Saturday, September 17, 2005

Den dagen korsryggen vokste









Og du kom
som en jupitermåne
vekselsvis presset sammen
og strukket ut
av morplanetens tyngdekraft
En rest
av eksotiske metaller
som lot en trestrøken C klinge
ut i desemberrommet
der frosten fordampet
til en atmosfære
av din pust.

6 comments:

hanjostein said...

krumrygg
eit angrepvern
skjold for sin hjartelengt
løys du deg reist att frikjend blitt
søyle

*tapastiltakk*

irelars said...

Oisann!

Her var det først blitt feil overskrift. Det skulle stå /korsryggen/ og ikke / krumryggen/.

Ikke verst at du klarte å få tapas ut av dette, likevel!
Takk for det.

Ja, ja, sann. Bør kanskje begynne å bevege meg ut av disse kroppslige landskapene, før det blir bare rot!-:)


Irene

hanjostein said...

haa ..
då må du skrive om krumryggen ein gong seinare
det er eit godt motiv
slik eg laga nokre krumsprang rundt her

berre ei fabelaktig skisse du har laga her

det bogespente
kulerunde
som i tidens fylde brest
tenner nye klotar
innlysande
i vare auge
som svarar

ventar di neste utgjeving
blir slike foto/dikt
dei har du òg eit sikkert grep om

irelars said...

Du e no bra snijll, du Jostein -:)
( Eller SNIL, som min datter bruker å skrive. )

Takk!


Irene

Frk. Hansson said...

Et nydelig bilde!

Og en flott innledning som passet bildet perfekt!

irelars said...

Ja, jeg var ikke så verst fornøyd med bildet sett i forhold til starten.

Tatt utover havet med en mørk fjellvegg i bakgrunnen.


irene