Thursday, December 24, 2009

Hyvaa joulua


Buorit Juovllat , Häid jõule ,Bonan Kristnaskon , Merry Christmas , Vrolijk Kerstfeest ,Gleðilig jól , Boas Festas, Joyeux Noël , Kala Christouyenna , Froehliche Weihnachten , Hristos se rodi , Glædelig Jul , Buone Feste Natalizie , Nadolig Llawen ,I'd Miilad Said Oua Sana Saida , God jul, Ilolaš Juovllat, Feliz Navidad , Craciun fericit!

Monday, December 14, 2009

Hva er fantastisk realisme?

Hvad betyr et begrep som fantastisk realisme?
At der findest en realisme uden fantastik? At det fantastiske er noget,
der legges oven i virkeligheden? At ingen af delene - virkeligheden
og fantastikken -rummer begge dele på én gang?

Sagen er lige så enkel, som den er kompliceret: at skelne mellom
fantasi og realisme er det samme som at betragte krop og sjæl
som to forskjellige departementer. Fantasien og realismen er
tværtimot to sider av samme mønt. En realisme uden indbildningskraft
er flad, og en tankeflugt uden realisme bare et pip i den blå luft.

( Einar Már Gudmundsson, fra essaysamlinga " Nordisk fantasi" )

Wednesday, December 02, 2009

Jernbanepoetene leser på Tromsø Bibliotek


Førstkommende fredag kl. 11.30 er det litterær matpakke på Tromsø bibliotek og da er det "Jernbanepoetene" som skal i ilden med dikt, noveller og utdrag fra romaner.
Siden denne gjengen startet med faste møter på Tromsø Jernbanestasjon i 2003, har det blitt ganske mange bokutgivelser.
------
Vi er ikke sponset av NSB. Med Tromsø Jernbanestasjon som arena, holdt vi til i finskekupéen i flere år. Nå er vår kupé dessverre blitt til et dansegulv, men Jernbanepoetene består. Nye arenaer, nye tekster.
-----
På bildet: Irene, Olava, Lene, Kjersti, Tove

***************************************

Olava Bidtnes: Kommer fra Stjørdal. Bodd mange år i Tromsø. Utgitt diktsamlinga napp Orkana forlag 2004.Representert i en rekke antologier.

Kjersti Kollbotn: Kommer fra Breim i Nordfjord, og bor nå i Tromsø. Debuterte med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god. Cappelen Damm 2009.

Irene Larsen: Bosatt på Kvaløya utenfor Tromsø.Har gitt ut diktsamlingene Anemonepust på Nordnorsk Forlag 2005 og Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten Aschehoug 2008. Fikk Blixprisen for Anemonepust i 2006.

Tove Myhre: Bor i Tromsø. Har gitt ut diktsamlinga Strupesong, 2004 og romanen Tivolireise, 2008, begge på Det Norske Samlaget.Fikk Blixprisen for Strupesong i 2005.

Lene E. Westerås: Bor i Tromsø. Debuterte i Cappelens Signaler i 2005. Utgitt skuespill for barn i antologien Sceneskrift på Margbok forlag. Debuterer med egen barnebok Vilja på handletur våren 2010 på samme forlag.

Tuesday, November 24, 2009

Vil ikke, vil ikke


slippe taket i denne siste dagen med dempet belysning i gatene. Jeg vil gå gjennom parken ennå en gang, tråkke på hvitt løv og lytte til knasinga under føttene. Lese gylne plakater. Se solstrålene snike seg frem til klesstativene innerst på fortauet. Sitte på Helmersens og bla gjennom aviser mens høstdovne kropper flyter forbi vinduene og over fotgjengerfeltene.
---------
Senere skal jeg ta skyggen med meg. Og spasere langsomt inn i mørketida.

Saturday, October 17, 2009

I hårknuten bor en dame ( Herta Müller)

I fjærhuset bor en hane
i løvhuset en allé
en hare bor i fjellhuset
i vannsjøen en sjø
i hjørnehuset skyver patruljen
noen fra balkongen
ned over hyllebærtreet
så var det selvmord igjen
i papirhuset bor stillingstageren
i hårknuten bor en dame


( Fra diktsamlinga "Im haarknuten wohnt eine Dame", 2000, oversatt av Ingrid Storholmen og Gunnstein Bakke)

Saturday, October 10, 2009

Fra "Passasje" ( Paal-Helge Haugen)

DETTE ER DAGEN med dei døde i gatene. Ei gammal venn-
inne som snur seg og ser på deg, over skuldra, medan ho
står og ventar på trikken, ho har vore død i ti år, framleis
dei same brillene, det same blikket som alltid har sett tvers
gjennom deg og den same håplause alpelua i ein lang urør-
leg augneblink før ho trekker seg attende inn i andletet til
den som viste seg å vere ein annan og stig på trikken og
løyse billett.


( Passasje er bok III av Kvartett 2008 )

Friday, October 09, 2009

Og der ligger det....







Og der ligger det. Havet. Ikke hvilket som helst hav. Verken det krympende Dødehavet, det frådende Atlanterhavet eller det sagnomsuste Stillehavet, men Middelhavet. Og ikke et hvilket som helst Middelhav, ikke turist-brosjyre-Middelahavet, det gamle såkalte azurblå, det som de bortskjemte betrakter som sitt eget svømmebasseng. Ikke poetmiddelhavet heller, der klisjeene nekter å synke til bunns. Men det Middelhavet som skifter fra blått til svart til skumhvitt på sekundet, det Middelhavet muslimene mente var skapt for stormer som straff for de kristnes korstog... ( Fra " Kretadøgn" av Tove Nilssen)

Thursday, September 03, 2009

Legg høstferien til Tromsø og få med deg litteraturfestival

Litteraturfestivalen " Ordkalotten" foregår i tidsrommet 30/ 9 - 4/10, og i år er temaet " Vold".

Her er noen av forfatterne som deltar:

Stig Sæterbakken, Brian Gordon Sinclair, Ingrid Storholmen, Eldrid Lunden, Jon Hellesnes, Pedro Carmona Alvarez , Juliana Spahr, Inger Elisabeth Hansen, Jan Roar leikvoll, Morten Wintervold, Sigbjørn Skåden, Gørhil Gabrielsen, Kjersti Kollbotn.

Mer informasjon om Ordkalotten vil du etterhvert finne her:
http://www.ordkalotten.no/





















Tuesday, September 01, 2009

Nesten Vømmøl

Taktfaste og muntre
"nabokjerringe " i et nedlagt bedehus på yjttersia a Kvaløya i helga.

Har ejnnda plaster på finger-
tuppan etter å ha spelt på sag.

Friday, August 21, 2009

De store eksistensielle spørsmålene

Det er betryggende at diskusjonene omkring nyfeminismen dreier seg om de helt store eksistensielle temaene, som f.eks om feminister bruker sloggy-truser eller undertøy fra Victoria's secret:

http://www.dagbladet.no/2009/08/21/kultur/litteratur/feminisme/7756955/

Sunday, August 09, 2009

TIU -oppholdsbok nord

En av de mest særegne norske diktsamlinger ( eller diktsykluser) jeg har vært borti, må være Erling Kittelsens " TIU-oppholdsbok nord" fra 1983.

Lettbeinte Tiu , alltid i bevegelse; over landegrenser, inn og ut av myter, inn i erfaringer som nesten slår beina av han, ut igjen og videre - reiser på kryss og tvers over hele Norden og til Canada og Grønland.

Tiu drømte om å bli så rask
at ikke noe vingeløst kunne
ta han igjen - han trente i
ville og farlige gater og
opp uregjerlige fjellsider,
fire år med skolæret slitt,
fire år med sprukket såle -
åtte år er mer enn en fot
kan tåle, Tiu sakner av.

Tiu er søkende, nysgjerrig og rastløs. Det meste som skjer med han, virker utilsiktet. Han er ikke alltid rustet for det han møter, til tider er han hudløs, men han har også en evne til å legge rystende opplevelser bak seg, og til å ta for seg av det livet byr på. Han dveler ikke lenge, og han lodder ikke så dypt. Om han ikke evner det, eller ikke vil, er vanskelig å si. Tiu er ikke lett å bli klok på.

Tiu seilte til Færøyer
hva fikk han å gjøre der,
ingen havn som i Paddington,
men havsulens øyne lyste forbi,
hvem knasker lyset i seg,
er det Tiu denne gang,
kan han danse noe inn,
danse noe ut av sin tid,
terge støvet av nattbordet.

Språket i boka er en nytelse. Det er lettbeint som Tiu selv. Men under de lett streifende setningene ligger det på mange måter også en kritikk av den moderne vestlige verden. Omtrent midtveis i boka møter Tiu halvidianeren Miiro, og Tiu blir utfordret på hvem han er og hva han står for. Han har vanskelig for å finne fram til noe som er mulig å formulere, og han prøver å gi Miiro svar i form av brev.

Tiu ante et gløtt i gjerdet
bak sin venstre skulder,
men klarte ikke snu seg
og fortsetter pr.brev å si
alt dette utålelige for han sjøl
og Miiro som ble mer nysgjerrig,
du leter etter søppelsjakt
i båten, sa han, når du
kan kaste det overbord,
og det er greit alt dette du
vet, men hva kan du stå for?

Diktene er hele veien åpne, de konkluderer aldri, -og det er noe av det som er spennende ved denne samlinga. Tius bevegelse er heller ikke en bevegelse fra A til Å, der han til slutt ender med en innsikt og erfaring som han har opparbeidet seg. Tiu er ikke målrettet, og han blir nødvendigvis ikke så mye klokere av erfaringene. Han er en forvirret, sympatisk og lett naiv outsider i en moderne, uoversiktlig verden. Men han er åpen og ikke redd for det som er ukjent. Det er Tius styrke.

Da Tiu hadde gått
og gått på den brua
Ministrene innstendig insisterte
på ikke nådde fram,
satte han seg
litt for å hvile

Tuesday, August 04, 2009

Se opp for disse to poetene!


Morten Wintervold og Sigbjørn Skåden kommer begge ut med diktsamlinger til høsten. Wintervold kommer med sin fjerde samling som har tittel " Oldemor, du er med barn". Sigbjørn Skåden ( som var nominert til Nordisk Råds litteraturpris for sin forrige diktsamling " Skomakerens sønn" ) kommer ut med ei samling jeg ennå ikke vet tittelen på, men som jeg har hørt utdrag fra både på samisk og norsk. Begge to ga smakebiter fra sine kommende utgivelser under festspillene i Nord- Norge i juni. Formmessig og innholdsmessig mye spennende å se fram til her!

Sunday, August 02, 2009

Neigudbedre meg for et vær!


Jeg tror værgudene må ha snudd kartet opp ned, for vi går inn i tredje uka med temperaturer over tjue grader i denne landsdelen.
-----
Jeg ser bare ungene når de innimellom stikker hodene over vannskorpa. Lungene er byttet ut med gjeller, og de har fått finner, skjellhud, svømmehud og etter ca. ti timers opphold i Nordishavet; gåsehud.
----
Til middag spiser vi baguetter med sand på, og
snart kan vi begynne å bygge sandslott innendørs også, for ingen orker å vaske golv når sola har gått ned om kvelden.
-----
Tenkte jeg skulle blogge litt om noen gode diktsamlinger jeg har lest i sommer, men neimen om jeg orker ennå. Men fra og med onsdag ser det ut til å bli kaldere ( rundt 19 grader), så da kan det hende jeg samler meg for å skrive om noen bøker/ forfattere som har gjort sterkt inntrykk.
I mellomtida: God sommer videre!

Monday, July 27, 2009

Riddu Riddu

er en festival som virkelig har fortjent knutepunktstatusen den fikk i fjor. Jeg var der for første gang i år, og ble imponert over hvordan festivalen er blitt en arena for eksperimentelle uttrykk samtidig som den ivaretar den mer tradisjonelle, sjøsamiske kulturen

Høydepunktet var en forestilling av Åarjelsaemien Teatere og Ades dansestudio som sammen eksperimenterte friskt med samiske identitetssymboler og myter om samisk kulturell idenitet.

Og i år slo besøkstallene alle tidligere rekorder til tross for at det pissregnet i tre hele dager.

Riddu-Riddu har også eget festivalbibliotek, der det arrangeres både opplesninger og skrivekurs:
http://riddubibliotekarene.blogspot.com/2009/07/vel-overstatt-riddu-festivalbibliotek.html

Tuesday, July 07, 2009

Folk ( Torgeir Schjerven)

Slike som Ulf. Uopphørlig
må Ulfemann leve
for å holde seg i Ulfelivet. Ung må Ulf være, ung

og uopphørlig. Lang tid må sjelen ta i slike. Utgått på dato
må Ulfemann være, for ikke å være ung
og dum. Utgått og uopphørlig fersk må Ulf være,

for ikke å være råtten. Han Ulf kan ikke avbryte Ulfemanns
uopphørlighet, ikke uten å gjøre slike uopphørligheter
som Ulfs tomme og evinnelige. Lang tid må sjelen ta i

uopphørlige Ulfer. Eter seg ferske
og konstant uopphørlige og utidsmessige
gjør slike som Ulfen, for å holde seg i Ulfepakka. Lang tid

må sjelen ta i Ulf, for å holde Ulf i Ulfeemballasjen
og bre om seg med den hermetiske Ulfegrimasen
og Ulfesøppelet fra alt slike fortærer.

Ulfs hjerne er bare en Ulfemarg i fjesknoken
som eter og søpler om seg med Ulf. Lang tid må sjelen ta
i slike. Og da blir Astrid med barn.

( Fra "Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk"
, Gyldendal 2006)

Monday, June 29, 2009

Før jeg rakk å snu meg
















----------------
---------------------
---------------------
--------------------
var sommeren her.
--
Sval og livlig og ettertenksom.
-------------
Med forlagsseminar om skjønnlitteraturens oppgaver, som blant annet er å søke etter de menneskelige vilkårene som ikke er rasjonelle, men der savnet etter den virkelig overskridende litteraturen er stor.
--
Med festspill i Harstad, der temaet i år var "speiling"
og der hele byen speilet seg i en blikkstille Vågsfjord.
(Det er sommerferie, og da er det lov å ta i bruk klisjeene!)
--
Og med opplesningskveld på Skjervøy
der vi var fire forfattere fra Nord Troms som var samlet.
--
Jeg trenger denne vekslinga mellom by og bygd om sommeren. Ha ett bein på hvert sted. Sitte rundt et kaffebord og lytte til gode historiefortellere fra Nord-Troms. Nyte dialekten. Men også
være der det myldrer av folk. Samle inntrykk som jeg kan bearbeide på mitt eget lille kafeloft i Tromsø når det blir høst igjen.
---
Hilde Katrine Eriksen, prosjektleder for litteraturfestivalen Ordkalotten, har forresten fått ny, fin blogg. Stikk gjerne innom og les om hennes festivalinntrykk fra Lillehammer: http://hildekatblogg.spaces.live.com/
Og ta også en kikk innom Poetrytube: http://poetrytube.blogspot.com/

Thursday, June 04, 2009

Styggvakre Finnmark


Mens nesten hele verden var på litteraturfestival på Lillehammer , var jeg på rundreise i nabofylket. En kontrastfylt opplevelse, med alt fra liten storm vest for Nordkapp til en blikkstille Varangerfjord.

Finnmark er et styggvakkert fylke. Sjuskete på en sjarmerende måte, en blanding av det maskuline og feminine, av utsøkthet og dårlig smak.
----------
Berlevågs fantastiske molo fikk jeg dessverre ikke fotografert, fordi det var for mye vind til at hurtigruta fikk lagt til kai, men her er i alle fall foto av melankolske russetrålere, Vardøs friske satsing på utendørskunst ( nederst), Snøhvit-anlegget, en doven turist m.m.
----------
Vardø vartet faktisk opp med tjue varmegrader og ( nesten ) vindstille den timen vi var innom. Det vil byen aldri bli glemt for!















































Sunday, May 17, 2009

Sigarselger Clinton

Mai vi har, lys og klar. Og i dag dukket selveste Bill Clinton opp i 17.mai-toget i Storgata.





Monday, March 30, 2009

Fint sagt

"Døgnet har tolv timer natt og tolv timer dag. Vi insisterer på at det bare er dag. Men det dypest sett menneskelige fellesskapet ligger i det vi ikke får til. Det er i våre skavanker vi kan møtes."

( Utdrag fra intervju med Anders Rogg, Dagbladet, lørdag)

Saturday, March 28, 2009

Haiku

Når allting stemmer
som i eventyrene
blir noen til stein

( Elev, 8.klasse)























Etter at jeg var i en 8.klasse og hadde haiku-verksted i februar, hadde klassen jobba videre, og i går fikk jeg tilsendt dette eventyr-haikuet på mail. Synes det var så originalt og snedig at jeg ble inspirert til å lete frem fotos.

Sunday, March 08, 2009

På kvinnedagen: Hannah Arendt

..Å møte den andres ord med taushet er en av menneskets verste straffereaksjoner..

Filosofen Hannah Arendt ( 1905-1975) var opptatt av politisk handling og makt, og at maktens vesen ligger i selve tyngden av å handle i fellesskap. Hun ville restaurere politikken som en meningsgivende sfære for mennesket.

Arendt så det moderne, liberale begrep om frihet som en flukt, eller snarere som noe utilstrekkelig eller skrint. Frihet for henne betydde ikke " fri fart for frie mennesker". Frihet er det aktive åndslivet blant andre, blant de mange stemmene i polis. Tankene er først frie så lenge vi klarer å holde dialogen med de andre gående.

Utgangspunktet for Arendts maktbegrep er at vi har dynamsike krefter i oss på godt og vondt. Hvis de skal gå i en god retning, trenger vi å bringe tanke og ettertanke til vår energi, noe som krever aktiv samhandling med andre.

Uten samtale om oppfatninger vil vi heller ikke se klart eller forstå konsekvensene av oppfatningene og dermed heller ikke ha noen ( egentlig) frihet. Å møte den andres ord med taushet er en av menneskets verste straffereaksjoner; bios politikos er samtalende livsvesener som trenger å ta del i hverandres tanker gjennom språket.

Mer om Hannah Arendt her: http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=36337

Sunday, February 22, 2009

Hamsuns holdninger

Alle vet at Hamsun var nazist. Det er verken mulig eller ønskelig å bortforklare. Og det er viktig at det ikke blir glemt.

Men enkelte mener derfor det er moralsk riktig å la være å markere at det er 150 år siden Hamsun ble født, og at de neste generasjonene nærmest bør bli fritatt fra å få kjennskap til hans tekster. Som lektoren på denne videregående skolen i Tromsø, som spør:

Hvordan skal så norsklæreren kunne bruke Hamsuns tekster når hun kjenner hans fascisme? En slik bruk kan bare få et skinn av anstendighet dersom hun fortrenger det moralsk uakseptable i verket. Dette innebærer nødvendigvis at Hamsun-verkets underbevissthet tillates å nedkjempe hennes bevissthet, hvilket er en lesningsstrategi som Roland Barthes betegner som en besvimelse i rette øyeblikk

http://gaare.blogspot.com/

Og hva vet vi egentlig om andre forfatteres ideologiske syn?
Jeg anbefaler denne kronikken, som stod i Nordlys 19.februar:

http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article4137541.ece

Thursday, February 19, 2009

"Gud hadde stukket sin finger ned i mit nervenet"


Første gang jeg leste Knut Hamsuns "Sult" kom jeg ingen vei med boka. Ti år etterpå prøvde jeg på nytt, og denne gangen kom jeg meg ikke ut av den. "Sult" er og blir en av de beste bøkene jeg noensinne har lest.

Sult er smertefull, opprørsk, språkkritisk, og ikke minst svært humoristisk. Den ble regnet som den første modernistiske romanen i Norge, og virker forbausende nyskapende selv når man leser den i 2009.
---
En av de aller beste og mest infame scenene i boka er der jeg-personen ser sin egen lidelse som et bevis på at Gud har glemt han, og går til angrep på religionen med religiøse stilmidler:
-------
...Gud hadde stukket sin finger ned i mit nervenet og lempelig, ganske løselig brakt litt uorden i tråderne. Og Gud hadde trukket sin finger tilbake og se, det var trevler og fine rottråder på mine nervers tråder. Og det var et åpent hul etter hans finger som var Guds finger, og sår i min hjerne etter hans fingers vei..
-----
Et annet avsnitt i boka viser hvordan hovedpersonen nyter makta over språket. Idet han kommer forbi ei kjerre med poteter, finner han på å sverge at det er kålhoder og ikke poteter som ligger i vogna:
----
...Og jeg ser at det er Poteter i den kærre, men af raseri, af Halsstarrighed, finder jeg paa at sige, at det slet ikke var Poteter, det var Kaalhoveder, og jeg bandte grusomt paa, at det var kaalhoveder....Jeg berused meg i denne mageløse Synd, jeg rakte mine tre Fingre ivejret og svor med dirrende Læber i Faderens, Sønnen og den Helligaands navn, at det var Kaalhoveder..
-----
Den fandenivolske, maniske og forvirrede jeg-personen ser av og til seg selv som en Messias der han vandrer omkring:

...Hvor det var en Glæde at gaa omkring og gøre gode Gærninger...
--------
Og et sted er han nærmest en formanende pastor som holder moralpreken for en kvinne han møter. Prekenen avslutter med:
-----
...Gå hen og synd ikke mer!


Tuesday, February 17, 2009

Ny blogg, ny bok

Anita Arildsdatter Pedersen har fått ny blogg, og er straks klar med ny bok også:

Tittel: "Snør det utenfor vinduet ditt også?" ( Wigestrand Forlag )

Mer om det her: http://pedersen.eu.pn/

Gratulerer ( litt på forhånd) med bok, Anita!

Sunday, February 15, 2009

Lår finnes. Lunger finnes

Og Hjerte og Himmel og Puls

*

Og Melkesyre.

Bildet under er tatt fra Rødtinden på Kvaløya i går.
Vinterværet i Tromsø er upåklagelig for øyeblikket.





Tuesday, February 10, 2009

"Billettmrk. Rødvin og peiskos"


Kramphold på rødvinen og glem peiskosen!
-----
Dagbladet hadde i dag nytt risiko-oppslag ( det må være minst to dager siden sist) og siste forskning viser altså at du risikerer å få kreft dersom du fyrer med ved.
-----------
Jeg vokste opp i et hus der det ble fyrt med både ved og kull ( både for folk og kråker), der begge foreldrene mine røykte inne, der det var rødt kjøtt til middag minst fire dager i uka og feite sauser annenhver dag, og alle stedets ungdommer lærte seg å drikke kokekaffe før de var ferdig med ungdomsskolen. I tillegg har jeg selv røykt i ti år ( og smugrøykt i tre år til før jeg sluttet helt) , jeg har helt sikkert trimmet altfor lite opp gjennom livet, og har riktignok kjøpt inn både tran og piller med omega 3, men har aldri husket å ta noen av delene.
-------
Er fullt klar over at jeg har vokst opp i et risiko-hjem i en risiko-utkant av landet og periodevis levd et risiko-liv, men å sitte foran peisen og slappe av, har jeg sett på som rimelig risikofritt ettersom jeg både har brannslokningsapparat, røykvarslere og brannteppe i huset.
---------
Hva gjør man nå da? Når det er tolv-femten kuldegrader ute, varmovnen står på fullt, og det likevel er iskaldt i huset?
--------
Løsning: Fyrer med Dagbladet!

Sunday, February 08, 2009

Jorma Puranen














Perspektivet museum i Tromsø åpnet under Samisk uke ei utstilling som jeg vil anbefale på det varmeste. Det er ei billedutstilling av den finske kunstneren Jorma Puranen.
---------------
Våren 1988 besøkte Puranen forfatteren Nils Aslak Valkepää, og han fikk se en serie sort-hvitt-portretter som Valkepää hadde benyttet i boka " Solen, min far ". ( Boka fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1991.) Bildene kom fra et fransk museum. I Paris fant Puranen ut at bildene var tatt i 1884 under prins Roland Bonapartes ekspedisjon til Lappland, og av en fotograf ved navn G. Roche. Puranen refotograferte disse portrettene, og bildene ble satt opp i samme landskap som de opprinnelig var tatt i. Deretter ble disse installasjonene igjen fotografert.
------------
Vakkert. Tankevekkende. Poetisk.

Monday, February 02, 2009

Lærervikaren


Det finnes bemerkelsesverdig mange lærervikarer i norsk skjønnlitteratur for tida. Hva nå det måtte komme av. Under kan dere lese tre utdrag fra bøker som kom ut i 2008. I tillegg har jeg en lærervikar med i min egen diktsamling fra fjoråret.

****************

-Dette er Ove Kvamme, vikaren!
Ragnhild er ei slik ei som tek på folk. Ho har varme,
små hender. Ho held den eine handa mi, og med den
andre skyv ho meg svakt i ryggen. På den måten flyttar
ho meg rundt som ei buktalardokke. Slik styrer ho altså
denne skulen. Med mjuke, faste hender. Eg må handhelsa
på alle. Eg er ikkje nokon handhelsemann. Det er ein
uskikk å utveksla bakterier med folk på denne måten
.

( Fra Jens K.Styve: "Eg, Ove Kvamme", Cappelen Damm)


-Ingunn, seier Sveinung att, som om han vil sutte på
namnet, held det i munnen slik, lener seg bakover i stolen
og legg føtene over kvarandre ved siden av bordbeinet,
-fekk eit års vikariat i musikk på Indalsvik ungdoms-
skule. Kom reisande med bussen frå Bergen kvar dag.
Kjempedyktig jente! Ingunn spelar seks instrument, seier
han stolt liksom, - altså slik skikkelig. Ho var ein nokså
fersk lærar da ho kom, og eg hjelpte henne litt i gang. Ja,
berre viste ho rundt på skulen og slik, kvar ho kunne
finne alt, korleis kopimaskina verkar og slike ting, ...

( Fra Reidun Elise Foldøy: "Ein stad å møtast", Aschehoug)


...Tilbake som vikar i det gamle klasserommet, skal ha
ein femteklasse i engelsk og det burde gå greitt. Eg har
fått ein detaljert plan frå læraren, ein oskegrå type eg
ikkje har noko minne om, og eg skriv gloser på tavla, får
eit par av elevane til å lese opp replikkane til ein tekst, eit
slags skodespel, det handlar om ein katt som sit fast i eit
tre, banalt og solskinsaktig, slik eg hugsar det frå bøkene
på barneskolen.

( Fra Rune H. Hjemås: " Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd", Samlaget)

Wednesday, January 28, 2009

Å iscenesette seg selv


Fin "litteraten-kveld" med Carl Frode Tiller i Tromsø går.
Tiller ble intervjuet av Morten Wintervold, og jeg merker meg at Wintervolds intervjuer ofte åpner for en langsom, og til tider famlende og søkende, refleksjon. Dette skjerper meg som lytter. Samtalene blir noe mer enn flinke, velregisserte stunt.

Tiller snakket om hvordan han skaper sine litterære karakterer. De fleste karakterene hans har ei oppfatning av seg selv som ikke blir bekreftet av omgivelsene, og de mangler ofte makt og innflytelse over sine egne liv. Dette knytter han også opp mot klassereisen, som er et gjennomgangstema i bøkene. Måten karakterene iscenesetter seg selv på, forteller mye om den kulturen de kommer fra, - en kultur de kanskje ikke vil bli identifisert med. Og forsøkene på å få språket til å bryte gjennom spenninger og barrierer, og forene de menneskene som søker mot hverandre, lykkes sjelden. I stedet for å bli hovedpersoner i sine egne liv, ender karakterene opp som bipersoner - i evig kamp for å få bekreftet seg selv.
________
Også interessant å lytte til Tiller når han fortalte hvordan intervjuer han har gjort med tjue sagbruksarbeidere ( tidligere mastergradsoppgave) har dannet grunnlag for alle tre bøkene. Det ble for han en studie i hvordan mennesker opplever seg selv og forsøker å kommunisere dette til omverdenen. Og om hvordan man enten tviholder på den man vil være, eller forsøker å endre seg, når kartet ikke stemmer med terrenget.

Saturday, January 24, 2009

Fra " Forførerens dagbok" av Søren Kierkegaard:


...Jeg møter henne nok en gang til her i livet, jeg vil nok kjenne henne igjen, og hun kanskje også meg, mitt sideblikk glemmer man ikke så lett. Når jeg så er blitt overrasket ved å treffe henne i uventede omgivelser, da kommer turen til henne. Hvis hun ikke gjenkjenner meg, hvis hennes blikk ikke straks overbeviser meg om det, så får jeg nok en mulighet til å se henne fra siden, og da kan jeg love at hun vil erindre situasjonen. Ingen utålmodighet, ingen griskhet, alt skal nytes i langsomme drag; hun er utsett, hun vil sikkert bli innhentet...

Friday, January 16, 2009

Etter Kåre Willochs utspill

"Rasisme og antisemittisme bidrar til å forsøple samfunnet vårt. Vi har alle ansvar for å argumentere mot slike holdninger, og for å sørge for at disse holdningene ikke utvikler seg. Men skal vi lykkes med å bekjempe antisemittisme, må vi være presise i hva som er antisemittisme."

Utdrag fra innlegg på Gunn Karin Gjuls blogg. Les mer her:

http://gunnkaringjul.blogspot.com/

Thursday, January 15, 2009

Eg møtte deg på vegen



















E
Vi slo følgje eit stykke
du hadde skadd ei hand
arbeidsuhell, lite å snakke om
eigentleg
så vi snakka om veret
om ein felles kjenning
ingen hadde sett på ei stund
-----
berre restar av den gule linja
syntest på asfalten
det låg ei raud stripe i horisonten
og på eit tidspunkt
eg kan ikkje heilt huske når
ana eg at tonen du brukte
verka så underleg
lett.
-------------

( Frå mi eiga debutsamling " Anemonepust" )

Monday, January 12, 2009

Tre dikt av Tor Ulven

Vi nedstammer fra
steinene

og vender tilbake
til dem.

En åpen runding, som
bekkenets. Et skrik
slår buen mellom
morgen og kveld.

I noen steiner
kan du, når solen står
lavt, se
rester
av de dødes smil.


*

Om du var steinens ytterste
forvandling

og røpet litt
av dens
ruhet

i stemmen?


*

Jeg sparket borti det, øret
av stein. Det lå bortvendt
og lyttet

etter halleluja-korene
vi aldri klarer
å grave fram, selv

med fingerspråket. Ja
vi trenger jo et øre.

Dette
skal være vårt ytterste
i skogen.

Også til vinteren, glemt
under skisporene.

Sunday, January 11, 2009

Tida nærmer seg





Forlater læreryrket for ei stund nå, og starter i neste uke på bachelorprogrammet i
språk og litteratur. Dette blir noe av lesestoffet fremover:
( Emne: " Når litteraturen peker mot nord ")
Primærlitteratur:
1. Mary Woolstonecraft: Letters Written during a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark
2. Mary Shelley: Frankenstein
3. Hamsun: Pan
4. Fedor Abramov: Two Winters and Three Summers
5. Ailo Gaup: Natten Mellom Dagen
6. Christoph Ransmayer: The terrors of Ice and Darkness
7. Hans Anthon Lynge: Lige før det komme skib
8. Petter Høeg: Frøken Smillas fornemmelse for snø
Sekundærlitteratur:
1. Edmund Burke: A Philsophical Enquiry into the Origin of our Ideas of the Sublime and Beautiful
2. Immanuel Kant: Kritikk av dømmekraften
3. Jean Francois Lyotard: Om det sublime
4. Mikhail Bakhtin: "Forms of Time and the Chronotope in the Novel"
5. Utvalgte artikler.
---------
( Foto: Fra utstillinga " Nätter av ljus, dagar av mörker", Tromsø museum.)

Saturday, January 10, 2009

Den endeløse mammaen

Har fått lov til å legge ut følgende lille brev som lå på kjøkkenbordet da jeg kom hjem en kveld. Det er skrevet av minstedattera: " HEI IRENE. Du er så endeløs snill at det ikke går ann å bli snillerre. HÅPER AT DU LEVER ENDE LØS UTEN AT DU BLIR ELDRE ENN DUER VERDENS SNILLESTE MAMMA
10 000KLEMERFRAHILDE."

Nederst var det tegnet en katt og en kanin som begge var innpakket i hjerter + en hjertenisse.
( Jeg stusset et øyeblikk på dødningehodet øverst i venstre hjørne, men har ikke tillagt det noen symbolsk betydning. Satser på at det mest er ment som pynt...)

Den ende-løse mammaen ble selvsagt veldig glad ( og ikke så lite rørt heller) da hun oppdaget brevet.

Thursday, January 08, 2009

Fredsmobilisering i Tromsø


Det var stappfullt av barn og voksne foran domkirka i Tromsø i ettermiddag, og hele markeringa foregikk stille og rolig.
Les mer om markeringa her:

http://www.itromso.no/nyheter/article215548.ece
http://www.nordlys.no/nyheter/article4036706.ece




Tuesday, January 06, 2009

Fredsmarkering: Stopp krigen på Gazastripa

Massemønstring for fred: Våpenhvile nå!

Alle oppfordres til å slutte opp om en bred og tverrpolitisk og nasjonal fredsmobilisering førstkommende torsdag kl. 19:00. Det arrangeres fakkeltog i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. I Tromsø vil vi samles foran Domkirka torsdag 8. jan kl. 19:00 til en fredsmarkering med flere spennende appellanter Dette er et samarbeidsprosjekt mellom alle de store humanitære organisasjonene, idretts-Norge, kirkesamfunn, interesseorganisasjoner, privatpersoner og alle andre som ønsker å vise sin støtte for krigens ofre i Gaza og Israel. Dette er en samlet og bred markering med håp om våpenhvile, humanitær tilgang til krigsområdene, og en ikke-militær løsning på konflikten.

(Mottatt på mail fra Amnesty International Norge, avdeling nord, i dag)

Monday, January 05, 2009

Halterim til glede og forargelse

Etter opprydding i ei skuff fant jeg utskrift fra et innlegg på Dagbladets diktkammer for en del år siden. Vedkommende som hadde sendt inn, hadde laget en leksjon om halterimet, og funnet frem noen gode eksempler. Et av de vanligste halterimformene, er lurendreieren : En apostrof og vekk med'n. Som her:

TERNINGKASTET

Det var ikke fritt
Rimene haltet litt
Så da han fikk terningkast tre
Gråt han av gledé

_____

En annen halterimform som krever at man er observant, sees i eksemplet under. Her kan man forledes til å tro at sisteordet kanskje skrives slik det gjør, fordi det benyttes et målføre som mange ikke behersker til fulle. Dermed oppdager man nødvendigvis ikke at det er et halterim man har med å gjøre:

VEGETERIANERA

Ho hadde inga
følelser
verken for kjøtt eller
pølelser

--------

I andre halterim-dikt kan stikkordet være trykket. Les og nyt:

Å HEI Å HI, Å TILERITI ( lita vårvise)

Jeg var Ni-elsen
som satt inne
med min kvinne
så i taket og fortvi-elsen

jeg er Ni-elsen
er i rute
sitter ute
nyter sola gjennom pi-elsen

( Bøy i knærne ved hvert halterim)

Thursday, January 01, 2009

Nyttårs-sjefene















--
--
-----------
_________---------------
---------- ---------
Nyttårsfakkeltoget ender alltid på snuplassen øverst i veien vår. Der har de samme to damene stått klar de siste tjue åra med en dampende gløggkjele med masse mandler og rosiner oppi. Og med humor og gode replikker attåt. Ingen storm har hittil stoppet disse to. Kommer det ei vindrosse, legger de seg bare langflate i lufta mens de holder seg fast i handtakene på gløgg-gryta. De blåser ikke avgårde, de to damene her. Niks.