Sunday, December 31, 2006

Friday, December 22, 2006

Thursday, December 14, 2006

Sju år 15.desember




















Dette er ei lita dame med griseflaks.
Hun er alltid den som finner mandelen i grøten
og slår til med yatzy i siste kast.
Dessuten kan hun gå ned i spagat,
så lett som ingenting, mens resten av
familien står rundt og måper av misunnelse.
I morra skal elleve friske og freidige
klassevenninner invadere huset.
Og alle hjerter gleder seg...:-) Posted by Picasa

Sunday, December 10, 2006

Vestaværet ( Tove Lie)















Å, været driver med dyneløfting
langs vide strender
sand fyker, marehalm dukker seg ydmykt
se, se, i morgen når himmelen
står blank
er alle dynene alle andre steder
enn der de egentlig var-
og hvorfor ikke? og hvem vet hvor
havfruene er nå, eller hvor de glitrende
morildmenn har tatt veien?
hvor dro det ville været? Alle dyner løftet
og endevendt, men hva
hadde Naturen å skjule? Ingenting! Alt!
Kom tilbake, vestavær, fra øst eller syd, nord
eller allestedsfra, se om du finner
noe skummelt her, se nøye!
Det drypper av marehalmen ennå, oseanisk ugagnsfrø
har føket over dyner og tuer, så er kanskje
strendene erobret, beseiret, temmet-
men stråene reiser seg, fylt av velvære,
i all anstendighetens navn, minnes stormen
og kastene med en viss fryd, stranden strekker seg
som en kvinne gjør, en morgen under vind og mild sol,
dette er vestvendte strender, piskede, forkjælte,
åpne, blide og sterke, med tumlende dyner
for alle vinder, og mest for vestaværet. Posted by Picasa

Tuesday, December 05, 2006

Humor med komplikasjoner

Artig debatt om nordnorsk humor i avisa Nordlys for tida.
Den minner om splittelsene i diverse religiøse leirer her nord, og om gode, gammeldagse bygdekrangler.

Nordnorske humorister er visstnok delt inn i to leirer for øyeblikket:

1) De primitive humoristene, som spiller på bannskap, løssluppen moral, gudstro, fjell, fjorder, samer og fylla.

2) De mer urbane og kosmopolitiske humoristene som vil ha seg frabedt at humoren deres blir kalt nordnorsk, selv om de er født og oppvokst og bor i landsdelen. Og skulle noen være i tvil, ler humoristene i kategori 2 OVERHODET IKKE av kategori 1.


Synes denne debatten gjør hele fliringa både utrygg og komplisert. Flirer man av gruppe 1, risikerer man å bli satt i bås med " heimføinger", flirer man av gruppe 2, kan det hende det er på grunn av at man ikke helt vedkjenner seg sine røtter, og flirer man av begge deler, er man antagelig fullstendig identitetsløs.


******


PSSSST: Har du hørt om da Jesus kom til Skibotn?
Da han gikk omkring og skulle helbrede, var det et kvinnfolk som ga klar beskjed: " Du lægg ikkje handa på meg, førr da miste eg trygden min!"

( Farlig nær humoren i kategori 1..:-))

Sunday, December 03, 2006

Vakuum

Som på badet når lyset faller
vannets klukking dør ut
de ørsmå boblene av skum har forduftet
Husker du hvor stort såpestykket var i hånden
hvordan hånden strammet når den holdt rundt det?
I det melkegrå vannet fløt såpefett som fiskeøyne
og fanget opp det gjenskinnet som fantes i skumringen


Fra Hanne Bramnes: "Salt på øyet"

Sunday, November 26, 2006

Han sjøl, e han heime?















Telefonen ringer lørdag ettermiddag:
E det ho sjøl?
Jeg humrer av fryd over at utrykksformen ennå
eksisterer og svarer: Å jada, det e ho sjøl!

Det er han Hedly som ringer. 83-åringen har nettopp
vært på havet, og har en kasse med fersk sei og brosme
stående. Det passer bra. Fryseboksen begynner å
bli tom. Jeg avtaler at jeg skal være der om fem minutter.
Han står ute og venter når jeg kommer:

Han e glatt på veien i dag, så pass deg no så du ikke går og ramle!
Han røsker ei veistikke fra brøytekanten og hiver over
til meg, så jeg skal ha noe å støtte meg til når jeg går ned
til brygga. Så tar han ei til seg sjøl også, og vi stavrer oss
på glattisen ned mot brygga med hver vår oransje
plastveistikke som stav.

Han sjøl, e han heime?
Jeg svarer at han er hjemme, han holdt på å rydde i
garasjen da jeg dro.
Vi kommer oss ned uten lårhalsbrudd, og inne på brygga
finner han frem en plastpose og begynner å fylle småsei
oppi. Når posen er full, henger han den på ei ikke helt
moderne vekt, som står og vipper ei stund før den finner
balansepunktet.

Det bli fire og en kvart kilo.
Etterpå fyller han flere poser, og sier at jeg ikke må slite
meg ut, han skal hjelpe til med å bære. Fiskespordene stikker
opp av coop-posene og de lysende refleksene på veistikkene
vi holder oss fast i, forteller at her i novembermørket skritter
det to stykker forsiktig på glattisen opp fra brygga.
Ho sjøl og han sjøl. :-)

Thursday, November 23, 2006

Å rette norskbøker

..trenger slett ikke være så ille, i alle fall ikke
når man finner slike haiku som de som ligger
under her, forfattet av 6. og 7.klassinger.
Målet var at de skulle skrive frem en årstid uten
å navngi hverken måneden eller årstida.
Jeg stilte meg litt tvilende til årstida i nummer 4,
men fikk da klar beskjed fra han som hadde
skrevet det: " Aillså! Det e jo nåen årstide mainn
bli meir førrkjølt på einn ainner!"
Tvilen forsvant! :-)

Og sjekk det siste haikuet..



Et hvitt, tykt laken
legger seg over marka
sykkelen på låven

*

Per sleika på stanga
satte tunga fast
ble hengende der

*

Kalde flak mot den
tynne asfaltplata
småe fotspor

*

Alle er forkjølt
og bruker papir
søppelbøtta full

*

Fin og hvit
daler ned mellom trærne
i år som i fjor

*

Den skarpe kniven
mot det røde eplet
ute i hagen


Posted by Picasa

Sunday, November 19, 2006

Kirkenes november 2006




















Synnøve Persen leser fra sin siste diktsamling
som har fått Samisk Nordisk Råds litteraturpris.
















Bokbad med Laila Stien og Kirsti Blom på
Sør-Varanger bibliotek.



Jeg skal være i Kirkenes et døgn. Det er midt i november og jeg har ikke beregnet klimaet så langt øst. Det var mildvær da flyet lettet i Tromsø, og her er det 6 kuldegrader og kald, bitende vind. Jeg er forkjølet og har verken lue eller votter med. Vinden får det til å verke i pannebihulene og området over øynene føles blytungt. Jeg burde holdt meg innendørs, men har bare et par timer på meg til å få sett noe av dette stedet. Det blir tidlig mørkt.

Vi er elleve stykker som skal delta på De Nordnorske Bokdagene, og jeg ser at Thomas Lundbo har tenkt noe av det samme om å orientere seg på stedet. Han skrår over gatene framoverbøyd og med frakken trukket godt oppunder ørene. Det er noe nysgjerrig og ivrig over blikket og ganglaget. Det får blåse så mye det vil fra Kolahalvøya.

Ved første øyekast er dette hvilket som helst sted. Jeg leter etter et særpreg mellom MIX-kiosken, Fretex-handelen, BRIO-butikken og det ruvende kjøpesenteret i enden av gata, men finner fint lite. Torget er omtrent tomt. En hvit varebil med bagasjeromsdøra åpen, er alt jeg ser. Noen reinskinn stikker ut. Landskapet omkring er heller ikke særlig iøyenfallende; lett kupert terreng, delvis skogkledt.

Jeg stikker innom biblioteket midt i sentrum. Det har hyllemetere med bøker på russisk: Barnebøker, diktsamlinger, fakta, romaner. Jeg slår opp i en turistguide jeg finner om Kirkenes, og der står det at andelen av russisk befolkning i byen begynner å nærme seg 10%. Jeg vet at det jobbes for å få et Barentsinstitutt her. Det går busser flere ganger daglig til Murmansk. Alle gatenavn er skiltet både på russisk og norsk. Det skjer ting. Bedriften A/S Sydvaranger eksisterer ikke lenger, men her begynner tydeligvis å skapes noe nytt. Kanskje det er det som er særpreget; en slags " grensedynamikk" skapt av en ny åpenhet.

Når jeg kommer ut igjen, har vinden stilnet. Thomas Lundbo lunter rolig og makelig på andre sida av gata. Han er rak i ryggen og har tent seg en røyk. Jeg lurer på hvilken konklusjon han har kommet til etter en time på dette stedet.

Det er ikke lenge igjen til jeg skal delta på opplesning. Jeg skal motta en pris. Jeg har aldri mottatt noen pris før, og lurer på hvordan man gjør det. Hva sier man?
Jeg stikker innom ICA og kjøper shampoo. Tar ikke sjansen på å bruke shampooen fra hotellet. Da risikerer jeg å stå foran mikrofonen med elektrisk hår som peker i alle retninger. Man må ta sine forholdsregler. Jeg tenker at jeg må huske å legge merke til hvordan man justerer mikrofonen i riktig høyde, og ikke ha for glatte sko på. Jeg tror det skal gå bra.

Sunday, November 12, 2006

Hvor langt er det til et menneske




















Her hvor hjertene nagler oss forlatt til verden
Hvem er vi bak de upresise berøringene
Som aldri klarer et helt menneske
Og bak de tilsnørte blikkene
Hvor vi søker hverandres skapelsesbilder
Mens vi råtner ut av våre liv
I tause håpløse avstander
Hvem er vi i dette ukjente rykket
Som river oss gjennom umenneskelige lengsler
Og hvor tydelig har vi fremkalt vårt øyeblikk
Når døden har mørknet seg ferdig
Og gir oss vår siste ensomhet
Levde vi muligheten som gav oss jorden og hverandre
Svevde vi noengang
I rytmen og utsikten fra to hjerter
I full skapelse


Fra Arne R. Pettersen: "Kjøttøyeblikket"

Thursday, November 02, 2006

Drømmen om Møysalen















Drømmen om å bestige Møysalen, 1262 m, Lofotens og Vesterålens
høyeste fjell, og se utover et område som strekker seg fra Kebnekaise i Sverige til Landego utenfor Bodø, og med utsikt mot alle de ytterste Lofotøyene..

Til sommeren skal det skje..









Månen over Møysalen

Lysene på Times Square er puslete i forhold
og Eifeltårnet krymper
Petersplassen er bare et stoppested
og den kinesiske mur et hagegjerde
Karl Johan er en sti under himmelen
og La Scala en oppbevaringsboks
Pyramidene blir ikke mye å skryte av
og Louvre er en rammebutikk
Uansett hvor jeg befinner meg i verden
skal jeg ta beina fatt
For å se månen over Møysalen i natt.

Lars Saabye Christensen

Monday, October 30, 2006

Fire lineære kortdikt


















midtsommer
hesje uttynnet av stormkast
blottlagt streng

*

mildvær
linje som drypper
mellom lyktestolpene

*

Skybrudd. Bare
klesklyper igjen på snora
i synkopert rytme

*

Høyspentledning
vinden puster i brystdunet
på en død fugl


Friday, October 27, 2006

Så har det skjedd..

at min relativt nye PC har gått helt i stå, uten at jeg rakk å ta back-up av noe som helst, hverken bilder, tekster eller annet. Nå er jeg med andre ord veldig blid!!!!!!!

Tuesday, October 24, 2006

Steder


Steder fascinerer meg. Blikket mitt søker etter noe som ivaretar meg når jeg kommer til nye steder. Mine egne erfaringer og forestillinger definerer det nye stedet. Boligområder med moderne villaer og velfriserte hageflekker, ivaretar meg ikke. Jeg får kvelningsfornemmelser bare jeg kjører forbi. Slike steder har ikke noe raust ved seg.

Hva vi " leser ut av" steder, er betinget av vår psykologiske geografi, sier idehistoriker Morten Strøksnes. I vår psykogeografi har vi fra før av mange steder som gir positive eller negative assosiasjoner, og har blitt viktige eller mindre viktige for oss. Vi lager våre psykologiske atlas, som strukturerer verden for oss.

Omverdenømfintligheten er den åpenheten eller mottakeligheten vi er i omgivelsene med. I kraft av omverdenømfintligheten gjør det en forskjell hvor vi er, hvordan omgivelsene våre er innrettet og utformet og hvordan vår tilværelse er innrettet i disse omgivelsene. ( Anniken Greve: " Å se steder")

Jeg bor i ei drabantbygd. Et relativt nytt begrep, men for meg positivt ladet. Det sier noe om bevegelse og kombinasjoner. Det er ikke noe vakkert sted; de gamle husene har fått velstandsvorter, og de få fjøsene som er igjen, ligger inneklemt midt i boligfeltene. Men det er noe raust ved stedet, både sett utenfra og innenfra. Det er et sted som ikke er ferdigdefinert og ikke er "seg selv nok". Det gir mulighet til å være med å forme, både individuelt og kollektivt.

Omverdenømfintlig som jeg er, har jeg i grunnen bestemt meg for å bli her.

Wednesday, October 11, 2006

En rett og en vrang




















Truse skulle dette bli. Truse til tanta mi.
Ikke så enkelt å strikke truse på rundpinne
og den ble visst aldri ferdig, men tanken var
god. Det mente tanta mi også.

Strikking var en viktig del av opplæringa for å bli
" gagns menneskje i heim og samfunn" i 1969.
Ikke rart mye begynner å gå på tverke nå
når ungene ikke engang lærer å strikke i heimen!

Figuren oppå radionetten er forresten ikke en
"krushuinn", men en krusmåse.

Sunday, October 08, 2006

når eg
kjem
livredde hjartevenen
vil eg
buldra deg
flat

vil eg stake deg
ut
frå
stranda
i vasstrukken båt


*

Han sender orda frå seg med kraftfulle kast

Dei flaksar rådville. Samlar seg. Stig høgare
Stuper. Ordnar seg til sist i plog og flyg raskt
i hennar lei


*

lenkjar du meg
fast
i koparhåret

grev eg deg
ned
i erviksanden



Pål Eikås
( Frå boka mi om deg)

Glimt fra Ordkalotten

















Haiku og minimalistiske dikt var et av temaene da
Jan Erik Vold møtte Japans mest kjente samtidspoet
Shuntaro Tanikawa ( nummer to fra venstre) på
kulturhuset i går.
I Japan hylles Tanikawa omtrent slik vesten hyller
sine popidoler, og når han arrangerer opplesninger,
står litteraturgroupies i kø for å sikre seg autografen.

Et hyggelig gjensyn med Jan Erik vold var det også.
Flere av hans minimalistiske dikt sitter ennå som
klistret, selv om det er tjuefem år siden jeg leste
enkelte av dem.

*

Bank hardt på
kanskje jeg er hjemme
likevel


Jan Erik Vold Posted by Picasa

Monday, October 02, 2006

Galleri Lofoten














































Det er noe opprinnelig med kjøpesenterkafeer

De er langt fra like upersonlige
som teksten nederst på kassalappen

Ha det bra og velkommen igjen!

Det er neppe fatene
med rester av snitzler og maiskorn
som gjør det
eller eimen av frittert chips

mer dette slitte og hverdagslige
støvet i rommet
som gjøres synlig av solstriper gjennom persiennene
eller den hvithårede kvinnen
som bærer et brett med kaffe og raffinade
mot det ledige bordet

Du er fortsatt ikke sikker
når du skyver handlevogna inn og
lirker ut tikroningen

og i stedet for å dra
får du lyst til å grave deg ned
mellom leca-kulene under silkegrønnplanten
lete etter
tvetydige røtter

Sunday, September 24, 2006

Å løfte i flokk

Skal man løfte en trelavvo oppå et fundament
må man være mange.

En holder ikke.

Det kan også trenges en dreining
i tillegg til løftet

slik at de ulike delene passer i hverandre
og står trygt på fundamentet

og når man har klart det

da skal man møtes igjen
en mørk høstkveld
for å feire...
















Tuesday, August 22, 2006

Ny serie: Tips for å få et strøkent hjem



















Tips 1: Hvordan få bedre plass i bokhyllene

I mange hjem er det alt for lite bokhyller, og når stablene av bøker har vokst seg store under skrivebord, oppå skrivebord, under trapper osv. er det på tide at noe gjøres. Er det ikke plass til flere bokhyller i huset, må noen bøker rett og slett ryddes ut. Som regel er det kvinnen i huset som kommer til den konklusjonen, så hva er da mer naturlig enn å starte med mannens stabel av krimpocketbøker? Dette vil kvinnen sjelden få gjennomslag for uten videre, men da gjelder det å ta seg ( litt forsiktig) til rette.

Begynn en dag han er ute. Ta noen få pocketbøker i slengen. ( Dersom du fjerner alle på en gang, kan strategien fort bli avslørt, så det er ikke lurt.) Legg bøkene i plastposer nederst i søppeldunken og legg matsøppelposer og skrot oppå. Har du mulighet for å levere til brukthandel eller loppemarked , er jo det selvsagt bedre. På denne måten frigjør du sakte , men sikkert bokhylleplass til romaner og diktsamlinger.

Skulle han begynne å etterlyse noen bøker ( Det kan skje! ) bør du ha en plan klar. Som regel holder det å svare med et sukk: Har du sett etter i stabelen under skrivebordet eller under trappa? På den måten signaliserer du at det er nytteløst å lete etter noe i dette huset, og han kan også oppfatte det som at det er tid for rydding. Etter noen runder med leting, gir han ganske sikkert opp og nevner ikke boka noe mer. Skulle det mot all formodning skje at han begynner å fatte mistanke, ser på deg og spør med en slags advarsel i undertonen: Du har ikke kastet noen krimbøker, vel? gjelder det virkelig å være forberedt. Da kan du :

1. Sette opp en sjokkert mine og svare: Kaste bøker? Tror du virkelig jeg kaster bøker?
Her gjelder det å ikke vike med blikket, stemmen osv.

2. Om du sitter i en stol, kan du lene deg raskt tilbake og late som om du har sovnet. ( Ikke unaturlig det, for det er hardt å være dobbeltarbeidende kone og mor...)

3. Finne andre gode avledningsmanøvre. Det er mange å ta av ...

Det som ikke er spesielt lurt, er å tilby han ei diktsamling i stedet. Det kan komme til å virke som en provokasjon.


Lykke til :)

Saturday, August 19, 2006

Variasjon over et tema: Den gode samtalen

" Å finne tonen" er et uttrykk jeg synes er treffende og godt. Noe uforklarlig skjer når man blir samstemt og kommer " på bølgelengde" eller samme " frekvens". Kanskje i hver sin oktav, men klinger gjør det i alle fall.

-Som når du møter nære barndomsvenner du ikke har sett på flere år, og opplever at etter to minutter er alt " på plass" igjen, eller du treffer på mennesker du straks begynner å prate om alt og ingenting med, selv om du aldri har møtt dem tidligere.

Rart det der. Og vanskelig å sette ord på hva som egentlig skjer. ( Mens med andre igjen kan en samtale gå så usannsyyyynlig tregt at man bare blir sittende å vri seg og forsøke å finne en unnskyldning for å forsvinne fortest mulig.. )

En god opplevelse er det i alle fall når man " finner tonen".

Wednesday, August 16, 2006

Utsikt fra Skamtind, 884 m.o.h.



Utan sikring

Dette stupbratte
landskapet
som stenger
for lyset

denne traversen av tindar
der kvart utsiktspunkt
syner meir

enn ein strengt tatt
treng å sjå







Tuesday, August 08, 2006

Norsk samtidslitteratur

Synes Trude Marstein i essaysamlinga " Konstruksjon og inderlighet" gir et veldig treffende bilde av norsk samtidslitteratur, men hvorfor handler litteraturen i dag om dette?

" Mye av den norske samtidslitteraturen handler i stor grad om nære og anstrengte menneskelige relasjoner. Ofte er det en ambivalens; en lengsel etter andre mennesker, etter kontakt og tilhørighet og anerkjennelse, samtidig med en klaustrofobi i den både mentale og fysiske nærheten personene higer etter; en trang til distanse".

Wednesday, August 02, 2006

" Den gode samtalen"

At en god samtale gjør noe med oss, er det ingen tvil om.
Her noen betraktninger om den:

" Det fascinerande med samtalen er ikkje berre at det er eit tett møte med andre menneske- det er òg at det er handling. Det er sam-handling. Det er to eller fleire som skaper noko nytt. Og nettopp det er "magien" i han, det at vi ikkje heilt har kontrollen over den sjølve. Slik er det med samtalen og slik er det med den fysiske fødselen. Vi er fanga i den og må fortape oss i samtalens eigne dynamikk, som igjen er styrt av det vi snakkar om". ( John Nessa, 2005)

" Det er noe vilt og utemmet over den som fremmer dristige tankesprang i en atmosfære av fortrolighet og tillit. Selvfølgelig får man ikke så lett grepet på det hele. I en viss forstand er det det som må til: å løsne grepet, forløse sin egen og situasjonens smidighet, finne situasjonens rytme og puls. Da oppdager man kanskje etterpå at man har fortapt seg i samtalens egen logikk, en logikk der man ikke står utenfor som uengasjert betrakter, men er deltaker og medskaper av en virkelighet der deltakelsen mer er å forstå som et lekende alvor". ( Gadamer, 1999, Skjervheim 1996)

Om en kjøkkenbordssamtale:
" Rommet var samtalens forutsetning. Samtalen hadde altså en romlig forutsetning som transkripsjonen aldri ville kunne fange inn. Kjøkkenbordet og auditoriet er to nærmest diametralt ulike rom, slik jeg kjenner dem. Det første er fylt av sanselighet og livets symboler, det andre fornemmet jeg heller som statisk og " cerebralt". Det første inviterer til fortellinger, samtale og ettertanke, det andre snarere til informerende monologer. Kjøkkenrommet er lukt og lyd, bevegelse mellom komfyr, kjøkkenbenk og kjøkkenbord. Kjøkkenbordssituasjonen er rik og potent ettersom den katalyserer mentale prosesser som lar overraskende forbindelser tre frem for bevisstheten". ( Merok 2005)

Sunday, July 23, 2006

Å få skrive i fred
















uten å bli angrepet av et soveposegap, en flekkete
tøyhund som skal slikke deg i ansiktet eller noen som har
store og viktige ting de skal ha svar på, slik som;
Hva tror du jeg liker best av godteri eller kjeks?
Når du har svart godteri, noe som da er helt riktig,
er du kvalifisert for et oppfølgingsspørsmål;
Hva tror du jeg liker best av små eller store godterikuler?
I ditt stille sinn er du glad for at du ikke har tannleger i
omgangskretsen, og for å slippe flere oppfølgingsspørsmål
svarer du små godterikuler, noe som var riktig det også
for dem er det selvsagt alltid mange flere av, og da dreier
altså neste tema over på ynglingsfarge. " Hva tror du er
min ynglingsfarge, blått eller rosa?"
og slik fortsetter det.

Diverse prosatekster er foreløpig lagt på is til to ukers
karriere som alenemor er over. I morra skal vi dra på kino.

( Tegninga er utlånt av en sønn) Posted by Picasa

Thursday, July 20, 2006

Visste du




















-at det skjedde en utvikling av munnhulen hos menneskene etter at de tok til å bruke ild.
Varmebehandlingen av føden bidro faktisk til endringer av munnhulen, som gjorde talen mulig.

- at gjennom steinalderen ble de døde gjerne gravlagt i ildstedsmøddinger og i lave røyser av skjørbrent stein. Dette var med på å understreke båndene mellom mennesker og kosmos, ildsted og livsverden.

------------
Med andre ord mye å lære når man (atter) en regnværsdag må aktivisere unger for å slippe å gå med hørselsvern innendørs. I dag ble det Tromsø Museum, et ok sted å slå ihjel noen timer både for unger og voksne. Ungene klatrer på plastdinosaurer og leker i jernalderhus, mens moren får tusle omkring og gløtte på utstillinger i fred.

Og vel hjemme er det bare å fyre i peisen og holde ut denne vinter-sommeren som best man kan.. Posted by Picasa

Tuesday, July 18, 2006

" Om bare"

Så flott å se at utskjelte Vigdis Hjorts bok " Om bare" er blant de bøkene Dagbladet i sommer presenterer som en av de 25 beste norske de 25 siste årene.

Har lest den to ganger og holdt på å bli revet i stykker begge gangene.

"En nesten uutholdelig, levende desperasjon", er bl.a karakteristikken i Dagbladets anmeldelse fra 2001. Og Fredrik Wandrup påpekte for noen dager siden at det ofte er menn som har gått direkte i strupen på sterke, selvmotsigende følelser og som har beskrevet den desperate intensiteten som kan prege et kjærlighetsforhold som knapt vet om det går mot mirakler eller undergang. ( Hans Jæger, Aksel Sandemose og Knut Hamsun med " Pan" ) Vigdis Hjort gjør noe av det samme i denne boka.
"For hva er det med kjærligheten? Er den det største av alt? Er den en ensom ting? Hva likner den mest på, livet eller døden? Går den i stykker når du rører ved den? Dette som alle vet de lengter etter, er det så fylt med smerte at det knapt er til å holde ut? "
Og jeg må bare slutte meg til de siste linjene i Wandrups presentasjon: " Boka oppleves som sann inntil beinet, ja inntil det mørkeste av alt: Døden."

Thursday, July 06, 2006

Kretadøgn





Jeg gjør et forsøk på å lokke sola frem med bilder fra Kreta.
Spørs om det nytter...

Wednesday, June 28, 2006

Vær passe følsom og du vil leve lenge i landet

Fikk lyst til å sakse noen utdrag fra Arne Næss: Livsfilosofi, -et personlig bidrag om følelser og fornuft:

" Mange som selv mener de har det godt, spør seg: " Hva er det gode liv?" Som om det faktisk er et bestemt slags liv som er det gode liv. Det er det selvsagt ikke. Veien til det gode liv går primært gjennom følelsene. Først i annen instans går den gjennom fornuftsapparatet.

I nekrologer fremheves ofte egenskaper som har med et høyt utviklet og modent følelsesliv å gjøre, men det er litt sent å gi anerkjennelse for slikt i en nekrolog.
Det som gjør oss beundret i samfunnet, er ytelser, altså " hva vi har brakt det til" i løpet av et liv. Samtidig er mye av det vi setter pris på ved oss selv og andre, knyttet til noe annet, nemlig følelseslivet. Utrykket " å være følsom" som burde kunne gi udelt positive assosiasjoner, forbindes i samfunnet med å være overfølsom, med føleri, tynnhudethet og annet av negativ verdi. Stakkars den følsomme!

Det ropes høyt i vårt samfunn om at vi må øke verdiskapningen, men er det virkelig det man mener? Hva slags verdier? Økt medmenneskelighet teller ikke, men voldsomt økt salg av elektriske tannbørster vil telle så det monner for bruttonasjonalproduktet.

Vi burde kunne lære oss å tolerere at folk ikke " blir til noe" slik det defineres i samfunnet. Kierkegaard påpeker hvor viktig det er rett og slett å være menneske. Det dreier seg om å utfolde menneskelighet i den dypeste betydning av ordet, og det innebærer modenhet i følelseslivet.

Det virker påfallende at de mennesker som befinner seg innen gruppen " har så mange muligheter, men griper dem ikke", ofte viser større følelsesmessig modenhet enn de som griper alt. Noen synes ikke å forstå å komme seg frem, å bruke sine evner eller utnytte sine muligheter. I slike tilfeller er det klart at evnene og mulighetene i all hovedsak er ment som midler til det som konvensjonelt gjelder for å være vellykket og tegn på suksess ut fra samfunnets snevreste premisser."

Wednesday, June 21, 2006

Ny regel





















Etter en liten tabbe med en rød kjole
som farget av på en boxershorts, fant jeg
følgende lapp fra 15-åringen på
vaskemaskinen i kjelleren..

( Han har gitt sitt samtykke til at
den kan offentliggjøres på bloggen;) Posted by Picasa

Tuesday, June 20, 2006

Når skogen e grønn..
















Ho sa så jenta som satt på hurtigruta på vei
hjem fra tjeneste som hushjelp i Bodø:

" No skal det bli godt å komme heim tel Skjervøy,
når skogen e grønn og guttan e heime!" Posted by Picasa

Saturday, June 10, 2006

Unntakstilstand

Noe av det aller beste med Sydenferie, er å kunne stupe inn i ei bok fra bassengkanten. Bare sørge for å være akkurat så passe tilstede at man kan nikke oppmuntrende til unger som klarer å svømme langsida under vann eller dykke til bunns på djupa. Hadde med meg et lass med bøker denne gangen, slik at jeg kunne sortere vekk de som fortsatt var uinteressante etter 20 sider. Følgende ble derimot lest og likt:

Gabriel Garcia Marquez: Alle mine triste horer
Om en mann som aldri har vært sammen med en kvinne uten å betale for det. På sin 90-års-dag bevilger han seg en 14 år gammel jomfru. Det går ikke slik han tror, og livet endrer seg totalt fra den dagen han fyller nitti. En nydelig kjærlighetsfortelling og en klok og røff beretning om liv og alderdom. Jeg har allerede funnet frem tidligere bøker av forfatteren, som nå skal leses på nytt.

Hanne Ørstavik: Presten
Ei av mange bøker jeg lenge har tenkt jeg skulle lese, men ikke fått tid til.
Ei bok som var så treffende i sin beskrivelse av spenninger, motsetninger, savn og søken i et menneske at jeg ble satt ut. Ørstaviks store alvor og kretsing omkring det jeg har oppfattet som de samme eksistensielle spørsmålene, har gjort at jeg flere ganger har stoppet et stykke uti hennes bøker. Det har blitt for mye. Denne gangen var det helt annerledes. Kautokeino-opprøret er på en forunderlig måte blitt en del av hovedpersonens leting etter svar og sannheter.

Thomas Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyranni
Også ei bok jeg bare har fått skumlest tidligere. Den fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Fortjent, synes jeg. Ei andpusten bok som prøver å si utrolig mye på den tida den har leserens oppmerksomhet, men det er også det den handler om; å fylle opp hvert øyeblikk og å tette igjen hvert mellomrom i tida, med det resultat at livet risikerer å bli en hysterisk serie av overbefolkede øyeblikk. Virkeligheten som en kronisk bildeflimring, og ikke som linjer gjennom tid, kausalkjeder og slutningsrekker. " For vår sivilisasjon er ungdomskulten og krisen i kunnskapsoverføringa to av de alvorligste symptomene på øyeblikkets tyranni. En kultur som ikke respekterer modning og aldring, har ingen ide om hvor den kommer fra, og kan derfor heller ikke ha noen anelse om hvor den er på vei".





Sunday, May 21, 2006

Stammens kniv














Sollyset glimter
i noe matt
i mosen. Det er
en hornflate.
Jeg griper tak
i hornet. Det
er et knivskaft.

Jeg trekker
kniven fram.
Det er
en kniv fra gammelt
jeg holder
i hendene mine,
en arv.

Lenge har kniven
stått i den
store sliren,
vidda selv.

Jeg tar kniven
med meg. Jeg
kvesser den opp.


( Fra " I Stallos natt" av Ailo Gaup) Posted by Picasa

Wednesday, May 17, 2006

Hipp, hipp




















hurraaaa!

Det kom ikke noen snøeling, slik det gjorde 16.mai,
bare en liten byge da toget skulle gå, og det var
kaldt nok til at denne karen ikke tinte i løpet av dagen.

Og nå har vi gått i tog, forspist oss på kaker,
sunget " Mellom bakkar og berg", gått på stylter,
hoppet i sekk, stått en halv time i kø for å fiske
godteposer og kjøpt førti lodd for å prøve å vinne
en fruktkurv. ( Som vi selvsagt ikke vant og vi
vant ikke noe annet heller.)

Ifølge yngstedattera gikk korsangen strålende
i år. I fjor var det nemlig noen som hadde stått
ved siden av henne og sunget " ved jord og fossevell"
der det skulle være " ved fjord og fossevell" og det
var riktig ille! Sånt gjør man bare ikke på 17.mai! :-)

De siste fire årene har vi hatt musikk-korps i toget.
Før det hadde vi bare en trillebår med kassettspiller
oppi og en gammel opptakskassett med " Gammel
jegermarsj" på. Den ble spolt tilbake og spilt om
og om igjen helt til toget var ferdig med ruta.

Hipp, hipp, hipp
og vel overstått!:-) Posted by Picasa

Wednesday, May 10, 2006

Slutt på innkjøp av samisk samtidslitteratur.

Kulturrådet kjøper ikke lenger inn samisk samtidslitteratur.
Et utrolig vedtak!
Fredag demonsteres det på Tromsø bibliotek.
Initiativtakere er Marry Somby og Hans Ragnar Mathisen.
Så langt har aksjonen fått støtte fra både Den norske Forfatterforening
og norske barne -og ungdomsbokforfattere.
At demonstrasjonen er lagt til Tromsø bibliotek henger sammen med
at den nordiske samiske forfatterforeningen har sitt årsmøte i
Tromsø til helga.

Tuesday, May 09, 2006

Litterære snobber ødelegger for lyrikken?

Forfatteren og kritikeren Eirik Loden er sterkt kritisk til
utgivingspolitikken i forlagene. I siste nummer av Dag og Tid
uttaler han at en del av samtidslyrikken er en forelda
og stivna modernisme som ikke byr på noe nytt.
-Den er formløs, fragmentarisk og innadvendt og gjør
svært lite for å kommunisere.
Men det finnes også eksempler på vitalitet og popularitet
i den nye lyrikken, sier han. -Både Geir Gulliksen og
Nils- Øyvind Haagensen står for en åpnere og enklere
poesi.

Noe lignende var også Øystein Rottem inne på i lanseringen
av 3.bind av sin etterkrigslitteraturhistorie ( des.98). Da uttalte
han at " den aller nyeste norske litteraturen preges av at
forfatterne har fått en ensidig, akademisk utdanning. De mangler
konkrete og nyanserte erfaringer fra virkelighetens forskjellige
felter som kan nedfelle seg i litteraturen. Litteraturen har blitt
introvert og selvopptatt."

---------------------------

Ellers er det tid for å låne lyrikk på bibliotekene.
Kulturrådet har altså kommet med forslag om å halvere innkjøpet
av lyrikk på grunn av at diktsamlinger sjelden lånes ut på bibliotekene.
Slik jeg forstår det, skal ikke nødvendigvis færre forfattere bli
innkjøpt, men antall eks. av hver diktsamling skal halveres fra
1000 til 500. ( Noe som i neste omgang selvsagt betyr at
forlagene vil satse enda mindre på diktutgivelser! )


Så løp og lån..

Monday, May 08, 2006

Dovendikt
















Ein fritidsbåt slår rytmisk
mot bølgjene. Vinden
legg ei sanddyne over baken

ei flue kryp over fotbladet
lettar, forsvinn
mellom tiriltunger og strå

ein eller annan stad sit det nokon
og tissar i graset Posted by Picasa