Sitter her og undres mens jeg oppretter denne bloggen
-på hvilke nye omgangsformer vi er i ferd med å få.
Samtaler og samhandling på nett , -mer og mer av det,
vi nærmer oss hverandre, - på trygg avstand.
Vi møter nye mennesker. Noen blir vi nære "venner" med.
De vi har rundt oss til daglig, kjenner ofte ikke navnene
vi refererer til, og som tydeligvis har betydning for oss.
Erstatter dette noe eller er det et tillegg?
Begge deler, kanskje.
Tenkte her forleden da vi var en gjeng som var ute
på byen sammen, tok ei pils og lot lidenskapen for poesi
blande seg med tema som berørte oss i vår hverdag;
barn, dødsfall, feriemål
- at vi seks damene faktisk møttes her, foran skjermen,
på ulike nettforum for poesi.
Nå møtes vi mange ganger i året, utvikler kreative
prosjekter sammen, følger hverandre i oppturer og nedturer
og ler så tårene triller når kvinnegalskapen tar løs.
Men nettet er også en tidstyv. Den legger føringer
på samværsformer. Unger, ungdommer og voksne
i hver sin krok foran skjermen. Samtalene og samhandlingene
på nettet stjeler av samtalene familiemedlemmene imellom.
Vi er i samme hus, men i hvert vårt sosiale nettverk.
I verste fall kan det fungere slik....
Og nå har jeg altså skaffet meg blogg. Enda en tidstyv!
Tankerekka foran førte ikke til noen forbedringer -:)
Men i tillegg til min blogg-veranda, som jeg ønsker
meg masse besøk på, har jeg en lys veranda for annen
type samvær. Det er en vestvendt veranda med utsikt
mot hav og tusen meter høye fjell, og med sol til langt,
langt på kveld. På denne verandaen skal familie
og venner få den forpleining de trenger i sommer.
Der vil det vanke fersk seimølja ( båten settes ut i
neste uke) og kaffe med någå attåt.
Velkommen! Begge steder.
Irene