Saturday, November 26, 2005

" Det e æ som bestemme over vaffelrøra!"

Forkynner ei myndig dame på snart seks år, som står på kjøkkenet med hendene godt planta i sida. Hun har knekket alle eggene og vispet ingrediensene sammen, spist seg god og mett på både røre og ferdigstekte vafler, -og satt resten av røra i kjøleskapet så den skulle stå klar til formiddagen etter.
Men nå har storebrødrene funnet den, og er i ferd med å steke seg en diger stabel, så det oser over hele kjøkkenet.

De har utvilsomt et problem. Fleip og argumenter preller av på eieren av vaffelrøra, og det hele ser ut til å bygge seg opp mot en kraftig utblåsning.
Men nest eldste berger måltidet. Han har en historie på lager. Om en annen vaffelrøre. Den gangen han var nesten seks år, og de var fire gutter som hadde tatt opp vaffelbestilling i bygda. For å samle inn penger til å kjøpe Pokemon-kort.
Det var ikke den helt store pågangen, men Hedly, han bortenfor brua, hadde i alle fall bestilt fem plater med vafler, og de hadde vært hjemme hos nabogutten og laget røre og stekt. Nå skulle de bringe bestillinga ut, og vaflene ble puttet i en plastpose og hektet på sykkelstyret til historiefortelleren. Det bar avsted, og først nesten fremme skjedde det fatale. Plastposen med vaffelbeholdninga satte seg fast i eikertene og måtte lirkes ut. Da han Hedly åpnet ytterdøra, stod det fire molefonkne ansikter og en pose med vaffelrasp utenfor.
Det gikk rimelig bra. Han tok det hele for halv pris. Og det holdt til to pakker Pokemon-kort på deling.

Og i alle fall fascinerte historia slik at hun som bestemte over vaffelrøra var mildnet for denne gangen. Det ble vafler på alle. Med brunost og smør. Men en ting var denne kvelden gjort klart: Ei vaffelrøre er ikke nødvendigvis allemannseie!

Monday, November 21, 2005

November




















frostsaks, strålekam
bølgjer over
kvitt hårfeste

Tuesday, November 15, 2005

Aillt mainn ikke får vite

vesst mainn ikke finn det ut sjøl!

-------------------------------

Frøken Hansson er så dyktig på å fremheve andre. Nå skal jeg følge hennes eksempel, for i dag oppdaga jeg følgende: Det gis ut en antologi i disse dager. Den har navnet " 55 dikt om far", og har vært omtalt på Diktkammeret.

Link til boka

Og i tillegg til forfatterne Helge Torvund, Gro Dahle m.fl, er jernbanepoet og forfatter Olava Bidtnes representert med dikt!
Utenom det er det flere nettpoeter som har, og har hatt, tilholdsted på nettforumet www. nettpoeten.com, som er representert. Deriblant en fra Senja ved navn Jostein Åsali!


Tøft!

Dette er årets fedrejulegave.
Jeg har bestilt.

Sunday, November 13, 2005

Dagen derpå














Dagen derpå. Vi skrur på taklampa i det tomme lokalet. Alt står slik vi forlot det klokka fem om morgenen, men nå er rommet kjølig, og lyset har fått en matt gulfarge. Lukta av hvitløk og fiskesuppe henger igjen. Vi tømmer slantene og mopper rødvinsflekker. Smaker på noe salt snacks som har blitt stående i en bolle. Det er blitt mykt og seigt.
Et par venner kommer innom. Hjelper til med å samle utbrente telys og tørker av bordene. Vi prater løst og fast om kvelden i går. Ler av noe som ble sagt like før alle gikk hver til sitt. Og av parodien. De to litteraturanmelderne som kom kledd i hvite langunderbukser, for å matche bokas innhold. Som mente diktsamlinga var en fordekt kriminalroman der alle bevis pekte mot ett navn: Anne Mone. Og som sang haiku tostemt og ellers konkluderte med at forfatteren var dårlig på rim.
Vi finner en flatklemt kaviartube, og en litersflaske med en skvett champagnebrus igjen i. For celebert skulle det være. Hadde ikke vertinnen selv sørget for champagne og kaviar, fikk gjestene ta saken i egne hender. Vi snakker om bergenseren som kom ut av skapet. Som rimsmed og dikter. Med en poesihilsning full av frodige bilder og kontraster. På nynorsk!
Og vi dveler ved henne som framførte sitt dikt så nydelig og sterkt. Som etterlot en klang av moll i rommet. Og gjorde kvelden mangefarget.
Og i trøtte kropper sitter gleden igjen. Gleden over å ha vært sammen. Ledd. Blitt rørt. Gitt blaffen. Gleden over å ha danset hemningsløst til herlig, flat popmusikk.

Når vi er ferdigmoppet, trakter vi oss kaffe. Det er sludd ute og det begynner å mørkne. Samtalen dreier umerkelig over mot neste dag. En ny uke. De jevne, grå novemberdagene. De med dur fra kopimaskinen og matpakker med skinke og ost.
Debutfesten er over.

Monday, November 07, 2005

Det handler om å sprenge grenser

Gå direkte til verks. Skrive om promp og avføring og alle kroppsdeler og handlinger, uten blygsel. Vi som rødmende har gått omveier, gjemt oss bak alskens oppfinnsomme bilder, er utdatert! :)
Her skal armene brettes opp og det skal ryddes stier! Kvinner skal ta ordene i sin munn og penn.

Det er i ( kraft) sentrum av Bergen det skjer for tida. Til og med nordlendinger ( i alle fall noen av oss ) blir stumme og ser rødmende i bakken. Skal dette gå bra, må det først skje en tilvenning i lukket forum. Helst sammen med likesinnede. Så kan vi sitte og gispe skrekkslagent og stolt sammen når vi har sprengt nye grenser.

Øvelsesforum for blyge!
Jeg er med :)