Før jeg rakk å snu meg

----------------

---------------------

---------------------

--------------------

var sommeren her.

--

Sval og livlig og ettertenksom.

-------------

Med forlagsseminar om skjønnlitteraturens oppgaver, som blant annet er å søke etter de menneskelige vilkårene som ikke er rasjonelle, men der savnet etter den virkelig overskridende litteraturen er stor.

--

Med festspill i Harstad, der temaet i år var "speiling"

og der hele byen speilet seg i en blikkstille Vågsfjord.

(Det er sommerferie, og da er det lov å ta i bruk klisjeene!)

--

Og med opplesningskveld på Skjervøy

der vi var fire forfattere fra Nord Troms som var samlet.

--

Jeg trenger denne vekslinga mellom by og bygd om sommeren. Ha ett bein på hvert sted. Sitte rundt et kaffebord og lytte til gode historiefortellere fra Nord-Troms. Nyte dialekten. Men også

være der det myldrer av folk. Samle inntrykk som jeg kan bearbeide på mitt eget lille kafeloft i Tromsø når det blir høst igjen.

---

Hilde Katrine Eriksen, prosjektleder for litteraturfestivalen Ordkalotten, har forresten fått ny, fin blogg. Stikk gjerne innom og les om hennes festivalinntrykk fra Lillehammer: http://hildekatblogg.spaces.live.com/

Og ta også en kikk innom Poetrytube: http://poetrytube.blogspot.com/

Styggvakre Finnmark

Mens nesten hele verden var på litteraturfestival på Lillehammer , var jeg på rundreise i nabofylket. En kontrastfylt opplevelse, med alt fra liten storm vest for Nordkapp til en blikkstille Varangerfjord.

Finnmark er et styggvakkert fylke. Sjuskete på en sjarmerende måte, en blanding av det maskuline og feminine, av utsøkthet og dårlig smak.

----------

Berlevågs fantastiske molo fikk jeg dessverre ikke fotografert, fordi det var for mye vind til at hurtigruta fikk lagt til kai, men her er i alle fall foto av melankolske russetrålere, Vardøs friske satsing på utendørskunst ( nederst), Snøhvit-anlegget, en doven turist m.m.

----------

Vardø vartet faktisk opp med tjue varmegrader og ( nesten ) vindstille den timen vi var innom. Det vil byen aldri bli glemt for!

Sigarselger Clinton

Mai vi har, lys og klar. Og i dag dukket selveste Bill Clinton opp i 17.mai-toget i Storgata.

Bloggpause

--------

Jeg reiser på påskeferie, og deretter skal jeg skrive på eksamensoppgave, så bloggen blir ikke oppdatert på en stund.

På fotobloggen vil det sannssynligvis bli lagt inn noen bilder.

---------

Ha ei riktig god påske!

Fint sagt

"Døgnet har tolv timer natt og tolv timer dag. Vi insisterer på at det bare er dag. Men det dypest sett menneskelige fellesskapet ligger i det vi ikke får til. Det er i våre skavanker vi kan møtes."

( Utdrag fra intervju med Anders Rogg, Dagbladet, lørdag)

Haiku

Når allting stemmer
som i eventyrene
blir noen til stein

( Elev, 8.klasse)

Etter at jeg var i en 8.klasse og hadde haiku-verksted i februar, hadde klassen jobba videre, og i går fikk jeg tilsendt dette eventyr-haikuet på mail. Synes det var så originalt og snedig at jeg ble inspirert til å lete frem fotos.

Vi alene

Vi alene kan devaluere gull

ved å blåse i

om det stiger eller faller

på markedet.

Der hvor det er gull

er det lenker, det vet du

og hvis lenken din

er av gull

desto verre

for deg.

Fjær, skjell

og steiner formet av havet

er like sjeldne.

Dette kan bli vår revolusjon:

Å elske det som er rikelig

like mye

som det som er sjeldent.

Alice Walker: Gjendiktning til norsk ved Olav Angell

På kvinnedagen: Hannah Arendt

..Å møte den andres ord med taushet er en av menneskets verste straffereaksjoner..

Filosofen Hannah Arendt ( 1905-1975) var opptatt av politisk handling og makt, og at maktens vesen ligger i selve tyngden av å handle i fellesskap. Hun ville restaurere politikken som en meningsgivende sfære for mennesket.

Arendt så det moderne, liberale begrep om frihet som en flukt, eller snarere som noe utilstrekkelig eller skrint. Frihet for henne betydde ikke " fri fart for frie mennesker". Frihet er det aktive åndslivet blant andre, blant de mange stemmene i polis. Tankene er først frie så lenge vi klarer å holde dialogen med de andre gående.

Utgangspunktet for Arendts maktbegrep er at vi har dynamsike krefter i oss på godt og vondt. Hvis de skal gå i en god retning, trenger vi å bringe tanke og ettertanke til vår energi, noe som krever aktiv samhandling med andre.

Uten samtale om oppfatninger vil vi heller ikke se klart eller forstå konsekvensene av oppfatningene og dermed heller ikke ha noen ( egentlig) frihet. Å møte den andres ord med taushet er en av menneskets verste straffereaksjoner; bios politikos er samtalende livsvesener som trenger å ta del i hverandres tanker gjennom språket.

Mer om Hannah Arendt her: http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=36337