Paal-Helge Haugen til Fædrelandsvennen 22.april 1995:

Jeg pleier å si at verk som jeg er glad i, og som kan synes mørke og drastiske på mange måter, likevel inneholder noe av det jeg vil kalle en paradoksal trøst....lengst inne finnes det en kjerne av håp. Mot alle odds. Mot all fornuft...en mørk gjennomglødning...Og hvis jeg skulle ønske å være noe sted, så er det verken i optimismen eller pessimismen, men trygt plantet i den paradoksale trøsten. Tross alt. Tross alt.