Vi blir stående ved disken. Med hver vår kaffekopp og firkanta stykke gelekake på en asjett. Det ligger to halve jordbær oppå. Hjerteformede. Det er lenge siden sist, men det er vanskelig å starte en samtale her ved disken. Vi ler litt, prøvende og brydd, bretter en serviett hver og lurer på om de som ekspederer har tatt ferie, gløtter på overskriftene i avisstativet, skyver koppene lenger frem, skyver asjettene etter. Jeg spør om du har hatt en fin sommer, og hører at det kommer lett og presist. Som ventet, smiler du, og gjør det ikke enkelt. Jeg begynner å lete etter mynter og du heller fløte i kaffen. Det smeller i ei dør, og vi strekker ei hånd hver mot ringeklokka. Flate skritt fjerner seg igjen. Du kremter. Jeg betaler, sier du, når vi en gang får lov.
7 comments:
Gode du, var dette også din?! Nei og nei og ja og ja, en nydelig tekst. Nyyydelig!
hvem er det man har gitt seg ilag med -
uff, disse forfatterne
først leser de meg
så må jeg lese dem
klemmer fingre, biter sund tunga
kremter, hoster og harker
trør søkk i golvet ..
ikke får man betalt heller
noen gang
Ja, flott tekst! Tett, tett, og jeg kan til og med lukte traktekaffe og litt søt lukt av butterdeigbakst! Du beskriver et møte jeg kan kjenne veldig godt igjen - og du skriver det så inni hampen godt!
Mvh Marte
Takk, takk!
Dette var hyggelig å lese!
irene :)
Jeg har også merka meg dette før :) Jeg merka meg stemninga i det, og blei grepet av den, det stillferdige og gjenkjennelige.
Liker koppene og asjettene som skyves…lenger fram…
Også overskrifta...
Veldig bra!!
Torunn
Gjenkjennelig stemning, prøvende, brydd er to ord i teksten som dekker stemningen.
Noe gåtefullt er det også, -gjør det ikke enkelt, sånne småting som er med på å heve teksten.
Og takk skal dere også ha, Torunn og frk. Hansson!
irene
Post a Comment