Å, været driver med dyneløfting
langs vide strender
sand fyker, marehalm dukker seg ydmykt
se, se, i morgen når himmelen
står blank
er alle dynene alle andre steder
enn der de egentlig var-
og hvorfor ikke? og hvem vet hvor
havfruene er nå, eller hvor de glitrende
morildmenn har tatt veien?
hvor dro det ville været? Alle dyner løftet
og endevendt, men hva
hadde Naturen å skjule? Ingenting! Alt!
Kom tilbake, vestavær, fra øst eller syd, nord
eller allestedsfra, se om du finner
noe skummelt her, se nøye!
Det drypper av marehalmen ennå, oseanisk ugagnsfrø
har føket over dyner og tuer, så er kanskje
strendene erobret, beseiret, temmet-
men stråene reiser seg, fylt av velvære,
i all anstendighetens navn, minnes stormen
og kastene med en viss fryd, stranden strekker seg
som en kvinne gjør, en morgen under vind og mild sol,
dette er vestvendte strender, piskede, forkjælte,
åpne, blide og sterke, med tumlende dyner
for alle vinder, og mest for vestaværet.
No comments:
Post a Comment