Friday, February 26, 2010

Knausgård om Hamsuns " Mysterier":

" Byen, det er den gamle verden, de som bor der, har ingen vanskeligheter med tilhørighet eller meningsløshet, det er Nagels problemstillinger, og tilsynelatende uløselige, for i sitt forsøk på å unnslippe det like og stereotype massemennesket, slik det har vokst frem i den første moderniteten, unnslipper han samtidig det tilhørighetsskapende, og den friheten han da vinner, blir ikke brukt, kan ikke bli brukt til annet enn å søke mening. Og når den ikke finnes, siden mening og tilhørighet er to sider av samme sak, le av det hele, eller avslutte det."

"Mysterier" hører ikke med blant Hamsuns beste romaner; i forhold til " Sult", som kom ut to år tidligere, er den en åpenbar nedtur, og den når heller ikke høydene av Hamsuns senere verk: les " Paa gjengrodde stier" etter at du har lest " Mysterier", og du vil forhåpentligvis forstå hva jeg mener. Er det noe som preger "Mysterier", er det noe som skinner gjennom alle dens gester og innfall, er det forfatterens ønske om å vise hva han kan. Det er som om han er fylt av en vilje til storhet som romanen ikke klarer å absorbere, og derfor flyter over av. " Mysterier" er ikke skrivekunst, det er en demonstrasjon av skrivekunst. Skildringen av Nagel er ikke bare subtil, men demonstrativ subtil, hans sjeleliv er ikke bare beskrevet nyansert, men demonstrativt nyansert.

( Fra " Norsk litterær kanon", Cappelen 2008 )

No comments: