Saturday, September 17, 2005

Den dagen korsryggen vokste









Og du kom
som en jupitermåne
vekselsvis presset sammen
og strukket ut
av morplanetens tyngdekraft
En rest
av eksotiske metaller
som lot en trestrøken C klinge
ut i desemberrommet
der frosten fordampet
til en atmosfære
av din pust.

6 comments:

  1. Anonymous11:39 AM

    krumrygg
    eit angrepvern
    skjold for sin hjartelengt
    løys du deg reist att frikjend blitt
    søyle

    *tapastiltakk*

    ReplyDelete
  2. Oisann!

    Her var det først blitt feil overskrift. Det skulle stå /korsryggen/ og ikke / krumryggen/.

    Ikke verst at du klarte å få tapas ut av dette, likevel!
    Takk for det.

    Ja, ja, sann. Bør kanskje begynne å bevege meg ut av disse kroppslige landskapene, før det blir bare rot!-:)


    Irene

    ReplyDelete
  3. Anonymous8:52 PM

    haa ..
    då må du skrive om krumryggen ein gong seinare
    det er eit godt motiv
    slik eg laga nokre krumsprang rundt her

    berre ei fabelaktig skisse du har laga her

    det bogespente
    kulerunde
    som i tidens fylde brest
    tenner nye klotar
    innlysande
    i vare auge
    som svarar

    ventar di neste utgjeving
    blir slike foto/dikt
    dei har du òg eit sikkert grep om

    ReplyDelete
  4. Du e no bra snijll, du Jostein -:)
    ( Eller SNIL, som min datter bruker å skrive. )

    Takk!


    Irene

    ReplyDelete
  5. Et nydelig bilde!

    Og en flott innledning som passet bildet perfekt!

    ReplyDelete
  6. Ja, jeg var ikke så verst fornøyd med bildet sett i forhold til starten.

    Tatt utover havet med en mørk fjellvegg i bakgrunnen.


    irene

    ReplyDelete