FRP-koden, boka som fikk så mye medieomtale i vår, har ligget på nattbordet ei god stund. Men nå er den lest. Og herved anbefalt.
I boka undersøker forfatteren Magnus Marsdal,
tidligere journalist og nyhetssjef i Klassekampen, hvilke samfunnsgrupper FRP-velgerne hører innunder, og ikke overraskende kommer størsteparten fra den samfunnsgruppa som tradisjonelt har blitt betegnet som arbeiderklassen. Det er et paradoks at de som har lavest inntekt og utdanning støtter et høyreparti som tilsynelatende går på tvers av deres interesser, og Marsdal forsøker å finne ut hva som egentlig skjer. Det gjør han uten å sparke nedover.
Begrepet arbeiderklasse er omstridt. Marsdal mener at en av mange middelklassemyter er at vi lever i individualismens tidsalder, der det er slutt på fenomenet samfunnsklasser. At arbeiderklassebegrepet er iferd med å bli visket ut av språket, har konsekvenser: Store samfunnsgrupper blir ganske usynlige når middelklassens medievante mytologer fører ordet. Han påpeker bl.a at den raskest voksende næringen i vårt postmoderne kunnskapssamfunn er uføretrygd. Antall uføretrygdede passerte 325.000 høsten 2006. Vi har fått et arbeidsliv som sliter ut og støter vekk stadig flere mennesker. Middelklassemytene kan gå på verdigheten løs. For uten synlighet, hvordan kan en gruppe kreve verdighet? Valget av FRP handler kanskje ikke bare om billigere sprit, billigere bensin, egoisme og utakknemlighet.Det kan like mye handle om å bli synliggjort. Dette har Carl I Hagen og Siv Jensen skjønt, og de utnytter det for alt det er verdt.Den sosialdemokratiske elitens selvgode selvbilde har gjort den til et lett bytte for en dyktig høyrepopulist som Carl I. Hagen. Når arbeiderpartitoppenes samfunnsteori er lite mer enn en variasjon over det klasseløse individsamfunn som alltid har vært markedsliberalistenes bilde av kapitalismen, er det ikke overraskende at de står dårlig rustet til å møte offensiven fra Fremskrittspartiet.
Teorien om FRP som et arbeiderparti er ikke ny. Marsdal bruker også mye plass i boka på å beskrive familiedynastiene innenfor Arbeiderpartiet og forklare arv som en maktfaktor. Dette er også gammelt nytt. Likevel synes jeg dette er en viktig bok, ikke minst på grunn av oppgjøret med fordommer, myter, maktspråk og "høystatusmenneskenes" selvgodhet.
I boka undersøker forfatteren Magnus Marsdal,
tidligere journalist og nyhetssjef i Klassekampen, hvilke samfunnsgrupper FRP-velgerne hører innunder, og ikke overraskende kommer størsteparten fra den samfunnsgruppa som tradisjonelt har blitt betegnet som arbeiderklassen. Det er et paradoks at de som har lavest inntekt og utdanning støtter et høyreparti som tilsynelatende går på tvers av deres interesser, og Marsdal forsøker å finne ut hva som egentlig skjer. Det gjør han uten å sparke nedover.
Begrepet arbeiderklasse er omstridt. Marsdal mener at en av mange middelklassemyter er at vi lever i individualismens tidsalder, der det er slutt på fenomenet samfunnsklasser. At arbeiderklassebegrepet er iferd med å bli visket ut av språket, har konsekvenser: Store samfunnsgrupper blir ganske usynlige når middelklassens medievante mytologer fører ordet. Han påpeker bl.a at den raskest voksende næringen i vårt postmoderne kunnskapssamfunn er uføretrygd. Antall uføretrygdede passerte 325.000 høsten 2006. Vi har fått et arbeidsliv som sliter ut og støter vekk stadig flere mennesker. Middelklassemytene kan gå på verdigheten løs. For uten synlighet, hvordan kan en gruppe kreve verdighet? Valget av FRP handler kanskje ikke bare om billigere sprit, billigere bensin, egoisme og utakknemlighet.Det kan like mye handle om å bli synliggjort. Dette har Carl I Hagen og Siv Jensen skjønt, og de utnytter det for alt det er verdt.Den sosialdemokratiske elitens selvgode selvbilde har gjort den til et lett bytte for en dyktig høyrepopulist som Carl I. Hagen. Når arbeiderpartitoppenes samfunnsteori er lite mer enn en variasjon over det klasseløse individsamfunn som alltid har vært markedsliberalistenes bilde av kapitalismen, er det ikke overraskende at de står dårlig rustet til å møte offensiven fra Fremskrittspartiet.
Teorien om FRP som et arbeiderparti er ikke ny. Marsdal bruker også mye plass i boka på å beskrive familiedynastiene innenfor Arbeiderpartiet og forklare arv som en maktfaktor. Dette er også gammelt nytt. Likevel synes jeg dette er en viktig bok, ikke minst på grunn av oppgjøret med fordommer, myter, maktspråk og "høystatusmenneskenes" selvgodhet.
No comments:
Post a Comment