Den som ikke har gjemt seg nå..

Det hang alltid saueskrotter under låvebrua om høsten. Dingla opp-ned med samla bakbein og frambeina løfta. Som en hyllest til jorda. Svartjord. Om kvelden krøp vi inn i buken, satt sammenkrøket og roterte, mellom ribbein og slagsider, mens den som stod, ropte at vi skulle gi et pip. Vi gløtta ut gjennom ei oval åpning, opp mot oktoberhimmelen, der Orion heva klubba, ei jomfru vispa i blodet, og seks små stjernesøstre lette etter den sjuende.