Monday, October 30, 2006

Fire lineære kortdikt


















midtsommer
hesje uttynnet av stormkast
blottlagt streng

*

mildvær
linje som drypper
mellom lyktestolpene

*

Skybrudd. Bare
klesklyper igjen på snora
i synkopert rytme

*

Høyspentledning
vinden puster i brystdunet
på en død fugl


Friday, October 27, 2006

Så har det skjedd..

at min relativt nye PC har gått helt i stå, uten at jeg rakk å ta back-up av noe som helst, hverken bilder, tekster eller annet. Nå er jeg med andre ord veldig blid!!!!!!!

Tuesday, October 24, 2006

Steder


Steder fascinerer meg. Blikket mitt søker etter noe som ivaretar meg når jeg kommer til nye steder. Mine egne erfaringer og forestillinger definerer det nye stedet. Boligområder med moderne villaer og velfriserte hageflekker, ivaretar meg ikke. Jeg får kvelningsfornemmelser bare jeg kjører forbi. Slike steder har ikke noe raust ved seg.

Hva vi " leser ut av" steder, er betinget av vår psykologiske geografi, sier idehistoriker Morten Strøksnes. I vår psykogeografi har vi fra før av mange steder som gir positive eller negative assosiasjoner, og har blitt viktige eller mindre viktige for oss. Vi lager våre psykologiske atlas, som strukturerer verden for oss.

Omverdenømfintligheten er den åpenheten eller mottakeligheten vi er i omgivelsene med. I kraft av omverdenømfintligheten gjør det en forskjell hvor vi er, hvordan omgivelsene våre er innrettet og utformet og hvordan vår tilværelse er innrettet i disse omgivelsene. ( Anniken Greve: " Å se steder")

Jeg bor i ei drabantbygd. Et relativt nytt begrep, men for meg positivt ladet. Det sier noe om bevegelse og kombinasjoner. Det er ikke noe vakkert sted; de gamle husene har fått velstandsvorter, og de få fjøsene som er igjen, ligger inneklemt midt i boligfeltene. Men det er noe raust ved stedet, både sett utenfra og innenfra. Det er et sted som ikke er ferdigdefinert og ikke er "seg selv nok". Det gir mulighet til å være med å forme, både individuelt og kollektivt.

Omverdenømfintlig som jeg er, har jeg i grunnen bestemt meg for å bli her.

Wednesday, October 11, 2006

En rett og en vrang




















Truse skulle dette bli. Truse til tanta mi.
Ikke så enkelt å strikke truse på rundpinne
og den ble visst aldri ferdig, men tanken var
god. Det mente tanta mi også.

Strikking var en viktig del av opplæringa for å bli
" gagns menneskje i heim og samfunn" i 1969.
Ikke rart mye begynner å gå på tverke nå
når ungene ikke engang lærer å strikke i heimen!

Figuren oppå radionetten er forresten ikke en
"krushuinn", men en krusmåse.

Sunday, October 08, 2006

når eg
kjem
livredde hjartevenen
vil eg
buldra deg
flat

vil eg stake deg
ut
frå
stranda
i vasstrukken båt


*

Han sender orda frå seg med kraftfulle kast

Dei flaksar rådville. Samlar seg. Stig høgare
Stuper. Ordnar seg til sist i plog og flyg raskt
i hennar lei


*

lenkjar du meg
fast
i koparhåret

grev eg deg
ned
i erviksanden



Pål Eikås
( Frå boka mi om deg)

Glimt fra Ordkalotten

















Haiku og minimalistiske dikt var et av temaene da
Jan Erik Vold møtte Japans mest kjente samtidspoet
Shuntaro Tanikawa ( nummer to fra venstre) på
kulturhuset i går.
I Japan hylles Tanikawa omtrent slik vesten hyller
sine popidoler, og når han arrangerer opplesninger,
står litteraturgroupies i kø for å sikre seg autografen.

Et hyggelig gjensyn med Jan Erik vold var det også.
Flere av hans minimalistiske dikt sitter ennå som
klistret, selv om det er tjuefem år siden jeg leste
enkelte av dem.

*

Bank hardt på
kanskje jeg er hjemme
likevel


Jan Erik Vold Posted by Picasa

Monday, October 02, 2006

Galleri Lofoten














































Det er noe opprinnelig med kjøpesenterkafeer

De er langt fra like upersonlige
som teksten nederst på kassalappen

Ha det bra og velkommen igjen!

Det er neppe fatene
med rester av snitzler og maiskorn
som gjør det
eller eimen av frittert chips

mer dette slitte og hverdagslige
støvet i rommet
som gjøres synlig av solstriper gjennom persiennene
eller den hvithårede kvinnen
som bærer et brett med kaffe og raffinade
mot det ledige bordet

Du er fortsatt ikke sikker
når du skyver handlevogna inn og
lirker ut tikroningen

og i stedet for å dra
får du lyst til å grave deg ned
mellom leca-kulene under silkegrønnplanten
lete etter
tvetydige røtter