Sunday, November 13, 2005

Dagen derpå














Dagen derpå. Vi skrur på taklampa i det tomme lokalet. Alt står slik vi forlot det klokka fem om morgenen, men nå er rommet kjølig, og lyset har fått en matt gulfarge. Lukta av hvitløk og fiskesuppe henger igjen. Vi tømmer slantene og mopper rødvinsflekker. Smaker på noe salt snacks som har blitt stående i en bolle. Det er blitt mykt og seigt.
Et par venner kommer innom. Hjelper til med å samle utbrente telys og tørker av bordene. Vi prater løst og fast om kvelden i går. Ler av noe som ble sagt like før alle gikk hver til sitt. Og av parodien. De to litteraturanmelderne som kom kledd i hvite langunderbukser, for å matche bokas innhold. Som mente diktsamlinga var en fordekt kriminalroman der alle bevis pekte mot ett navn: Anne Mone. Og som sang haiku tostemt og ellers konkluderte med at forfatteren var dårlig på rim.
Vi finner en flatklemt kaviartube, og en litersflaske med en skvett champagnebrus igjen i. For celebert skulle det være. Hadde ikke vertinnen selv sørget for champagne og kaviar, fikk gjestene ta saken i egne hender. Vi snakker om bergenseren som kom ut av skapet. Som rimsmed og dikter. Med en poesihilsning full av frodige bilder og kontraster. På nynorsk!
Og vi dveler ved henne som framførte sitt dikt så nydelig og sterkt. Som etterlot en klang av moll i rommet. Og gjorde kvelden mangefarget.
Og i trøtte kropper sitter gleden igjen. Gleden over å ha vært sammen. Ledd. Blitt rørt. Gitt blaffen. Gleden over å ha danset hemningsløst til herlig, flat popmusikk.

Når vi er ferdigmoppet, trakter vi oss kaffe. Det er sludd ute og det begynner å mørkne. Samtalen dreier umerkelig over mot neste dag. En ny uke. De jevne, grå novemberdagene. De med dur fra kopimaskinen og matpakker med skinke og ost.
Debutfesten er over.

4 comments:

Frk. Hansson said...

Nei og nei.

Nå gikk jeg målrettet inn på bloggen din for å forlange et referat fra den store, store kvelden. Men jammen kom du meg i forkjøpet. Og referatet var ikke bare et referat. Det var en stemningsrapport, det var et maleri, det var en hyllest til venner og det var veldig, veldig godt å lese. Jeg tror det var en god kveld!

torunn said...

/Festen er over.
Rommet står grått/
var det en som skreiv…

Men her
vil nok fargerike minner leve lenge.
Godt når gleda sitter igjen!

For slike begivenheter
krever storslått feiring,
og denne virka svært så innholdrik,
med noe for enhver sans :))

Jeg skjønner godt at dere sto på
- og dansa /rundt
tel hanan han gol/.

Og de grå jevne dagene kommer nok,
men dem kan det jo bli mye god poesi av…:)

Ha ei god uke !

Mvh Torunn

irelars said...

Tusen takk, frk. Hansson og Torunn!

Det var en god kveld, ja.

I tillegg til det som er nevnt, tok anmelderne også for seg persongalleriet i boka. De mente det var meget snevert. De personene de fant var " eg og du og Anne Mone".

Snakk om å bli mobbet -:)

tomy said...

Takk for flott fest og velformulert referat:)