Du taler med berre konsonantar

som om du var redd for opne lydar

at dei var svarte hol
i språkgalaksen

og falt du inn
kom du aldri ut att

då heller klemme saman
aldri svare på vokaloppropa

berre kløyve dei lydlaust
langs ein skiljevegg

puste dei ut med med lukka munn

Vi kjører E6

Fredag kl. 16.00: Vi skal på helgetur. Baksetet er fullt av unger og ferga Kågen - Arnøy går om fire timer. Husbonden kjører. Fruen sitter ved siden av. -Med kameraet klart i veska. For det er supert ettermiddagslys, -en blanding av lav septembersol og dis, og klare høstfarger.
Husbonden er forsåvidt vant til at fruens plutselige lidenskaper, for øyeblikket foto, gjerne tar helt av. Og i starten blinker han tålmodig ut i avkjørsler, og lar seg til og med rive med av begeistrede utbrudd over troster som tripper på asfalten og stripete skygger i en tunnel. Men han er utvilsomt av den mer måteholdne sorten, og etterhvert har tålmodigheten sin begrensning. Når vi X antall ganger har stanset for å fotografere tåka som siger innover Lyngenfjorden, og det begynner å spøke for om vi når ferga den kvelden, kommer det et ergelig utbrudd fra føresetet: " Hadde æ vesst at det va fotosafari vi skulle på, så hadde vi starta i går!"

:-) Det ble ikke mer fotografering den kvelden, men bildet over er i alle fall tatt like før Nordkjosbotn.

Regnet som ingen ende ville ta..

Liten opplysning

Har fått meg fotoblogg.
( Se linken til høyre)

Den dagen korsryggen vokste

Og du kom
som en jupitermåne
vekselsvis presset sammen
og strukket ut
av morplanetens tyngdekraft
En rest
av eksotiske metaller
som lot en trestrøken C klinge
ut i desemberrommet
der frosten fordampet
til en atmosfære
av din pust.

Du skrubber det synlige landskapet

Du synker til bunns i badekaret, skrubber
det synlige landskapet; meanderbuen
i en negl, deltaet i et fingeravtrykk, spredte
holmer av tær. Skummet legger seg som
skydotter omkring nunataker og alpine
kneformasjoner. Du drar korka ut. Stiger
til et fastland. Og skulle det komme noen nå
skal du berge dem tørrskodd over.

Sol etterlyses

Etter denne nordnorske sommeren og høsten
begynner jeg snart å glemme hvordan sola så ut.


Bill.mrk. "Værsjuk"

Om Finn Skårderud og de flinke barna

Finn Skårderud er en dyktig forfatter.
Sikkert en flink psykolog også.
Han skriver om de flinke barna. De som klarer alt.
Tar meg i å tenke at svært mange av dem må være kvinner. Dyktige, samvittighetsfulle, ansvarlige kvinner. Kvinner med stor arbeidskapasitet. Kvinner som ser, tolker signaler, vet hvor skoen trykker, tar vare på, gir omsorg, ordner opp, takler, organiserer, holder styr på, presterer, lykkes ( men aldri på bekostning av andre!), kvinner som sjelden snakker nedsettende om noen, eller ber noen dra til helvete. Kvinner som gjerne lar andre ta æren for arbeidet de har gjort.

Kvinner som plutselig forsvinner.
Ingen vet hvorfor eller hvor de ble av.
-Noe med en nakke, en skulder, muskelsmerter. Man ser dem bare av og til. I bilen. Til og fra akupunktører, homeopater ( de er gitt opp av legene) eller de kjører sine barn rundt på trening, ballett, korøving. For barna klarer seg godt. De har fått en god oppvekst, er omgjengelige og veltilpassede, engasjerer seg i viktige ting. Og de er flinke til å støtte opp som sin mor, nå da hun har det vanskelig og ikke klarer alt lenger. Særlig døtrene gjør det-

Har aldri sett noen kjønnsfordeling på flink-statistikken.
Har bare en mistanke.

Alt som skal seiast

Alt som skal seiast
og teiast med

i krosspunktet
mellom strengar og boge

når fargane
bleiknar ein septim

(Samlaren)

Spinne ein silkedraum
vakne i
vingemønstra himmelvev