"Og det er den klassereisandes evige erfaring: Du kjem aldri heilt fram til den nye plassen, til den nye sosiale og kulturelle klassen du utdanningsmessig, verdimessig og kunnskapsmessig tilhøyrer, men du kan heller aldri komme heilt heim igjen. Og det siste er det mest smertefulle. Å vera klassereisande er å leva sitt liv i spennet mellom det som var og det som er. Ein er eit menneske
i bevegelse, og slik sett eit moderne menneske, men ein lever livet sitt i eit slags eksil, bortanfrå det sjølvsagte som ein reiste frå, og aldri heilt framme ved det som er sjølvsagt for dei ein no er saman med."
( Lars Ove Seljestad, Klassekampen 29.mai)
VERDENS POESIDAG
4 weeks ago
6 comments:
Som en som har foretatt mye av den samme reisen selv, kjenner jeg meg godt igjen i dette.
Hyggelig å se et nytt navn her.
Ja, jeg kjenner meg meget godt igjen, jeg også.
Karin Sveen skrev forresten ei bok som heter " Klassereise" for ti år siden. Veldig bra bok!
Ja. Det kan vere det same kor mykje utdanning eg har, eg er arbeidarklasse.
Eg og!
Ja, det var godt sagt! Det falt er par brikker på plass for meg der. Denne utilhørigheten - kanskje rett og slett noe å slå seg til ro med. Hmm...
Den klassereisende har vel knapt noe valg. Han eller hun er nødt til å slå seg til ro med utilhørligheten, som du sier, Gunhild. Så kan man jo snu på det og spørre hvilke viktige erfaringer den som befinner seg i et slikt spenningsfelt får. Det er f.eks mange forfattere som har skapt god litteratur av erfaringa med å være klassereisende. Av nye, norske forfattere synes jeg Carl Frode Tiller er en av de som virkelig skriver bra om det.
Post a Comment