Helt øverst bak havet

er Nordnorsk Forfatterlags nye, spreke antologi kalt.
Det var artig å få den mellom hendene denne uka, og
i går var det slippfest på verdensteatrets kafe og bar.

Boka inneholder flere sjangre: Dikt, essays, korttekster, viser, noveller og sakprosa. I tillegg er flere av NNFs medlemmer representert med bilder/ fotos.

Fra baksideteksten:

" Helt øverst bak havet" presenterer et litterært mangfold. Fra et uttall av ståsteder, og med uensartede kulturelle erfaringer forteller forfatterne sine historier med glød og entusiasme, med frekkhet og djervt pågangsmot.

Ingeborg Arvolas novelle" Mange små ritualer" er en favoritt.
En sterk novelle man ikke lett glemmer.

Bidragsytere ellers er: Kjell Fjørtoft, Eivor bergum, Tor Eystein Øverås, Ann Helen Arntzen, Liv Lundberg, Kirsti Blom, Marry Ailonieida Somby, Kjellaug Råd Johnsen, Liv Rogstad, Irene Larsen, Anne Osvaldsdatter Bjørkli, Lene E.Westerås, Olava Bidtnes, Tarald Stein, Unni R. Bjerke Gamst, Margunn Hageberg, Ellisiv Lindkvist, Annie Krog, Dag Ove Johansen, Anita Arildsdatter Pedersen og Ragnar Olsen.

Under Peter Wessel Zappfes topper på Kvaløya

Vi er ikke fjellklatrere, vi er bare turgåere. Men når steinura er sleip og glatt av regn, og tåka kommer sigende akkurat når nedstigninga skal starte, kan turgåing føles som ekstremsport.

For øvrig byr Hollenderan, som er fellesbetegnelsen på de taggete toppene, på landets flotteste granitt. Klatrerutene i området benyttes av fjellklatrere fra hele Europa, og hver topp har sitt navn: Halvmånerisset, mannen med ljåen, Flyvende Hollender, Lanterna, Masta, Stor-svaet osv.

Reisealbum med egen klang av poesi

Jeg har forelska meg i ei bok i helga:

"Kystriksveien, en reise gjennom øyeblikk" av Maria Lundberg, som kom ut på Kom Forlag i i 2006. En poetisk, underfundig og stemningsfull fotobok med flotte, små tekster til.
Vi møter fergebillettøren i regn mens det lyser i regntøy og sleipt neondekk, vi hører havsteinens hjerte slå sakte og varmt, og vi møter Olaf og Arne, to pensjonister som sitter foran Coopen i Glomfjord en lørdag formiddag:

Coopen er det som holder liv i bygda her. Og heldigvis,
må vi jo si, for sånn sett slipper vi jo unna kjerringa og
helgevasken.

Vi passer på å lage oss små ærend hit, så vi er
ute av veien når kjerringa holder på hjemme. Det er
det man må gjøre vet du. Dele opp ett større ærend
i mange små. Sånn får vi dagene til å gå."

Utdrag fra Aftenpostens omtale:

Inspirerende, ja faktisk til å bli både glad og klok av, er en av Kom forlags utgivelser i sommer: Maria Lundberg varter i "Kystriksveien - en reise gjennom øyeblikk", opp med fotografier og korte tekster helt i toppklasse. Her er det skildret møter med natur og folk fra Lundbergs 16 turer langs RV17 mellom Steinkjer og Bodø. Forfatteren har vært ute med kamera og penn i alle årstider, over et tidsrom på to og et halvt år. Over 166 sider presenterer hun et solid og lekkert reisealbum fra noe av det ypperste Norge har å by på av veistrekninger. Dette bør kunne inspirere svært mange til å følge i hennes fotefar og hjulspor.

Mer om Maria på www.mariafotografia.com

Vareopptelling 2.nyttårsdag. Det handler om å holde ut. Telle esker med tamponger, bomullspinner, bakepapir og aluminiumsfolie. Hele pyramiden med hermetikk ramler ned og du må starte på nytt. Bygge opp et stedløst tempel av aspargesbokser. Mye handler om teknikk; armrytme, fingerrytme. Etterhvert går det bedre. I hylla med suppeposer kan du nærmest lukke øynene og stole på fingertuppenes avstandsmålinger. Du noterer tallene ved strekkoden. Det er du alene som kjenner tegnets referanser og et øyeblikk gir det en følelse av makt. Du lar to sifre gli over i hverandre og gjør tallet tretten om til en bokstav. Om en stund vil noen dvele ved din håndskrift. Prøve å tyde et tegn uten mening og lete etter en logikk. Og du har ditt på det tørre der du teller deg fremover mot enden av varebeholdninga, like uanstrengt og likegyldig som teksten nederst på en kassalapp: Takk for besøket og velkommen igjen!

Mellom geiter, rock og Muhammed

Karlsøyfestivalen er noe helt for seg sjøl. Den kan ikke forklares, kun oppleves. Og skulle noen være i tvil, så lever altså flower-power-bevegelsen i beste velgående..

Slettikkesåverstsommer

Blogging begynner å bli en utdøende sport, men her kommer i alle fall en liten tilstandsrapport:

Ikke så verst sommer dette, nei. For en gangs skyld har man vært på riktig sted til riktig tid. Forrige gang det var like god sommer i Nord Norge, satt familien i et feriehus på Jylland mens regnet høljet ned og det verste tordenværet på flere tiår herjet i området. I sommer har jeg kun vært i Troms fylke, og det viste seg denne gangen å være meget smart.

Under og over: Moltemyrtraskere i Mauken-området, indre Troms. Det gikk tregt å finne bær i starten, så for sikkerhets skyld ble det tatt et skrytebilde da bøtta var halvfull.

De neste bildene: Datter med flying-start på nedturen fra Hatten ( ca 700 m.o.h )på Kvaløya, samt en meget godlynt utgave av Senjatrollet, som ble innleid som guide til rundreise på yttersida av Senja. Kanskje kommer det litt fotos fra Karlsøyfestivalen etterhvert. Me får sjå!

Lille Chicago

I festspillbyen Harstad kom jeg i forrige uke over en av de mest særegne fotoutstillinger jeg har sett på lenge. I inngangspartiet til grottebadet hadde Sigrid Cecilie Andersen hengt opp en rekke fotografier " til tørk". Motivene var hentet fra Lille Chicago, et område nederst i Havnegata som for en del år siden ble sett på som byens slumområde. Fotoprosjektet var ment som en hyllest til en bakgård som nå er i ferd med å forsvinne og gjenoppstå som en del av en solfylt havnepromenade. Verdt en kikk!

Veistandarder og veistikker og andre store og viktige tema skal få lov å ligge ei stund nå mens jeg prøver å få et grep om formalismen, nykritikken, strukturalismen, dekonstruksjonismen, poststrukturalismen, fransk og angloamerikansk feminisme, nyhistorismen og andre -ismer som jeg sikkert ikke kommer på i farta. Ukene fremover mot eksamen minsker faretruende raskt..

(Mulig det blir lagt inn et og annet bilde på fotobloggen.)