I hårknuten bor en dame ( Herta Müller)

I fjærhuset bor en hane
i løvhuset en allé
en hare bor i fjellhuset
i vannsjøen en sjø
i hjørnehuset skyver patruljen
noen fra balkongen
ned over hyllebærtreet
så var det selvmord igjen
i papirhuset bor stillingstageren
i hårknuten bor en dame


( Fra diktsamlinga "Im haarknuten wohnt eine Dame", 2000, oversatt av Ingrid Storholmen og Gunnstein Bakke)

Fra "Passasje" ( Paal-Helge Haugen)

DETTE ER DAGEN med dei døde i gatene. Ei gammal venn-
inne som snur seg og ser på deg, over skuldra, medan ho
står og ventar på trikken, ho har vore død i ti år, framleis
dei same brillene, det same blikket som alltid har sett tvers
gjennom deg og den same håplause alpelua i ein lang urør-
leg augneblink før ho trekker seg attende inn i andletet til
den som viste seg å vere ein annan og stig på trikken og
løyse billett.


( Passasje er bok III av Kvartett 2008 )

Og der ligger det....

Og der ligger det. Havet. Ikke hvilket som helst hav. Verken det krympende Dødehavet, det frådende Atlanterhavet eller det sagnomsuste Stillehavet, men Middelhavet. Og ikke et hvilket som helst Middelhav, ikke turist-brosjyre-Middelahavet, det gamle såkalte azurblå, det som de bortskjemte betrakter som sitt eget svømmebasseng. Ikke poetmiddelhavet heller, der klisjeene nekter å synke til bunns. Men det Middelhavet som skifter fra blått til svart til skumhvitt på sekundet, det Middelhavet muslimene mente var skapt for stormer som straff for de kristnes korstog... ( Fra " Kretadøgn" av Tove Nilssen)

Legg høstferien til Tromsø og få med deg litteraturfestival

Litteraturfestivalen " Ordkalotten" foregår i tidsrommet 30/ 9 - 4/10, og i år er temaet " Vold".

Her er noen av forfatterne som deltar:

Stig Sæterbakken, Brian Gordon Sinclair, Ingrid Storholmen, Eldrid Lunden, Jon Hellesnes, Pedro Carmona Alvarez , Juliana Spahr, Inger Elisabeth Hansen, Jan Roar leikvoll, Morten Wintervold, Sigbjørn Skåden, Gørhil Gabrielsen, Kjersti Kollbotn.

Mer informasjon om Ordkalotten vil du etterhvert finne her:
http://www.ordkalotten.no/

Nesten Vømmøl

Taktfaste og muntre
"nabokjerringe " i et nedlagt bedehus på yjttersia a Kvaløya i helga.

Har ejnnda plaster på finger-
tuppan etter å ha spelt på sag.

De store eksistensielle spørsmålene

Det er betryggende at diskusjonene omkring nyfeminismen dreier seg om de helt store eksistensielle temaene, som f.eks om feminister bruker sloggy-truser eller undertøy fra Victoria's secret:

http://www.dagbladet.no/2009/08/21/kultur/litteratur/feminisme/7756955/

TIU -oppholdsbok nord

En av de mest særegne norske diktsamlinger ( eller diktsykluser) jeg har vært borti, må være Erling Kittelsens " TIU-oppholdsbok nord" fra 1983.

Lettbeinte Tiu , alltid i bevegelse; over landegrenser, inn og ut av myter, inn i erfaringer som nesten slår beina av han, ut igjen og videre - reiser på kryss og tvers over hele Norden og til Canada og Grønland.

Tiu drømte om å bli så rask
at ikke noe vingeløst kunne
ta han igjen - han trente i
ville og farlige gater og
opp uregjerlige fjellsider,
fire år med skolæret slitt,
fire år med sprukket såle -
åtte år er mer enn en fot
kan tåle, Tiu sakner av.

Tiu er søkende, nysgjerrig og rastløs. Det meste som skjer med han, virker utilsiktet. Han er ikke alltid rustet for det han møter, til tider er han hudløs, men han har også en evne til å legge rystende opplevelser bak seg, og til å ta for seg av det livet byr på. Han dveler ikke lenge, og han lodder ikke så dypt. Om han ikke evner det, eller ikke vil, er vanskelig å si. Tiu er ikke lett å bli klok på.

Tiu seilte til Færøyer
hva fikk han å gjøre der,
ingen havn som i Paddington,
men havsulens øyne lyste forbi,
hvem knasker lyset i seg,
er det Tiu denne gang,
kan han danse noe inn,
danse noe ut av sin tid,
terge støvet av nattbordet.

Språket i boka er en nytelse. Det er lettbeint som Tiu selv. Men under de lett streifende setningene ligger det på mange måter også en kritikk av den moderne vestlige verden. Omtrent midtveis i boka møter Tiu halvidianeren Miiro, og Tiu blir utfordret på hvem han er og hva han står for. Han har vanskelig for å finne fram til noe som er mulig å formulere, og han prøver å gi Miiro svar i form av brev.

Tiu ante et gløtt i gjerdet
bak sin venstre skulder,
men klarte ikke snu seg
og fortsetter pr.brev å si
alt dette utålelige for han sjøl
og Miiro som ble mer nysgjerrig,
du leter etter søppelsjakt
i båten, sa han, når du
kan kaste det overbord,
og det er greit alt dette du
vet, men hva kan du stå for?

Diktene er hele veien åpne, de konkluderer aldri, -og det er noe av det som er spennende ved denne samlinga. Tius bevegelse er heller ikke en bevegelse fra A til Å, der han til slutt ender med en innsikt og erfaring som han har opparbeidet seg. Tiu er ikke målrettet, og han blir nødvendigvis ikke så mye klokere av erfaringene. Han er en forvirret, sympatisk og lett naiv outsider i en moderne, uoversiktlig verden. Men han er åpen og ikke redd for det som er ukjent. Det er Tius styrke.

Da Tiu hadde gått
og gått på den brua
Ministrene innstendig insisterte
på ikke nådde fram,
satte han seg
litt for å hvile

Se opp for disse to poetene!

Morten Wintervold og Sigbjørn Skåden kommer begge ut med diktsamlinger til høsten. Wintervold kommer med sin fjerde samling som har tittel " Oldemor, du er med barn". Sigbjørn Skåden ( som var nominert til Nordisk Råds litteraturpris for sin forrige diktsamling " Skomakerens sønn" ) kommer ut med ei samling jeg ennå ikke vet tittelen på, men som jeg har hørt utdrag fra både på samisk og norsk. Begge to ga smakebiter fra sine kommende utgivelser under festspillene i Nord- Norge i juni. Formmessig og innholdsmessig mye spennende å se fram til her!