Monday, February 07, 2011

Undervurdert sport: Festivalhopping


Festivaler har blitt et interessant fenomen, særlig i den nordlige landsdelen. For tjue år siden tror jeg det omtrent bare var Festspillene i Harstad ( nå kalt festspillene i nord-norge) som årlig samlet flere tusen mennesker. Folk kom til Harstad nest siste uka av juni for å få med seg konserter som omfattet både klassisk musikk, rock og jazz, og i tillegg kunne man få en passe dose av litteratur, film og billedkunst.


De siste årene har alle typer festivaler grodd frem, både i by og bygd. Festivalene finnes over hele landet, men Nord-Norge er den landsdelen som har flest festivaler pr. innbygger, og om sommeren kan man drive "festivalhopping" uten pause fra begynnelsen av juni til slutten av august. ( Litteraturfestivalen " Reine Ord" i Lofoten, festpillene i Nord Norge, Buktafestivalen, Riddu-Riddu-festivalen, Karlsøyfestivalen, Kalottspel, Heia-festivalen,Træna-festivalen, Hamsun-dagene, Døgvillfestivalen, bare for å nevne noen...) Deretter kan man puste ut et par-tre uker før man gjør seg klar for høstens festivaler ( Litteraturfestivalen Ordkalotten, elektronikafestivalen "Insomnia, Tromsø Internasjonale Jazzfestival m.fl.) før man igjen tar en etterlengtet pause foran den virkelig store festivalmåneden, som er januar. Da er det nemlig klart for to av festivalgigantene: Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen ( festival for kvalitetsmusikk dans). Ved inngangen av februar kan man igjen roe ned med den noe mindre " Iliosfestivalen"( festival for samtidsmusikk) i Harstad. Og slik kan man holde på mer eller mindre gjennom hele året. I mars i fjor ble det arrangert en utmerket litteraturfestival i Finnmark, men foreløpig ser dette ikke ut til å blir et årlig arrangement.


Hvilke behov er det egentlig disse festivalene dekker, utenom det selvsagte behovet for å få oppleve god kunst? Jeg er veldig glad i å være på festival selv, og jeg tror festivalene erstatter noe av det uformelle sosiale samværet som det var mye mer av i landsdelen for noen tiår siden, men som ikke er en like stor selvfølge i dag. Vi har blitt mer private, har ikke så tett familienettverk lenger, og bruker sosiale medier i større og større grad. Samvær har fått andre rammer, og gjerne svært regulerte rammer. Festivalsamvær er derimot noe annet. Vi oppsøker noe som interesserer oss sammen, deler nye opplevelser, treffer gamle kjente, treffer nye mennesker. Og i slike settinger dukker det gjerne opp både nye kreative ideer og nye samarbeidspartnere. Et annet moment ved noen festivaler, som f.eks Karlsøy-festivalen, er at ungdom og voksne som har flyttet fra stedet, kommer tilbake til øya for å være medarrangører. Festivalene får med andre ord folk til å føle en tilknytning til stedet selv om de har flyttet derfra.

Av de festivalene som skal være i år, ser jeg mest frem til Riddu-riddu-festivalen i Manndalen i Kåfjord. Der skal den samiske sangeren Sofia Jannok delta. ( Se tre bloggposter under) Men først skal jeg ha en fullstendig festivalfri vinter og vår. Skal man drive festivalhopping, må batteriene lades. Ha et godt festivalår!

PS! Anbefaling: Filosofifestivalen " På kanten" i Kragerø 1-5.juni. Tema: Kjærlighet.