***************************************
FOTOSYNTESE
Den vakre viken
mellom beina dine
har sorte luftrøtter
De tilhører det hule
innovertreet
jeg har bygd et utsiktspunkt i det
med rester fra barndommen
Mammas kjøkkenvindu
med pappas grønne swix
og min første varme
pilkeabbor
i karmen
Når jeg klatrer i treet
med blodsprengt hode
skjelver alt, som osp
Det er huden din
som snur lyset
Torgeir Rebolledo Pedersen
En hare gjemmer seg mellom lårene mine. Et hårete
hjerte. En puls. Og du er reven. Og du er ulven.
Fanger du meg, sperrer du meg inne mellom sofaen
og to stoler. Med ryggen mot teppet er jeg et
hjelpeløst landskap. I det svake lyset erobrer du meg
nasjon for nasjon, kontinent for kontinent. Helt til de
magnetiske polene.
Gro Dahle
1 comment:
møtet
kropp inni kropp
hugsviv si menneskeånd
først då vert det meir enn mest det
beste
*lovogtakkprisningstapas*
Post a Comment