Omdømmebygging, omdømmefokus

og " konkurransedyktig identitet". Nå skal reklamekonsulenter og kommunikasjonsrådgivere pusse opp fasade-Tromsø. Kjenner jeg blir kvalm..

Framtidsvisjon for Nord-Norge?

Refleksjon på en onsdag

Jeg har vært i en del begravelser de siste årene. Fine seremonier. Slektninger, venner og kollegaer av den som er død, har holdt gripende taler. Alle de fine egenskapene har vært trukket frem, og det har vært fremhevet hvor mye den døde har betydd for menneskene rundt seg.

Slik må det være. Men jeg har under disse seremoniene også blitt sittende å tenke: Fikk den avdøde noengang høre disse ordene mens han eller hun levde? Fikk hun som døde etter et langt liv, der hun de siste tredve årene av yrkeslivet hadde vært uføretrygdet, høre at hun var et raust, omsorgsfullt, empatisk menneske som var svært viktig for omgivelsene sine. At hun var den som virkelig hadde tid til andre når de trengte det.

Det er en trøst for etterlatte å få høre fine taler om den de har vært glad i. Men det er også fint for den som ennå lever å få høre at " du betyr mye". Mange er flinke med taler og godord under fødselsdager, jubileer o.l, men langt fra alle mennesker får oppleve at noen holder en tale, eller sier noe pent om dem, i den type sammenhenger. Kanskje får de knapt høre det i hverdagen heller.

Da er det synd om begravelsen blir den eneste gangen godordene tas frem...

Om klassereisen

"Og det er den klassereisandes evige erfaring: Du kjem aldri heilt fram til den nye plassen, til den nye sosiale og kulturelle klassen du utdanningsmessig, verdimessig og kunnskapsmessig tilhøyrer, men du kan heller aldri komme heilt heim igjen. Og det siste er det mest smertefulle. Å vera klassereisande er å leva sitt liv i spennet mellom det som var og det som er. Ein er eit menneske
i bevegelse, og slik sett eit moderne menneske, men ein lever livet sitt i eit slags eksil, bortanfrå det sjølvsagte som ein reiste frå, og aldri heilt framme ved det som er sjølvsagt for dei ein no er saman med."

( Lars Ove Seljestad, Klassekampen 29.mai)

Disse altfor mange ting jeg ville...

Laget av kunstner Anne Berit Nedland, 2003.

Hamsunsenteret på Presteid

Hamsunsenteret på Presteid åpnet 4.august 2009. Bygget er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl og har allerede vunnet en rekke presisjefylte arkitekturpriser. Da jeg var på Hamarøy sammen med andre litteraturstudenter for to uker siden, fikk vi sniktitte på utstillinga som åpnes 13.juni inni senteret, men vi fikk ikke lov til å fotografere den. Vi fikk derimot fotografere alt annet, og dette skjeve bygget ( vet ikke om jeg så en eneste rett vinkel) med sollys som ble reflektert og dannet geometriske mønstre på veggene, var en fascinerende opplevelse å bevege seg inni. Om du tar turen til Hamsun, så legg også inn et besøk til Tranøy ( og gjerne også Tranøy fyr) i samme slengen. På Tranøy finnes et utmerket galleri med blant annet malerier av Tor Arne Moen, og du vil også få oppleve utendørskunst som du garantert vil stoppe opp ved. Bilder fra Tranøy kommer etterhvert.

Gratulerer med dagen!

Stor oppslutning om 1.mai-arrangementet i Tromsø i dag.

" Die Stille ist ein Geräusch"

" Det føles som om landet har reist gjennom meg og vendt hjem igjen, mens jeg er blitt stående igjen, med armene langs siden. Bereist".





( Fra " Die Stille ist ein Geräusch. Eine Fahrt dusch Bosnien" av Juli Zeh )