Ulfer. Eter seg ferske
og konstant uopphørlige og utidsmessige
gjør slike som Ulfen, for å holde seg i Ulfepakka. Lang tid

må sjelen ta i Ulf, for å holde Ulf i Ulfeemballasjen
og bre om seg med den hermetiske Ulfegrimasen
og Ulfesøppelet fra alt slike fortærer.

Ulfs hjerne er bare en Ulfemarg i fjesknoken
som eter og søpler om seg med Ulf. Lang tid må sjelen ta
i slike. Og da blir Astrid med barn.

( Fra "Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk"
, Gyldendal 2006)

Før jeg rakk å snu meg

2009-06-29T13:04:00.024+02:00

----------------

---------------------

--------------------

var sommeren her.

Sval og livlig og ettertenksom.

-------------

Med forlagsseminar om skjønnlitteraturens oppgaver, som blant annet er å søke etter de menneskelige vilkårene som ikke er rasjonelle, men der savnet etter den virkelig overskridende litteraturen er stor.

Med festspill i Harstad, der temaet i år var "speiling"

og der hele byen speilet seg i en blikkstille Vågsfjord.

(Det er sommerferie, og da er det lov å ta i bruk klisjeene!)

Og med opplesningskveld på Skjervøy

der vi var fire forfattere fra Nord Troms som var samlet.

Jeg trenger denne vekslinga mellom by og bygd om sommeren. Ha ett bein på hvert sted. Sitte rundt et kaffebord og lytte til gode historiefortellere fra Nord-Troms. Nyte dialekten. Men også

være der det myldrer av folk. Samle inntrykk som jeg kan bearbeide på mitt eget lille kafeloft i Tromsø når det blir høst igjen.

---

Hilde Katrine Eriksen, prosjektleder for litteraturfestivalen Ordkalotten, har forresten fått ny, fin blogg. Stikk gjerne innom og les om hennes festivalinntrykk fra Lillehammer: http://hildekatblogg.spaces.live.com/

Og ta også en kikk innom Poetrytube: http://poetrytube.blogspot.com/

Styggvakre Finnmark

2009-06-04T17:19:00.022+02:00

Mens nesten hele verden var på litteraturfestival på Lillehammer , var jeg på rundreise i nabofylket. En kontrastfylt opplevelse, med alt fra liten storm vest for Nordkapp til en blikkstille Varangerfjord.

Finnmark er et styggvakkert fylke. Sjuskete på en sjarmerende måte, en blanding av det maskuline og feminine, av utsøkthet og dårlig smak.

----------

Berlevågs fantastiske molo fikk jeg dessverre ikke fotografert, fordi det var for mye vind til at hurtigruta fikk lagt til kai, men her er i alle fall foto av melankolske russetrålere, Vardøs friske satsing på utendørskunst ( nederst), Snøhvit-anlegget, en doven turist m.m.

----------

Vardø vartet faktisk opp med tjue varmegrader og ( nesten ) vindstille den timen vi var innom. Det vil byen aldri bli glemt for!

Sigarselger Clinton

2009-05-17T20:36:00.008+02:00

Mai vi har, lys og klar. Og i dag dukket selveste Bill Clinton opp i 17.mai-toget i Storgata.

Fint sagt

2009-03-30T09:14:00.003+02:00

"Døgnet har tolv timer natt og tolv timer dag. Vi insisterer på at det bare er dag. Men det dypest sett menneskelige fellesskapet ligger i det vi ikke får til. Det er i våre skavanker vi kan møtes."

( Utdrag fra intervju med Anders Rogg, Dagbladet, lørdag)

Haiku

2009-03-28T19:45:00.011+01:00

Når allting stemmer
som i eventyrene
blir noen til stein

( Elev, 8.klasse)

Etter at jeg var i en 8.klasse og hadde haiku-verksted i februar, hadde klassen jobba videre, og i går fikk jeg tilsendt dette eventyr-haikuet på mail. Synes det var så originalt og snedig at jeg ble inspirert til å lete frem fotos.

På kvinnedagen: Hannah Arendt

2009-03-08T10:47:00.009+01:00

..Å møte den andres ord med taushet er en av menneskets verste straffereaksjoner..

Filosofen Hannah Arendt ( 1905-1975) var opptatt av politisk handling og makt, og at maktens vesen ligger i selve tyngden av å handle i fellesskap. Hun ville restaurere politikken som en meningsgivende sfære for mennesket.

Arendt så det moderne, liberale begrep om frihet som en flukt, eller snarere som noe utilstrekkelig eller skrint. Frihet for henne betydde ikke " fri fart for frie mennesker". Frihet er det aktive åndslivet blant andre, blant de mange stemmene i polis. Tankene er først frie så lenge vi klarer å holde dialogen med de andre gående.

Utgangspunktet for Arendts maktbegrep er at vi har dynamsike krefter i oss på godt og vondt. Hvis de skal gå i en god retning, trenger vi å bringe tanke og ettertanke til vår energi, noe som krever aktiv samhandling med andre.

Uten samtale om oppfatninger vil vi heller ikke se klart eller forstå konsekvensene av oppfatningene og dermed heller ikke ha noen ( egentlig) frihet. Å møte den andres ord med taushet er en av menneskets verste straffereaksjoner; bios politikos er samtalende livsvesener som trenger å ta del i hverandres tanker gjennom språket.

Mer om Hannah Arendt her: http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=36337

Hamsuns holdninger

2009-02-22T10:11:00.017+01:00

Alle vet at Hamsun var nazist. Det er verken mulig eller ønskelig å bortforklare. Og det er viktig at det ikke blir glemt.

Men enkelte mener derfor det er moralsk riktig å la være å markere at det er 150 år siden Hamsun ble født, og at de neste generasjonene nærmest bør bli fritatt fra å få kjennskap til hans tekster. Som lektoren på denne videregående skolen i Tromsø, som spør:

Hvordan skal så norsklæreren kunne bruke Hamsuns tekster når hun kjenner hans fascisme? En slik bruk kan bare få et skinn av anstendighet dersom hun fortrenger det moralsk uakseptable i verket. Dette innebærer nødvendigvis at Hamsun-verkets underbevissthet tillates å nedkjempe hennes bevissthet, hvilket er en lesningsstrategi som Roland Barthes betegner som en besvimelse i rette øyeblikk

http://gaare.blogspot.com/

Og hva vet vi egentlig om andre forfatteres ideologiske syn?
Jeg anbefaler denne kronikken, som stod i Nordlys 19.februar:

http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article4137541.ece

"Gud hadde stukket sin finger ned i mit nervenet"

2009-02-19T21:43:00.031+01:00

Første gang jeg leste Knut Hamsuns "Sult" kom jeg ingen vei med boka. Ti år etterpå prøvde jeg på nytt, og denne gangen kom jeg meg ikke ut av den. "Sult" er og blir en av de beste bøkene jeg noensinne har lest.

Sult er smertefull, opprørsk, språkkritisk, og ikke minst svært humoristisk. Den ble regnet som den første modernistiske romanen i Norge, og virker forbausende nyskapende selv når man leser den i 2009.

---

En av de aller beste og mest infame scenene i boka er der jeg-personen ser sin egen lidelse som et bevis på at Gud har glemt han, og går til angrep på religionen med religiøse stilmidler:

-------

...Gud hadde stukket sin finger ned i mit nervenet og lempelig, ganske løselig brakt litt uorden i tråderne. Og Gud hadde trukket sin finger tilbake og se, det var trevler og fine rottråder på mine nervers tråder. Og det var et åpent hul etter hans finger som var Guds finger, og sår i min hjerne etter hans fingers vei..

-----

Et annet avsnitt i boka viser hvordan hovedpersonen nyter makta over språket. Idet han kommer forbi ei kjerre med poteter, finner han på å sverge at det er kålhoder og ikke poteter som ligger i vogna:

----

...Og jeg ser at det er Poteter i den kærre, men af raseri, af Halsstarrighed, finder jeg paa at sige, at det slet ikke var Poteter, det var Kaalhoveder, og jeg bandte grusomt paa, at det var kaalhoveder....Jeg berused meg i denne mageløse Synd, jeg rakte mine tre Fingre ivejret og svor med dirrende Læber i Faderens, Sønnen og den Helligaands navn, at det var Kaalhoveder..

-----

Den fandenivolske, maniske og forvirrede jeg-personen ser av og til seg selv som en Messias der han vandrer omkring:

...Hvor det var en Glæde at gaa omkring og gøre gode Gærninger...

--------

Og et sted er han nærmest en formanende pastor som holder moralpreken for en kvinne han møter. Prekenen avslutter med:

-----

...Gå hen og synd ikke mer!

Ny blogg, ny bok

2009-02-17T15:41:00.005+01:00

Anita Arildsdatter Pedersen har fått ny blogg, og er straks klar med ny bok også:

Tittel: "Snør det utenfor vinduet ditt også?" ( Wigestrand Forlag )

Mer om det her: http://pedersen.eu.pn/

Gratulerer ( litt på forhånd) med bok, Anita!

Lår finnes. Lunger finnes

2009-02-15T10:13:00.014+01:00

Og Hjerte og Himmel og Puls

*

Og Melkesyre.

Bildet under er tatt fra Rødtinden på Kvaløya i går.
Vinterværet i Tromsø er upåklagelig for øyeblikket.

"Billettmrk. Rødvin og peiskos"

2009-02-10T12:57:00.020+01:00

Kramphold på rødvinen og glem peiskosen!

-----

Dagbladet hadde i dag nytt risiko-oppslag ( det må være minst to dager siden sist) og siste forskning viser altså at du risikerer å få kreft dersom du fyrer med ved.

-----------

Jeg vokste opp i et hus der det ble fyrt med både ved og kull ( både for folk og kråker), der begge foreldrene mine røykte inne, der det var rødt kjøtt til middag minst fire dager i uka og feite sauser annenhver dag, og alle stedets ungdommer lærte seg å drikke kokekaffe før de var ferdig med ungdomsskolen. I tillegg har jeg selv røykt i ti år ( og smugrøykt i tre år til før jeg sluttet helt) , jeg har helt sikkert trimmet altfor lite opp gjennom livet, og har riktignok kjøpt inn både tran og piller med omega 3, men har aldri husket å ta noen av delene.

-------

Er fullt klar over at jeg har vokst opp i et risiko-hjem i en risiko-utkant av landet og periodevis levd et risiko-liv, men å sitte foran peisen og slappe av, har jeg sett på som rimelig risikofritt ettersom jeg både har brannslokningsapparat, røykvarslere og brannteppe i huset.

---------

Hva gjør man nå da? Når det er tolv-femten kuldegrader ute, varmovnen står på fullt, og det likevel er iskaldt i huset?

--------

Løsning: Fyrer med Dagbladet!

Jorma Puranen

2009-02-08T16:57:00.015+01:00

Perspektivet museum i Tromsø åpnet under Samisk uke ei utstilling som jeg vil anbefale på det varmeste. Det er ei billedutstilling av den finske kunstneren Jorma Puranen.

---------------

Våren 1988 besøkte Puranen forfatteren Nils Aslak Valkepää, og han fikk se en serie sort-hvitt-portretter som Valkepää hadde benyttet i boka " Solen, min far ". ( Boka fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1991.) Bildene kom fra et fransk museum. I Paris fant Puranen ut at bildene var tatt i 1884 under prins Roland Bonapartes ekspedisjon til Lappland, og av en fotograf ved navn G. Roche. Puranen refotograferte disse portrettene, og bildene ble satt opp i samme landskap som de opprinnelig var tatt i. Deretter ble disse installasjonene igjen fotografert.

------------

Vakkert. Tankevekkende. Poetisk.

Lærervikaren

2009-02-02T19:52:00.031+01:00

Det finnes bemerkelsesverdig mange lærervikarer i norsk skjønnlitteratur for tida. Hva nå det måtte komme av. Under kan dere lese tre utdrag fra bøker som kom ut i 2008. I tillegg har jeg en lærervikar med i min egen diktsamling fra fjoråret.

****************

-Dette er Ove Kvamme, vikaren!
Ragnhild er ei slik ei som tek på folk. Ho har varme,
små hender. Ho held den eine handa mi, og med den
andre skyv ho meg svakt i ryggen. På den måten flyttar
ho meg rundt som ei buktalardokke. Slik styrer ho altså
denne skulen. Med mjuke, faste hender. Eg må handhelsa
på alle. Eg er ikkje nokon handhelsemann. Det er ein
uskikk å utveksla bakterier med folk på denne måten.

( Fra Jens K.Styve: "Eg, Ove Kvamme", Cappelen Damm)

-Ingunn, seier Sveinung att, som om han vil sutte på
namnet, held det i munnen slik, lener seg bakover i stolen
og legg føtene over kvarandre ved siden av bordbeinet,
-fekk eit års vikariat i musikk på Indalsvik ungdoms-
skule. Kom reisande med bussen frå Bergen kvar dag.
Kjempedyktig jente! Ingunn spelar seks instrument, seier
han stolt liksom, - altså slik skikkelig. Ho var ein nokså
fersk lærar da ho kom, og eg hjelpte henne litt i gang. Ja,
berre viste ho rundt på skulen og slik, kvar ho kunne
finne alt, korleis kopimaskina verkar og slike ting, ...

( Fra Reidun Elise Foldøy: "Ein stad å møtast", Aschehoug)

...Tilbake som vikar i det gamle klasserommet, skal ha
ein femteklasse i engelsk og det burde gå greitt. Eg har
fått ein detaljert plan frå læraren, ein oskegrå type eg
ikkje har noko minne om, og eg skriv gloser på tavla, får
eit par av elevane til å lese opp replikkane til ein tekst, eit
slags skodespel, det handlar om ein katt som sit fast i eit
tre, banalt og solskinsaktig, slik eg hugsar det frå bøkene
på barneskolen.

( Fra Rune H. Hjemås: " Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd", Samlaget)

Å iscenesette seg selv

2009-01-28T13:47:00.037+01:00

Fin "litteraten-kveld" med Carl Frode Tiller i Tromsø går.

Tiller ble intervjuet av Morten Wintervold, og jeg merker meg at Wintervolds intervjuer ofte åpner for en langsom, og til tider famlende og søkende, refleksjon. Dette skjerper meg som lytter. Samtalene blir noe mer enn flinke, velregisserte stunt.

Tiller snakket om hvordan han skaper sine litterære karakterer. De fleste karakterene hans har ei oppfatning av seg selv som ikke blir bekreftet av omgivelsene, og de mangler ofte makt og innflytelse over sine egne liv. Dette knytter han også opp mot klassereisen, som er et gjennomgangstema i bøkene. Måten karakterene iscenesetter seg selv på, forteller mye om den kulturen de kommer fra, - en kultur de kanskje ikke vil bli identifisert med. Og forsøkene på å få språket til å bryte gjennom spenninger og barrierer, og forene de menneskene som søker mot hverandre, lykkes sjelden. I stedet for å bli hovedpersoner i sine egne liv, ender karakterene opp som bipersoner - i evig kamp for å få bekreftet seg selv.

________

Også interessant å lytte til Tiller når han fortalte hvordan intervjuer han har gjort med tjue sagbruksarbeidere ( tidligere mastergradsoppgave) har dannet grunnlag for alle tre bøkene. Det ble for han en studie i hvordan mennesker opplever seg selv og forsøker å kommunisere dette til omverdenen. Og om hvordan man enten tviholder på den man vil være, eller forsøker å endre seg, når kartet ikke stemmer med terrenget.

Fra " Forførerens dagbok" av Søren Kierkegaard:

2009-01-24T11:41:00.008+01:00

...Jeg møter henne nok en gang til her i livet, jeg vil nok kjenne henne igjen, og hun kanskje også meg, mitt sideblikk glemmer man ikke så lett. Når jeg så er blitt overrasket ved å treffe henne i uventede omgivelser, da kommer turen til henne. Hvis hun ikke gjenkjenner meg, hvis hennes blikk ikke straks overbeviser meg om det, så får jeg nok en mulighet til å se henne fra siden, og da kan jeg love at hun vil erindre situasjonen. Ingen utålmodighet, ingen griskhet, alt skal nytes i langsomme drag; hun er utsett, hun vil sikkert bli innhentet...

Etter Kåre Willochs utspill

2009-01-16T20:53:00.011+01:00

"Rasisme og antisemittisme bidrar til å forsøple samfunnet vårt. Vi har alle ansvar for å argumentere mot slike holdninger, og for å sørge for at disse holdningene ikke utvikler seg. Men skal vi lykkes med å bekjempe antisemittisme, må vi være presise i hva som er antisemittisme."

Utdrag fra innlegg på Gunn Karin Gjuls blogg. Les mer her:

http://gunnkaringjul.blogspot.com/

Eg møtte deg på vegen

2009-01-15T13:54:00.022+01:00

E
Vi slo følgje eit stykke
du hadde skadd ei hand
arbeidsuhell, lite å snakke om
eigentleg
så vi snakka om veret
om ein felles kjenning
ingen hadde sett på ei stund
-----
berre restar av den gule linja
syntest på asfalten
det låg ei raud stripe i horisonten
og på eit tidspunkt
eg kan ikkje heilt huske når
ana eg at tonen du brukte
verka så underleg
lett.
-------------

( Frå mi eiga debutsamling " Anemonepust" )

Tre dikt av Tor Ulven

2009-01-12T10:02:00.005+01:00

Vi nedstammer fra
steinene

og vender tilbake
til dem.

En åpen runding, som
bekkenets. Et skrik
slår buen mellom
morgen og kveld.

I noen steiner
kan du, når solen står
lavt, se
rester
av de dødes smil.

*

Om du var steinens ytterste
forvandling

og røpet litt
av dens
ruhet

i stemmen?

*

Jeg sparket borti det, øret
av stein. Det lå bortvendt
og lyttet

etter halleluja-korene
vi aldri klarer
å grave fram, selv

med fingerspråket. Ja
vi trenger jo et øre.

Dette
skal være vårt ytterste
i skogen.

Også til vinteren, glemt
under skisporene.

Tida nærmer seg

2009-01-11T17:23:00.009+01:00

Forlater læreryrket for ei stund nå, og starter i neste uke på bachelorprogrammet i

språk og litteratur. Dette blir noe av lesestoffet fremover:

( Emne: " Når litteraturen peker mot nord ")

Primærlitteratur:
1. Mary Woolstonecraft: Letters Written during a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark
2. Mary Shelley: Frankenstein
3. Hamsun: Pan
4. Fedor Abramov: Two Winters and Three Summers
5. Ailo Gaup: Natten Mellom Dagen
6. Christoph Ransmayer: The terrors of Ice and Darkness
7. Hans Anthon Lynge: Lige før det komme skib
8. Petter Høeg: Frøken Smillas fornemmelse for snø

Sekundærlitteratur:
1. Edmund Burke: A Philsophical Enquiry into the Origin of our Ideas of the Sublime and Beautiful
2. Immanuel Kant: Kritikk av dømmekraften
3. Jean Francois Lyotard: Om det sublime
4. Mikhail Bakhtin: "Forms of Time and the Chronotope in the Novel"
5. Utvalgte artikler.

---------

( Foto: Fra utstillinga " Nätter av ljus, dagar av mörker", Tromsø museum.)

Den endeløse mammaen

2009-01-10T08:43:00.014+01:00

Har fått lov til å legge ut følgende lille brev som lå på kjøkkenbordet da jeg kom hjem en kveld. Det er skrevet av minstedattera: " HEI IRENE. Du er så endeløs snill at det ikke går ann å bli snillerre. HÅPER AT DU LEVER ENDE LØS UTEN AT DU BLIR ELDRE ENN DUER VERDENS SNILLESTE MAMMA
10 000KLEMERFRAHILDE."

Nederst var det tegnet en katt og en kanin som begge var innpakket i hjerter + en hjertenisse.
( Jeg stusset et øyeblikk på dødningehodet øverst i venstre hjørne, men har ikke tillagt det noen symbolsk betydning. Satser på at det mest er ment som pynt...)

Den ende-løse mammaen ble selvsagt veldig glad ( og ikke så lite rørt heller) da hun oppdaget brevet.

Fredsmobilisering i Tromsø

2009-01-08T21:48:00.017+01:00

Det var stappfullt av barn og voksne foran domkirka i Tromsø i ettermiddag, og hele markeringa foregikk stille og rolig.
Les mer om markeringa her:

http://www.itromso.no/nyheter/article215548.ece
http://www.nordlys.no/nyheter/article4036706.ece

Fredsmarkering: Stopp krigen på Gazastripa

2009-01-06T15:25:00.009+01:00

Massemønstring for fred: Våpenhvile nå!

Alle oppfordres til å slutte opp om en bred og tverrpolitisk og nasjonal fredsmobilisering førstkommende torsdag kl. 19:00. Det arrangeres fakkeltog i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. I Tromsø vil vi samles foran Domkirka torsdag 8. jan kl. 19:00 til en fredsmarkering med flere spennende appellanter Dette er et samarbeidsprosjekt mellom alle de store humanitære organisasjonene, idretts-Norge, kirkesamfunn, interesseorganisasjoner, privatpersoner og alle andre som ønsker å vise sin støtte for krigens ofre i Gaza og Israel. Dette er en samlet og bred markering med håp om våpenhvile, humanitær tilgang til krigsområdene, og en ikke-militær løsning på konflikten.

(Mottatt på mail fra Amnesty International Norge, avdeling nord, i dag)

Halterim til glede og forargelse

2009-01-05T13:12:00.017+01:00

Etter opprydding i ei skuff fant jeg utskrift fra et innlegg på Dagbladets diktkammer for en del år siden. Vedkommende som hadde sendt inn, hadde laget en leksjon om halterimet, og funnet frem noen gode eksempler. Et av de vanligste halterimformene, er lurendreieren : En apostrof og vekk med'n. Som her:

TERNINGKASTET

Det var ikke fritt
Rimene haltet litt
Så da han fikk terningkast tre
Gråt han av gledé
_____

En annen halterimform som krever at man er observant, sees i eksemplet under. Her kan man forledes til å tro at sisteordet kanskje skrives slik det gjør, fordi det benyttes et målføre som mange ikke behersker til fulle. Dermed oppdager man nødvendigvis ikke at det er et halterim man har med å gjøre:

VEGETERIANERA

Ho hadde inga
følelser
verken for kjøtt eller
pølelser
--------

I andre halterim-dikt kan stikkordet være trykket. Les og nyt:

Å HEI Å HI, Å TILERITI ( lita vårvise)

Jeg var Ni-elsen
som satt inne
med min kvinne
så i taket og fortvi-elsen

jeg er Ni-elsen
er i rute
sitter ute
nyter sola gjennom pi-elsen

( Bøy i knærne ved hvert halterim)

Nyttårs-sjefene

2009-01-01T20:52:00.024+01:00

-----------

_________---------------

---------- ---------
Nyttårsfakkeltoget ender alltid på snuplassen øverst i veien vår. Der har de samme to damene stått klar de siste tjue åra med en dampende gløggkjele med masse mandler og rosiner oppi. Og med humor og gode replikker attåt. Ingen storm har hittil stoppet disse to. Kommer det ei vindrosse, legger de seg bare langflate i lufta mens de holder seg fast i handtakene på gløgg-gryta. De blåser ikke avgårde, de to damene her. Niks.

God nyttårsfeiring, Jagland og Gahr Støre

2008-12-30T23:58:00.010+01:00

Mandag krevde nestleder i SV, Audun Lysbakken, at Norge trekker hjem sin ambassadør i Israel i protest mot de israelske bombeangrepene mot Gaza.
Gahr Støre mener at slike symbolhandlinger ikke vil hjelpe og Jagland kommer med ei standardformulering om at ensidig markering fra norsk side ikke fører frem.

I mellomtida bombes flere sivile med direkte støtte fra USA og indirekte støtte fra landene som velger å avvente med å reagere. Et foreldrepar mistet nettopp fem av sine åtte barn i bombeangrepene. Familien hadde ingenting med konfliktene å gjøre.

God nyttårsfeiring, Jagland og Gahr Støre. Håper at smellene fra champagnekorkene ikke vil distrahere dere.

Siri M. Kvamme: Vinterhjerte

2008-12-28T22:17:00.020+01:00

Har kviet meg for å lese denne romanen selv om den har vært veldig kritikerrost. Det var noe med tittelen ( vinterhjerte), bildet på omslaget ( sprukne lepper og iskrystaller) og noen linjer av baksideteksten (...Liv og Endre bur på ei vintervakker øy i Nord-Noreg...) som etter min smak ble i overkant vakkervondt og symbolsk.
_________
Så lånte jeg den likevel da jeg var innom biblioteket før jul, og det endte med at jeg leste hele boka i ett strekk i dag. En sterkere skildring av sorg og av samspillet mellom mennesker som er berørt av en tragedie, er det lenge siden jeg har lest. Makt(u)balanse, synliggjøring/ usynliggjøring, lengsel etter å bli akseptert og forstått; alt dette er skildret fintfølende, rått og poetisk.
-----------
Andre gjøremål har fått ligge i dag.

God jul!

2008-12-23T11:15:00.013+01:00

Nå er det jul, for i dag har postbudet sluppet julekort fra tantene mine nedi postkassen. De har skrevet god jul og godt nyttår med sirlig løkkeskrift, slik de har gjort i alle år siden jeg fikk egen adresse, og det er snart femogtjue år siden.

___________

Lenge leve tantene. Disse omtenksomme damene som sørger for at familiebånd ikke ryker fullstendig.

******************

Torunn Torgersrud har forresten fått bloggen sin opp å gå igjen. Anbefaler et besøk. Her er det mye godt lesestoff å finne. Og banker du på, kan det hende det står noen i dørgløtten: http://dorglotten.blogspot.com/-----

Ha ei riktig god jul, og takk for alle kommentarer og kreative tapas-dikt som er lagt igjen her! Vi sees!

luftost og ørekyr

2008-12-22T19:57:00.028+01:00

Avkommet spiller scrabble. Det krever at det både er diplomater og fredsmeglere tilstede i huset. Den nest yngste påstår hardnakket at luftost er et ord, og har ikke tenkt å gi seg med det første: "Æ kan vise dokker ka luftost e, vesst æ får en ost og en tråd!"
------------
Den yngste prøver seg med øreku, rfugl, båtr og luresei. De tre siste blir blankt avvist av motparten, men det første godkjennes under tvil. Siden ei ku har ører, må man kunne si at øreku er et ord.

Et ord det imidlertid ikke hersker noen tvil om, er ordet bersj. Det blir godkjent med en gang. Nå er det diplomatene som kommer med innvendinger, men det blir overhørt, for her er det full enighet. Det blir dobbelt bokstavpoeng til den yngste for j-en, og i neste omgang tredobbelt ordpoeng til nest yngste, når ordet parrdans kan kobles loddrett på. Sju bokstaver ut og full poengpott.
------------
Diplomatene holder munn. De ser en sjanse til å kunne trekke seg tilbake og puste ut et øyeblikk.

Det litterære tidsskriftet

2008-12-20T23:05:00.014+01:00

er i salg igjen.

I redaksjonen:
Lene E. Westerås
Morten Wintervold
AnneLill B. Flaamo
Susanna Happonen
Ingvild Holvik
Sigbjørn Skåden
Thomas Lundbo (layout)
---------------------------------------------------------------------------------
Sjekk her: http://www.kuiper.no/
Og her: http://wintervold.blogspot.com/

I går

2008-12-17T10:41:00.018+01:00

Jeg ble veldig glad og ydmyk over det som stod om " Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten" i VG i går. Den ble i VG valgt ut som en av årets beste diktsamlinger av Arne Hugo Stølan, som tidligere har anmeldt boka. Begrunnelsen i går var:

" Hverdagshendelser, små ting i et klasserom, tilsynelatende trivielle forhold i en kystkommune nordpå lades med mening og settes inn i de helt store sammenhengene. Imponerende, gjennomlevd poesi."

*
Det har vært uhyre interessant å se hvor ulike de anmeldelsene som er kommet, har vært. De har vektlagt vidt forskjellige ting ved boka, alt etter litterært ståsted. Det kan sikkert ennå komme kritiske anmeldere på banen. Men jeg tar denne med meg inn i førjulstida, og særlig betegnelsen " gjennomlevd poesi". Takk Stølan!

Fastlegen og Per Petterson

2008-12-16T14:43:00.023+01:00

Fastlegen har lest et intervju med Per Petterson. Han humrer mens han fjerner et glassbrott som sitter langt inni foten min: "Du, han
virke litt sær han der Per Petterson. Han går ut i skrivestua klokka seks om morran og sitt der heile dagen. Av og til skriv han bare ei einaste linje i løpet av dagen." Jeg svarer at jeg tror det er akkurat slik de fleste som skriver har det. "Ha, ha. Javel, ja. Men det virke litt sært."

Når han er ferdig med å ta ut glassbrottet, skal han skrive rapport. Fingrene raser avgårde på tastaturet, og det ser ut til å bli ei lang avhandling. "Du skriv mye om det her glassbrottet?" antyder jeg. "Ja, og ser du kor rask æ e", får jeg til svar. "Æ e mye raskare enn han Per Petterson, det må du bare innrømme, Irene?" Så tilføyer han flirende : "Men så kan æ jo ikke garantere førr den litterære kvaliteten heller".

Hyggelig legebesøk. Men det gjør f.....så ondt å få bedøvelse under foten.

Månen og Mehren

2008-12-15T18:26:00.018+01:00

Månen har vært så klar og vakker i det siste. Den inspirerte meg til å fotografere i morges. Og til å finne frem dette diktet av Stein Mehren. ( Fra diktsamlinga " Imperiet lukker seg", Aschehoug 2004 )

KVINNER SOM ELSKER

-----------

Kvinner som elsker kan se så bleke ut

som om månen har hatt dem før oss

Og gudene vet hva den har gjort med dem

der de lukker øynene og suser frem over

avstander. Det blikk de har for oss menn

er klarsynt, på grensen til det praktiske

Elskende kvinner, selv alltid beskrevet

ved andres lengsler og savn.....Det er ikke

lykkelige de gjør oss. Men virkelige

Julegate

2008-12-14T20:40:00.026+01:00

Er møkklei av hjerter, engler, glitter, julekor og harmoni. For ikke å snakke om plastnisser som står og hilser og nikker med koordinerte bevegelser straks du går inn ei butikkdør. Har derfor lyst til å omfavne ei desembergate som denne.
------------------
Den kan jeg føle meg hjemme i.
------------------------

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

2008-12-11T22:33:00.015+01:00

Mitt eldste barn, som går siste året på videregående, fikk i oppgave å analysere følgende dikt av Jens Bjørneboe på norsktentamen. Det setter jeg pris på. Det er et dikt som alltid vil være aktuelt. Både for menn og kvinner som vil frem..

I. Det første bud er ganske lett.

De som er flest, har alltid rett.

--------------------------------
II. Tenk alltid på hva folk vil si.

Og ta den sterkestes parti

------------------
III. Og tviler du, så hold deg taus

til du ser hvem som får applaus.

-------------
IV. Tenk nøye ut hva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.

---------------
V. Følg ingen altfor høye krav.

Men si, hva du har fordel av.

---------------
VI. Si alle hva de gjerne hører.

Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød,

mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII: Gå aldri oppreist. Snik deg frem.

Og gjør deg varm i alle hjem.

-----------
VIII. Husk: Ingen mann kan roses nok

Slik bygger man en venneflokk

(Og i et brødre-paradis

har du den beste livspolis)

---------
IX. Av sladder husker du hvert ord

til bruk i neste sjefskontor---

(Men ingen taktfull sjef forteller

et ord til ham som ryktet gjelder)

--------------------
X. Hvis siste bud blir respektert,

da er din fremtid garantert!

Følg d r i s t i g med i kamp mot troll,

men vis fornuftig måtehold
Skrid tappert frem i livets strid,

- én time forut for din tid.

2008-12-08T21:40:00.010+01:00

Når jeg får tid, skal jeg jammen ta for meg den boka som mest har stått og støvet i bokhylla i alle år: Bibelen. Ikke fordi jeg er nyfrelst, men fordi å fordype seg i Jobs bok som litterær tekst rett og slett ga mersmak. Og den fikk meg i neste omgang til å ta fatt på Camus: Myten om Sisofys.
Forresten et fint innlegg om Ruts bok på denne bloggen: http://botnfall.blogspot.com/2008/12/s-sterke-enkle-kjensler.html

Og her er et par utdrag fra Bibelens flotteste tekst: Høysangen.

Hvor vakker og yndefull du er
min elskede, min lyst og glede
Din ranke skikkelse
-- er som palmen
og brystene dine som druer

Jeg ber: La meg klatre opp
-- i palmen
og ta tak i grenene.
Dine bryster skal være
--som vintreets druer,
din pust som angen av epler
og din munn
--som den fineste vin.
La den flyte lett
--for min venn
la den gli over lepper
--og tenner!

*
La meg få høre din røst!

Du pike som holder til
--i hagene
vennene lytter til deg.
La meg få høre din røst!

Skynd deg nå, min elskede,
løp som gasellen
--og den unge hjort
over høyder
--som angen av balsam!
o

*

Kjælne kjevler og tomme hender

2008-12-04T13:11:00.014+01:00

I disse kjevletider anbefaler jeg boka " Kjælne kjevler og tomme hender" ( Penna Forlag ) på det varmeste. Den har tekster av forfatteren Hans Sande og bilder av Ole Fretheim. Ei sanselig, underfundig og original bok som jeg har latt meg sjarmere i senk av. I tillegg er den liten og nett, og egner seg svært godt til gavebok. Også får du litt kjevleteori med på kjøpet. Bare les her:

---------------------------------------------

Mange animistar trur at dei første kjevla utvikla seg gradvis og autonomt frå ein trestamme eller ein vanleg rundtstokk, og at nye småkjevler kan oppstå i løynd frå vaksne og kjønnsmodne moderkjevler. Sentralt i denne teorien er spørsmålet om formeiringa skjer ved knoppskyting, ved kjevledeling, eller ved eit slags svangerskap.

--------------------------------------------

*******************************************

En annen ting: Skulle du ha lyst til å finne ut hva som er politikernes favorittdikt, bør du stikke innom denne bloggen: http://www.forfatterbloggen.no/roller/hauge/

En av høstens diktsamlinger. Verdt å lese!

2008-12-03T17:36:00.032+01:00

Debutanten Trine Ness har i høst gitt ut diktsamlinga " Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne". ( Gyldendal Forlag)

------------------------------------

Diktsamlinga handler om identitet, men i diktene er ikke identitet noen gitt størrelse. Identiteten blir heller sett som noe som er i bevegelse, og som dikt-jeg-et har et aktivt forhold til. Hun utforsker og utfordrer; hun heter både Helena, Anna og Marianne, og hun henvender seg til en navngitt andreperson som i neste omgang er henne selv. ------------------------------------------------

Denne leken med navn, og undersøkinga av forholdet mellom navn og identitet, får meg til å tenke på Roman Jakobsson:

Uten motsigelser blir det ingen bevegelse i begrepene, ingen bevegelse i tegnene. Forholdet mellom begrep og tegn automatiseres, hendelser stopper opp, og bevisstheten om virkeligheten dør ut.

------------------------------------------

Diktsamlinga handler også om savn, og tonen kan være både sår og røff på samme tid. Som i dette diktet:--------------------------

----------

VINGESLAGETS HAVARI-----------------------------------

-------------------------------------

Jeg reiser meg opp fra den varme senga.

Faren min går fram og tilbake

over gulvet med sine grove vinger.

Jeg kan ikke se han. Han vet ikke hva han heter.

---------------------------------------

Engelens flukt gjennom huset er raskere

enn bevegelsen den setter i gang.

Jeg leiter under senga.

Jeg må finne broren min.

Han skal trøste meg.

Poesi i mørketida

2008-12-02T15:32:00.007+01:00

Det går mot jul, og her finner du en poesiadventskalender med utdrag fra årets diktutgivelser. http://poesiportalen.blogspot.com/

Følg med. Følg med.

2008-12-01T12:02:00.000+01:00

2008-12-01T11:57:00.013+01:00

-----------------------------------------

Å falle ut av tankar, kanskje aldri verte funnen. Eg burde
ikkje ha sett så mykje ut gjennom vindauga, utover landskap
og byar. Burde ikkje ha reist med toget, sett så mange bilete:
engene langsmed linja, kyrne, dei gule kornåkrane, dei kvite
husa, telefonstolpane, straumlinjene som knyter byane
saman, graffitien, fargane, skjellsorda på murar, på
plankegjerde når toget nærmar seg stasjonane. Alt det eg
tenkte medan eg sat i kupeen, medan landskapet flaut forbi,
det er allereie mista.

(Fra Anita A. Pedersens diktsamling: " Ein morgon vaknar eg ved Egearhavet", Wigestrand Forlag. )

Lyd-dusjene på Mo

2008-11-30T22:22:00.007+01:00

Noe av det stiligste med bokdagene på Mo, var lyddusjene som var laget for anledninga. Her kunne alle og enhver gå inn bak et "tekstforheng" og lytte til innspilte opplesninger. Utenfor lå det både såpe og skrubb..

Gratulerer med Blix-prisen 2008, Tarald!

2008-11-30T22:14:00.006+01:00

Under de nordnorske bokdagene i Mo i Rana mottok Tarald Stein Samlagets Blixpris for diktsamlinga "Framandkar" ( Tiden Forlag ). Svend Fosseng fra Samlaget delte ut prisen.

Et utdrag fra juryens begrunnelse:

..Med denne samlinga har Tarald Stein klart å finne eit språk for skeive kjønnserfaringar, som samstundes maktar å seie noko overordna om kjønnsidentitet og tankar kring kjønn, på eit litterært overbevisande og stramt vis. Skildringa av å vere annleis peikar utover kjønnstematikken, og blir ei språkleggjering av annleisheit i det store og heile...

No skal æ færra tel M(exic)o

2008-11-26T14:00:00.007+01:00

Snakka med ei venninne her om dagen som mente at " du gjør no ikkje ainna einn ræk".
Ikke helt sant det da, men til helga skal jeg ut " på ræk" igjen, for da er det bokdager på Mo.

Se programmet her:

Nordnorske bokdager

Rana Museum, Fredag 28. november kl. 19.00

Poesi og industri:
Laila Stien og Ketil Born: Av Jern (dikt/foto/cd)
Irene Larsen: Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten(dikt)
Malvin Skulbru: Ene (roman)
Hanne Aga: Som om ein ny dag skal komme(dikt)
Kirstine Brøndum Aase: Af jord (roman)
Utdeling av Blix-prisen

Rana Bibliotek, lørdag 29. november kl. 10.30
Tove Myhre: Tivolireise (roman)
Magnar Mikkelsen: Hundre år under pisken. Fortellinger fra Finnmark
Aase Falch: Kittys hus(roman)
Hallvard Birkeland: Hotel du Nord (dokumentar)

12.30
Bokbad med Jostein Gaarder: Slottet i Pyreneene

13.30
Tarald Stein: Framandkar (dikt)
Ivar Hartviksen: Dag Skogheim
Sigbjørn Skåden (redaktør): Ihpil: Láhppon mánáid bestejeaddji (De fortapte barns frelser).
Gøhril Gabrielsen: Svimlende muligheter, ingen frykt (roman)

Barneprogram kl. 12.00
Karen Anne Buljo: Stephen Borrough (barnebok)
Sissel Horndal: Himmelspringaren (billedbok)
Tegneverksted, juleverksted

Musikk: Igor Kills & the Sitting Bulls

Arr: Norsk Forfattersentrum i samarbeid med Rana Bibliotek, Nasjonalbiblioteket og Nordland Fylkesbibliotek

Reisefølge ( Strøtanker)

2008-11-24T12:01:00.044+01:00

Det er noe med intimsfæren ombord i fly. Lukta av svette under armene på han som bøyer seg over deg for å legge kofferten opp i bagasjehylla. Sidepassasjeren som sitter på skjerfet ditt. Mannen en halv meter foran deg som du ikke vet annet om enn at han har blank isse og tre grå hårstrå som danser viltert når vifta med kaldluft blir skrudd på.

----------------------------------------------------

Jeg har lyst til å bøye meg frem og stryke hodebunnen hans med fingertuppene; få vite om den kjennes like glatt som den ser ut. Nappe i et av de glade hårstråene. Hva hadde skjedd om jeg hadde gjort det? Tanken blir avbrutt av ei flyvertinne som skal demonstrere sikkerhetsutstyr. Jeg gidder ikke følge med. Tar fram kameraet og overser det nysgjerrige blikket til han som ennå ikke har løftet baken opp fra skjerfet mitt. Kanskje bare en fordel. Det er fem kuldegrader når jeg kommer til Tromsø, og det kan være greit å ta på seg et oppvarmet plagg.

Oldefar planla den store reisen,

bestefar pakket sekken,

far startet på reisen.

Min egen etappe gikk hit,

til punktet som mine barn

dro ut fra-

(Diktet er fra Annie Riis diktsamling " Men den som reiser" )

Snart...

2008-11-20T20:22:00.008+01:00

Jeg elsker å sitte på kafe. Lese avisen og skrive ned noen tanker på notatblokka dersom jeg er helt alene. Eller bare sitte og sludre og la tida gå dersom jeg er sammen med noen.

Etter 11. desember har jeg tre uker fri. Da skal jeg sitte på kafe og lese alle diktsamlingene som er kommet ut i høst. Og drikke mintkaffe.

*************

Mintkaffe:
1 dl sterk og varm kaffe

2 plater After-Eightsukker etter smak

Tema: fremmedgjøring

2008-11-19T14:31:00.031+01:00

Egentlig burde denne bloggen fått nju lukk snart.
Den har sett likens ut siden 2005.
Men i dette flytende, forvirrende og uoversiktlige samfunnet
tenker jeg at noe må være uforanderlig og fast, liksom.

Det heter ikke lenger " Det e hær æ høre tel"

Nå heter det bare: " Ka i svarten gjør æ hær???"

Tenker at jeg vil motvirke den tendensen, og i alle fall ha en blogg som står for noe gjenkjennelig.

Hallo, herr Hausberg!

2008-11-18T16:01:00.016+01:00

Tromsø kommune, med ordføreren i spissen, har nettopp vært gjennom et stort nederlag. Det ble ikke noe av OL. Når en eller annen idrettsleder i etterkant kritiserer byen Tromsø for å mangle en " vinnerkultur", legger duoen Arild Hausberg og Roger Ingebrigtsen seg straks flat:
" Ja, vi jobber med dette", er omkvedet.

Nå står Tromsø Internasjonale Filmfestival ( TIFF) i fare. De mangler penger til driften av Verdensteatret, og må bruke av festivaloverskuddet for å få det til å gå rundt. De har søkt om økonomisk støtte fra Tromsø kommune til denne driften, men ikke fått svar. Festivalen gir masse PR for byen, og trekker enorme mengder besøkende hvert år. Dette gir ringvirkninger for hele næringslivet i Tromsø, og i neste omgang økte skatteinntekter til kommunen.

Men en festival for smalfilmer er tydeligvis ikke viktig nok å satse på uansett hvilken markedsføringsverdi den har, eller hvor mye den bidrar til å gjøre Tromsø til en attraktiv kulturby. Det er idrett det skal handle om. Ferdig med den saken!

" TIFF må få orden på økonomien nå og knytte seg til noen som kan styre stiftelsen med god økonomisk hånd"

uttalte ordfører Hausberg i Nordlys i går

etteråhabrukthvormye
på OL-planlegging?

November

2008-11-18T13:28:00.003+01:00

Jobs bok i rundkjøringa

2008-11-11T17:07:00.012+01:00

Når jeg kjører hjem fra universitetet om ettermiddagen, må jeg gjennom seks rundkjøringer. Er jeg så uheldig at jeg starter klokka 16.00, så står jeg der. I kø. I rundkjøring etter rundkjøring. Men i dag var det greit å stå der. Jeg fikk tenkt litt gjennom Jobs bok.

Det er en tragisk ironi i Jobs bok. Et trivielt veddemål mellom Gud og Satan står i sterk kontrast til den elendigheten Job må oppleve som en følge av dette. For Job er situasjonen ytterst alvorlig. Han har problem med å finne noen som helst mening med det han er utsatt for, og ønsker kun å dø.

Det er ikke de fysiske lidelsene og de materielle tapene som er verst for han; det verste er å være sosialt utstøtt, og den skadefryden han må oppleve på grunn situasjonen han uforskyldt er satt i.

Det er litt av et eksperiment de to har satt i gang...Og tilsammen blir de en maktallianse som ikke er til å spøke med. I det hele tatt er teksten overførbar til svært mye.

Det kan bli en føljetong av Jobs bok på bloggen her etterhvert, er jeg redd for. Må bare få bearbeidet denne teksten mer. Det blir sikkert flere køer å stå i utover høsten.

Les gjerne Ingvar Ambjørnsens tekst " Gud i dårlig selskap" her:

http://religion.cappelen.no/c18001/tekstoppgave/vis.html?tid=25736&within_tid=68802

Og fin, ny kommentar

2008-11-10T21:45:00.001+01:00

lagt inn av ErikB på denne tråden:

http://enlysveranda.blogspot.com/2008/10/trodde-du-alt-skulle-ordne-seg-bare-du.html

Ta en tur innom " Helgespresso"

2008-11-09T00:18:00.004+01:00

og les innlegget horekunde vs stabbur.

http://helgespresso.blogspot.com/

Natt-grisen og dag-grisen

2008-11-07T23:22:00.021+01:00

Dag-grisen

en dag gikk dag-grisen

runt om kring

og jore nesten ingenting

men så kom prompen

en røyksky ut av rompen

OY det var

vist oboy

Natt-grisen

Natt-grisen gikk til skogen

da tokk han natt-plogen

i går natt Så han

en hattifnatt Men

det viste seg at det var

en katt

'''''''''''''''''''''''''''''''

***********

'''''''''''''''''''''''''''''

Et lite samarbeidsprosjekt mellom to døtre.

Tekst: Hilde, 8 år.

Tegninger: Synnøve, 10 år.

Jobs bok i Gro Dahles versjon

2008-11-06T17:58:00.013+01:00

Holder på å skrive en analyse Jobs bok. Her er forresten Gro Dahles sprelske versjon av teksten fra gammeltestamentet:

..Så kom den dagen da gudenes sønner stilte seg opp foran den store, store Jahve.
Satan var også blant dem.

Da sa Jahve til Satan:
Og du da din slubbert, hvor har du vært?
Jo, svarte Satan. Jeg har vært litt rundt omkring på jorda, jeg, litt hit og litt dit, litt fram og tilbake, litt opp og ned, svarte Satan og smilte fett.

Jahve fortsatte:
Da har du kanskje lagt merke til min kjære Job. Han er virkelig noe for seg selv . Ingen tripper sånn for guden sin som han, ingen står så fjernt fra det onde, nei, ingen er så tvers igjennom superduper som han.

Det er vel ikke gratis, sa Satan og trakk leppene opp så tannkjøttet ble synlig. Ikke rart han står på pinne for deg, sa Satan. Har du ikke gjort det ekstra lett for han og satt opp et gjerde rundt han på alle kanter, rundt huset hans og alt som er hans. Alt han har tatt i, har du kysset. Og husdyra hans! De bare sprer seg utover jorda som utslett. Hvis du strekker handa di ut og knipser vekk det som er hans, så skal du nok få se en som snur ryggen til deg fortere enn du klarer å si pannekake.

( Fra Job, gjendiktet av Gro Dahle, Tiden Norsk Forlag 2000)

To dikt av Hanne Aga

2008-11-05T12:32:00.005+01:00

Du finst
som tyngda i alt
kvitt dansar du rundt meg
Ingen sorg ingen tale
mellom oss

*

Å få vere
Bak den kvite månen
Der alle trådar skin

( Fra: Som om ein ny dag skal komme,
Oktober Forlag 2008)

Og her kommer ho Tove

2008-11-03T15:40:00.005+01:00

Jernbanepoet-kollega Tove Myhre fikk finfin anmeldelse på boka si i dag:

http://www.adressa.no/kultur/bok/bokanmeldelser/article1182799.ece

Anmeldelse i VG

2008-11-02T14:28:00.011+01:00

" Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten " fikk terningkast 5 i VG i dag. Anmeldelsen er ikke lagt ut på nett ennå, men Arne Hugo Stølan skriver blant annet:

" Kjedelig i utkant-Norge? Ikke etter at du har lest denne diktsamlingen."

" ....Hun setter dette samfunnets mennesker, dets gjenstander, natur og historie inn i en mye større sammenheng der det hverdagslige blir unikt, der øyeblikksbildet får evighetskarakter og der den store historien flytter inn i selv de mest trivielle opplevelser og forhold."

Noen fine haiku/ kortdikt

2008-10-30T17:13:00.007+01:00

nattoget
i vinduet ett av dine
ni ansikter

( Truls Horvei)

*

Det smeller i veden
Første kvelden uten
Insektsang

( Gene Dalby)

*

glipa i teppet
to fingrar og eit auge
kviskring i salen

( Anne Lind)

*

etter
de elskende
gressets kamp

( Stein Iden)

*

ein luring sønnavinden
løfter i sommarkjolen
stryk over låra

( Øystein Hauge)

*

I lyset fra bilene
trer poesien fram
som en haiker i regnet.

( Erik Boye)

*

Frontruta widescreen
I sidespeilet
En annen film

( Gene Dalby)