Ungene i barnehagen er nakne knuter
av nødvendighet i gult oljehyre i vårsolen
der de demmer opp
restene av marssnøen
med grus og grå leire. Den ene knuten
lyser for samhørighet
og tilbaketrekning, blodets kurve.
Den andre for musklenes musikk,
arbeid og hvile.
Og den tredje sitter borte ved nettinggjerdet
i barnehagen,
og lyser med en underlig klang.
Bjørn Aaamodt
3 comments:
Dette var et flott dikt, og ei lysende sistelinje.
*notereraamodtilånemargen*
Og vakkert foto. Flinke du!
Så fint! Og så vår!
Både tekst og bilde.
Nydelig sistestrofe i dette diktet.
Takk for leseopplevelse og lesetips.
mvh Torunn på vårjevndøgndagen
Takk skal dere ha!
Det er ikke vår, Torunn, det er nordnorsk vinter :) ( Bildet er faktisk tatt i januar )
Ja, jeg synes også sistestrofa var nydelig. Tror nok det er poeten som sitter ved nettinggjerdet..
Irene
Post a Comment