Cappelen Damm

har også presentert høstlista, og der finnes en annen Tromsødame som er vel verdt å merke seg. Kjersti Kollbotn gir ut romanen " Eg er mamma, er må vere god".
Om boka sier forlaget: Hovedpersonen i Kjersti Kollbotns roman er ei ressurssterk kvinne. Ho jobbar som sjef i vegvesenet og har ansvar for store vegprosjekt og mange mann, men ho er ikkje nokon god mor. Ho er ei dårleg mor. Kjersti Kollbotn skriv usentimentalt om eit ømtolig tema.

I fjor sykla forfatteren Norge på langs:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.2949676

Lytt til årets festivalband

http://www.myspace.com/valkyrienallstars

Samlaget

har presentert høstlista si, og nå ser jeg fram til å lese Tove Myhres " Tivolireise". Forlaget sier følgende om boka:

I boka «Tivolireise» fortel Tove Myhre om Lovise som mistar hukommelsen. Dottera til Lovise skriv ned moras historie, og resultatet blir ei gripande reise i eit kvinneliv.

Tove kom i 2004 med diktsamlinga " Strupesong":

http://www.nordlys.no/kultur/article1211977.ece

Uren, Luren, Himmelturen

Dametur til Tromsø Klatreklubbs hytte under
Styrmannstinden, Kvaløya.
Vi skal på overnatting og bærer 10 kilo hver på ryggen

opp til 800 meters høyde.
Hvorfor er ikke pulvervinen oppfunnet?
Vinkartonger er utrolig tunge å bære på.

Kuiper

Det litterære tidsskriftet Kuiper, som har utspring i Tromsø, får oppmerksomhet for sitt siste collage-nummer, og tidsskriftet

er blant annet presentert i Morgenbladet.

Her er det mildt sagt mye oppfinnsomt.Tekstene er sakset fra frimerker, post-it-lapper, bibliotekspurringer, Bibelen, Morgenbladet, DN.no FINANS, Eli Hagens bestselger, Kittang/ Aarseths " Innføring i lyriske strukturer", Donald Duck , veiskilt osv.osv. I tillegg har nummeret mye spenstig billedstoff.

Mer om Kuiper her:http://www.kuiperkuiper.net/

Og her: http://www.tekstallianse.no/node/26

Det e på Karlsøy det skjer

Denne bittelille øya med 23 innbyggere imponerer meg år etter år. Med hjelp av frivillige som på en eller annen måte har tilknytning til øya, lager de til en festival det står respekt av.

I år var Savage Rose og Tromsø-bandet Fingerprince de musikalske høydepunktene.

Visst kan man trekke på smilebåndet når man er der. Tross venstreside-profilen, må selv Karlsøy noen ganger tilpasse seg markedsøkonomien; den lokale landhandelen hadde kun én liter melk, men bak disken stod det fem paller med øl.

Og hippieromantikken er mer enn bare et begrep: Et ungt par som overnattet under åpen himmel hadde nemlig sørget for å sette opp varseltrekant i gresset.

Men Karlsøyfestivalen er ikke bare nytelse og nostalgi, det er også en festival med alvorlig undertone. Lederen av den Afghanske flyktningekomiteen, Zahir Athari, holdt lørdag kveld en appell som rykket folk ut av hyggestemninga og gjorde at det ble stille foran scenen. For nettopp det å kunne stå ute blant venner og nyte en rockekonsert, er ingen menneskerett.

Og akkurat dette siste perspektivet skal Svein-Egil Haugen og hans medarrangører ha honnør for. Det finnes nok av intetsigende festivaler man kan dra på.

Snart....

Plutselig bare nærmer det seg. Korrekturen er straks ferdig, og om ikke lenge går boka i trykken. Jeg gleder og gruer meg om hverandre:

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_1_10_2-14_163&cid=189560

Gledelig er det også at to stykker jeg kjenner godt kommer med romaner i høst, og at det er mange spennende debutanter og etablerte lyrikere som kommer til å stå på høstlistene.

Det kommer mer stoff om det etterhvert.

Paal-Helge Haugen til Fædrelandsvennen 22.april 1995:

Jeg pleier å si at verk som jeg er glad i, og som kan synes mørke og drastiske på mange måter, likevel inneholder noe av det jeg vil kalle en paradoksal trøst....lengst inne finnes det en kjerne av håp. Mot alle odds. Mot all fornuft...en mørk gjennomglødning...Og hvis jeg skulle ønske å være noe sted, så er det verken i optimismen eller pessimismen, men trygt plantet i den paradoksale trøsten. Tross alt. Tross alt.