dette blei for meg bildet som overgår det meste forfremmet til desktop background and screen savior
kan bare ikke fatte og begripe hvordan og av hva et slikt bilde blir til kjenner bare igjen snøen nede i venstre hjørne ellers lever jo hver kvadratmillimeter i billedflaten og linjeføringen og farger spiller sammen så perfekt
nesten det eneste ved bildet som trekker ned tittelen er for svak virker som den er satt bare for at barnet jo skal ha et navn
for dette bildet er jo et helt soria moria av et eventyr i all dumdristighetens navn må jeg lage en begrunnelse for hvorfor jeg ble dratt inn i berget det blå og ikke kommer meg ut derfra igjen
jeg måtte ha det som fast bakgrunnsbilde på pc-skjermen og dessuten en papirkopi på veggen
linjespillet i den sentrale og største midtdelen av bildet virker ledig og løs, men samtidig topper det seg som i en fjelltopp og sender slørtråder nedover flaten foran figurerer en snusmumrik med snuten så vidt inn i snøen behørig tildekket med hijab i harmonerende farge
det er jo forøvrig så betryggende med denne naturen .. den er helgardert mot disharmoni i fargespillet
de fire billedhjørnene sett diagonalt parvis har en herlig korrespondanse de virker beslektet uten å kopiere hverandre
det eneste gjenkjennbare materialet i bildet er snøen nede til venstre det fristiller fantasien som f.eks. kan fremskaffe både gull glitter og glans i alle ønskede dimensjoner hele billedflaten er jo fylt til bredden av levende og vibrerende variasjoner ------------
jo, jeg synes jeg har gode grunner for å være bergtatt men samtidig med at jeg blir bortreist i bildet må jeg erkjenne både undring og beundring ..
eieren til øynene som så noen bortslengte glassbiter og annet skrot i en kasse med litt snø i et kveldslys siktet, fokuserte, rammet inn, trykket på knappen ..
åpnet mine øyne fikk se at jeg ser SE lyset i de døde glass bli til Liv
Her vil det komme noen innlegg innimellom. Mest om litteratur, men det kan hende det dukker opp tekster også om andre ting. Det vil etterhvert vise seg hva som presser på.
Legg gjerne igjen en kommentar når du er her. Det er alltid hyggelig å se hvem som leser og følger bloggen.
4 comments:
dette blei for meg bildet som overgår det meste
forfremmet til desktop background
and screen savior
kan bare ikke fatte og begripe hvordan og av hva et slikt bilde blir til
kjenner bare igjen snøen nede i venstre hjørne
ellers lever jo hver kvadratmillimeter i billedflaten
og linjeføringen og farger spiller sammen så perfekt
burde hevde seg i enhver fotokonkurranse
Fotokonkurranser er nok ikke mitt felt, men hyggelig at bildet falt i smak!
Kom over en kasse med masse skrot oppi da jeg gikk tur i går, og la i grunnen ikke merke til lyset før jeg la bildet inn på PC-en.
Mye som ikke er tilsiktet, men heller mer tilfeldig her i gården :)
I alle fall: Takk for godordene, Jostein!
Irene
kveldslys
nesten det eneste ved bildet som trekker ned
tittelen er for svak
virker som den er satt bare for at barnet jo skal ha et navn
for dette bildet er jo et helt soria moria av et eventyr
i all dumdristighetens navn må jeg lage en begrunnelse for
hvorfor jeg ble dratt inn i berget det blå
og ikke kommer meg ut derfra igjen
jeg måtte ha det som fast bakgrunnsbilde på pc-skjermen
og dessuten en papirkopi på veggen
linjespillet i den sentrale og største midtdelen av bildet
virker ledig og løs, men samtidig topper det seg som i en
fjelltopp og sender slørtråder nedover flaten
foran figurerer en snusmumrik med snuten
så vidt inn i snøen
behørig tildekket med hijab i harmonerende farge
det er jo forøvrig så betryggende med denne naturen ..
den er helgardert mot disharmoni i fargespillet
de fire billedhjørnene sett diagonalt parvis
har en herlig korrespondanse
de virker beslektet uten å kopiere hverandre
det eneste gjenkjennbare materialet i bildet er snøen
nede til venstre
det fristiller fantasien som f.eks. kan fremskaffe både
gull glitter og glans i alle ønskede dimensjoner
hele billedflaten er jo fylt til bredden av levende og
vibrerende variasjoner
------------
jo, jeg synes jeg har gode grunner for å være bergtatt
men samtidig med at jeg blir bortreist i bildet
må jeg erkjenne både undring og beundring ..
eieren til øynene som så
noen bortslengte glassbiter og annet skrot
i en kasse med litt snø
i et kveldslys
siktet, fokuserte, rammet inn, trykket på knappen ..
åpnet
mine øyne
fikk se at jeg ser SE
lyset i de døde glass bli
til Liv
Du er noe av det rauseste jeg kjenner :-)
( Og det var helt på sin plass med arrestasjonen av overskrifta, som er et produkt av ren latskap ;))
Takk igjen, gode venn!
Irene
Post a Comment