Hamsuns holdninger

Alle vet at Hamsun var nazist. Det er verken mulig eller ønskelig å bortforklare. Og det er viktig at det ikke blir glemt.

Men enkelte mener derfor det er moralsk riktig å la være å markere at det er 150 år siden Hamsun ble født, og at de neste generasjonene nærmest bør bli fritatt fra å få kjennskap til hans tekster. Som lektoren på denne videregående skolen i Tromsø, som spør:

Hvordan skal så norsklæreren kunne bruke Hamsuns tekster når hun kjenner hans fascisme? En slik bruk kan bare få et skinn av anstendighet dersom hun fortrenger det moralsk uakseptable i verket. Dette innebærer nødvendigvis at Hamsun-verkets underbevissthet tillates å nedkjempe hennes bevissthet, hvilket er en lesningsstrategi som Roland Barthes betegner som en besvimelse i rette øyeblikk

http://gaare.blogspot.com/

Og hva vet vi egentlig om andre forfatteres ideologiske syn?
Jeg anbefaler denne kronikken, som stod i Nordlys 19.februar:

http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article4137541.ece

"Gud hadde stukket sin finger ned i mit nervenet"

Første gang jeg leste Knut Hamsuns "Sult" kom jeg ingen vei med boka. Ti år etterpå prøvde jeg på nytt, og denne gangen kom jeg meg ikke ut av den. "Sult" er og blir en av de beste bøkene jeg noensinne har lest.

Sult er smertefull, opprørsk, språkkritisk, og ikke minst svært humoristisk. Den ble regnet som den første modernistiske romanen i Norge, og virker forbausende nyskapende selv når man leser den i 2009.

---

En av de aller beste og mest infame scenene i boka er der jeg-personen ser sin egen lidelse som et bevis på at Gud har glemt han, og går til angrep på religionen med religiøse stilmidler:

-------

...Gud hadde stukket sin finger ned i mit nervenet og lempelig, ganske løselig brakt litt uorden i tråderne. Og Gud hadde trukket sin finger tilbake og se, det var trevler og fine rottråder på mine nervers tråder. Og det var et åpent hul etter hans finger som var Guds finger, og sår i min hjerne etter hans fingers vei..

-----

Et annet avsnitt i boka viser hvordan hovedpersonen nyter makta over språket. Idet han kommer forbi ei kjerre med poteter, finner han på å sverge at det er kålhoder og ikke poteter som ligger i vogna:

----

...Og jeg ser at det er Poteter i den kærre, men af raseri, af Halsstarrighed, finder jeg paa at sige, at det slet ikke var Poteter, det var Kaalhoveder, og jeg bandte grusomt paa, at det var kaalhoveder....Jeg berused meg i denne mageløse Synd, jeg rakte mine tre Fingre ivejret og svor med dirrende Læber i Faderens, Sønnen og den Helligaands navn, at det var Kaalhoveder..

-----

Den fandenivolske, maniske og forvirrede jeg-personen ser av og til seg selv som en Messias der han vandrer omkring:

...Hvor det var en Glæde at gaa omkring og gøre gode Gærninger...

--------

Og et sted er han nærmest en formanende pastor som holder moralpreken for en kvinne han møter. Prekenen avslutter med:

-----

...Gå hen og synd ikke mer!

Ny blogg, ny bok

Anita Arildsdatter Pedersen har fått ny blogg, og er straks klar med ny bok også:

Tittel: "Snør det utenfor vinduet ditt også?" ( Wigestrand Forlag )

Mer om det her: http://pedersen.eu.pn/

Gratulerer ( litt på forhånd) med bok, Anita!

Lår finnes. Lunger finnes

Og Hjerte og Himmel og Puls

*

Og Melkesyre.

Bildet under er tatt fra Rødtinden på Kvaløya i går.
Vinterværet i Tromsø er upåklagelig for øyeblikket.

"Billettmrk. Rødvin og peiskos"

Kramphold på rødvinen og glem peiskosen!

-----

Dagbladet hadde i dag nytt risiko-oppslag ( det må være minst to dager siden sist) og siste forskning viser altså at du risikerer å få kreft dersom du fyrer med ved.

-----------

Jeg vokste opp i et hus der det ble fyrt med både ved og kull ( både for folk og kråker), der begge foreldrene mine røykte inne, der det var rødt kjøtt til middag minst fire dager i uka og feite sauser annenhver dag, og alle stedets ungdommer lærte seg å drikke kokekaffe før de var ferdig med ungdomsskolen. I tillegg har jeg selv røykt i ti år ( og smugrøykt i tre år til før jeg sluttet helt) , jeg har helt sikkert trimmet altfor lite opp gjennom livet, og har riktignok kjøpt inn både tran og piller med omega 3, men har aldri husket å ta noen av delene.

-------

Er fullt klar over at jeg har vokst opp i et risiko-hjem i en risiko-utkant av landet og periodevis levd et risiko-liv, men å sitte foran peisen og slappe av, har jeg sett på som rimelig risikofritt ettersom jeg både har brannslokningsapparat, røykvarslere og brannteppe i huset.

---------

Hva gjør man nå da? Når det er tolv-femten kuldegrader ute, varmovnen står på fullt, og det likevel er iskaldt i huset?

--------

Løsning: Fyrer med Dagbladet!

Jorma Puranen

Perspektivet museum i Tromsø åpnet under Samisk uke ei utstilling som jeg vil anbefale på det varmeste. Det er ei billedutstilling av den finske kunstneren Jorma Puranen.

---------------

Våren 1988 besøkte Puranen forfatteren Nils Aslak Valkepää, og han fikk se en serie sort-hvitt-portretter som Valkepää hadde benyttet i boka " Solen, min far ". ( Boka fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1991.) Bildene kom fra et fransk museum. I Paris fant Puranen ut at bildene var tatt i 1884 under prins Roland Bonapartes ekspedisjon til Lappland, og av en fotograf ved navn G. Roche. Puranen refotograferte disse portrettene, og bildene ble satt opp i samme landskap som de opprinnelig var tatt i. Deretter ble disse installasjonene igjen fotografert.

------------

Vakkert. Tankevekkende. Poetisk.

Lærervikaren

Det finnes bemerkelsesverdig mange lærervikarer i norsk skjønnlitteratur for tida. Hva nå det måtte komme av. Under kan dere lese tre utdrag fra bøker som kom ut i 2008. I tillegg har jeg en lærervikar med i min egen diktsamling fra fjoråret.

****************

-Dette er Ove Kvamme, vikaren!
Ragnhild er ei slik ei som tek på folk. Ho har varme,
små hender. Ho held den eine handa mi, og med den
andre skyv ho meg svakt i ryggen. På den måten flyttar
ho meg rundt som ei buktalardokke. Slik styrer ho altså
denne skulen. Med mjuke, faste hender. Eg må handhelsa
på alle. Eg er ikkje nokon handhelsemann. Det er ein
uskikk å utveksla bakterier med folk på denne måten.

( Fra Jens K.Styve: "Eg, Ove Kvamme", Cappelen Damm)


-Ingunn, seier Sveinung att, som om han vil sutte på
namnet, held det i munnen slik, lener seg bakover i stolen
og legg føtene over kvarandre ved siden av bordbeinet,
-fekk eit års vikariat i musikk på Indalsvik ungdoms-
skule. Kom reisande med bussen frå Bergen kvar dag.
Kjempedyktig jente! Ingunn spelar seks instrument, seier
han stolt liksom, - altså slik skikkelig. Ho var ein nokså
fersk lærar da ho kom, og eg hjelpte henne litt i gang. Ja,
berre viste ho rundt på skulen og slik, kvar ho kunne
finne alt, korleis kopimaskina verkar og slike ting, ...

( Fra Reidun Elise Foldøy: "Ein stad å møtast", Aschehoug)


...Tilbake som vikar i det gamle klasserommet, skal ha
ein femteklasse i engelsk og det burde gå greitt. Eg har
fått ein detaljert plan frå læraren, ein oskegrå type eg
ikkje har noko minne om, og eg skriv gloser på tavla, får
eit par av elevane til å lese opp replikkane til ein tekst, eit
slags skodespel, det handlar om ein katt som sit fast i eit
tre, banalt og solskinsaktig, slik eg hugsar det frå bøkene
på barneskolen.

( Fra Rune H. Hjemås: " Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd", Samlaget)