Saturday, July 30, 2005

Thursday, July 28, 2005

Tuesday, July 26, 2005

Blåtime

Kortbølgjelys













Du forklér deg
med algar på ryggskjoldet
krabbar ned i tussmørkesonen
auget er ei manet
sper ut vevet med vatn
utsida av halsen kjennast hard og ruglet
som når rur klamrar seg fast
til lyssida av ein betongpåle
I brenningar
bør ein motstå impulsen
til å symje mot nærmaste land
du lukkar skalet
forankrar deg
med trådar til underlaget
samlar avstanden i ein knute.

Tuesday, July 12, 2005

Bok-meme på oppfordring

God ide, dette, frøken Hansson!
Her kommer mitt bidrag:


Hvor mange bøker eier du?

Ukjent antall. Er av typen som ikke kvitter meg med noe som helst
fordi det en dag KAN komme til nytte. Er nå begynt å rydde vekk
pedagogisk faglitteratur som begynner å bli temmelig utdatert.


Sist fem kjøpte bøker:

Lars A. Waage: Rubato
Anne B. Ragde: Berlinerpoplene
Tore Hoel: Fra Harold Bloom til tusenårsriket
( Artikler om litteratur)
Espen Stueland: Stemmens pantomime
Heidi Bonde: Øvelse i det soleklare


Den siste boka jeg leste:

Eli Høydalsnes: Kåre Kivijärvi: Fotografier



Fem bøker som har betydd mye:

Ingar Sletten Kolloen: Berre kjærleik og død ( En biografi om Tor Jonsson)
Finn Alnæs: Koloss
Elisabeth Wurtzel: Prozac nation
Oriana Fallaci: En mann
Knut Hamsun: Markens Grøde



Oppfordre fem til å lage bok-meme:

Tror det holder med en.
Jeg oppfordrer Torunn ( totoh) til å lage blogg
og bok-meme! ( Når hun er hjemme fra ferie)


Bokanbefaling:

Lars Amund Waage: Rubato

Monday, July 11, 2005

Å legge til kai i Harstad en fuktig kveld..

Om opplevelseslesing

I min barndom fantes det tre bøker i bokhylla i stua: Bibelen, et ettbindsleksikon og Den store kryssordhåndboka. ( Resten av hyllene var fylt med bilder av brudepar og konfirmanter.)
Ikke at det var noe problem. Det var mer enn nok av andre ting å ta seg til. Poenget er at skulle man få noe interesse for, og glede av, lesing og litteratur, måtte man få den andre steder. F.eks på skolen.

Og nå skal jeg tillate meg å være litt nostalgisk, for jammen klarte skolen den oppgaven. Vi hadde et bittelite bibliotek og langt færre timer på barnetrinnet enn elevene har i dag, men det holdt! For innenfor denne tida, ble det gitt masse rom for opplevelseslesing og høytlesing. Vi hadde en bibliotekstime i uka, som innbefattet boklån og stillelesing, og var det tid til overs i andre timer, kom det alltid opp en bok fra kateterskuffen, som læreren leste høyt fra. Jeg snufset meg gjennom " Veien til Agra", og var sjeleglad jeg hadde pult bakerst i klasserommet.

Tid, ro og fleksibilitet gjorde denne typen opplevelser i skolen mulig, og nettopp de tre faktorene opplever jeg mangler i min egen hverdag som norsklærer. Det er ikke lenger faste klasser, men ulike grupperinger, det er arbeidsplaner med oppgaver beregnet for et visst antall timer, og kunnskapstestinger og målinger blir det mer og mer av langt ned i klassene.
Alt dette er vel og bra ( utenom nasjonale prøver ned til 4.kl! ), men det stresser en hverdag. Det går ut over det å skape egne, indre bilder gjennom god litteratur. Alskens gode planer og intensjoner om lesing hjelper ikke, dersom du organiserer tida vekk.

I tillegg konkurrerer tida til lesing på hjemmebane med alt mulig annet. I dette huset finnes det rimelig mye god barnelitteratur i hyllene, men så er det fotball, musikkøving, dataspill (!) osv. osv.

Uansett har jeg tro på å gjenskape opplevelseslesinga, og skolen er sentral. Så får andre ta krangelen om hva som er "god" litteratur for den oppvoksende slekt..

Frk. Hansson er visstnok ute med oppfordringer om å lage bok-meme ( het det det?)
Den kommer -sånn etterhvert!


Irene

Saturday, July 09, 2005

Jernbanepoetene dukker etter inspirasjon

Det e itt`no som kjæm tå sæ sjøl. ( Om språkbilder)

I går var jeg på stranda. Hadde med meg skriveblokk og notatbok.
Ungene bada og fanga småfisk i hov. De engasjerte seg selv, og dermed
hadde moren mange timer foran seg på magen under juli-sola, -riktig i
skrivemodus her i sitt rette element; i møtet mellom hav og land, mellom
det stillestående og det bevegelige.

Men damen hadde glemt noe vesentlig hjemme. -En bag med poesibøker,
oppslagsverk og faktabøker om alskens rare ting, -for tro ikke at språkbilder
kommer rekende av seg sjøl. Først må man lese seg opp på poesi,
så det poetiske språket blir " varmt", deretter trengs faktapåfyll som driver
tankerekker, ideer og assosiasjoner videre og fletter disse sammen med
stemninger, fornemmelser, opplevelser og observasjoner. Deretter kan det,
om man er heldig, dukke opp en metafor!

Der lå jeg og ble mer og mer misunnelig på de som ser ut til å ha språkbildene
integrert i sin tanke -og språkverden. Noen produserer dem på rappen, de skapes
der og da mens de snakker, andre henter dem frem på 5 minutter mens de skriver
og klarer i tillegg å presse dem inn i et rytmisk mønster underveis.

Og no må eg gå over tel dialekt, førr eg lurenokka så inni hampen på:
Kor tar dem det i fra?
Ikke engang det blomstranes nordnorske språket bistår meg når eg skal
ha nokka ned på papiret, det e tåra og tenders gnidsel førr kver einaste knøttlille
formulering.

Men no får det vel være grensa førr surking og klaging vesst det skal bli nokka
besøk på verandaen.Lite har man vel å klage over, og eg får bare frakte mitt
bibliotek rundt omkring som erstatning førr manglanes, spontan assosiasjonsevne.
Også får eg trøste meg med ordtaket:
Nåen kommer seint, men kommer godt! -:)


Irene

Tuesday, July 05, 2005

Flyktig kjempe


Det er under lyset
skuggen viser seg
skrittar langs sida di
pratar med dvergmål
om laust og fast

tek eit forsprang
på neste steg
faldar seg ut
i ein vanskapt figur
hastar i veg
som var han

forfølgd

Saturday, July 02, 2005

Kroppen er ikkje samanhengande kjøtt

Forskuvinga frå kraniet til kroppen
nervane sine instruksjonar
idet du sleper deg opp fjellsida
i svart novemberlys.
Månen er ei dissekert nyre
huda på trea leraktig.
Berre fjellformasjonane glir levande
mjukt, lik feittvevet
under hoftehuda
inn mot punktet
der ryggraden reiser seg til ein varde
vaktar eit høgdedrag.

Friday, July 01, 2005

Så har da også jeg skaffet meg blogg

Sitter her og undres mens jeg oppretter denne bloggen
-på hvilke nye omgangsformer vi er i ferd med å få.
Samtaler og samhandling på nett , -mer og mer av det,
vi nærmer oss hverandre, - på trygg avstand.
Vi møter nye mennesker. Noen blir vi nære "venner" med.
De vi har rundt oss til daglig, kjenner ofte ikke navnene
vi refererer til, og som tydeligvis har betydning for oss.

Erstatter dette noe eller er det et tillegg?
Begge deler, kanskje.

Tenkte her forleden da vi var en gjeng som var ute
på byen sammen, tok ei pils og lot lidenskapen for poesi
blande seg med tema som berørte oss i vår hverdag;
barn, dødsfall, feriemål
- at vi seks damene faktisk møttes her, foran skjermen,
på ulike nettforum for poesi.
Nå møtes vi mange ganger i året, utvikler kreative
prosjekter sammen, følger hverandre i oppturer og nedturer
og ler så tårene triller når kvinnegalskapen tar løs.

Men nettet er også en tidstyv. Den legger føringer
på samværsformer. Unger, ungdommer og voksne
i hver sin krok foran skjermen. Samtalene og samhandlingene
på nettet stjeler av samtalene familiemedlemmene imellom.
Vi er i samme hus, men i hvert vårt sosiale nettverk.
I verste fall kan det fungere slik....

Og nå har jeg altså skaffet meg blogg. Enda en tidstyv!
Tankerekka foran førte ikke til noen forbedringer -:)

Men i tillegg til min blogg-veranda, som jeg ønsker
meg masse besøk på, har jeg en lys veranda for annen
type samvær. Det er en vestvendt veranda med utsikt
mot hav og tusen meter høye fjell, og med sol til langt,
langt på kveld. På denne verandaen skal familie
og venner få den forpleining de trenger i sommer.
Der vil det vanke fersk seimølja ( båten settes ut i
neste uke) og kaffe med någå attåt.

Velkommen! Begge steder.


Irene