Monday, February 20, 2006

VENNSKAP ( Stein Mehren)

Hva jeg søker i vennskapet
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene. For ennu leter jeg
og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet
ikke engang bekreftelse søker jeg
Det har jeg fått eller stjålet som barn
Det forsøker jeg å gi mitt eget barn
Jeg er langt over førti år
Det er ikke mer å hente av slike ting
Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg
til andres

Hva er det da jeg søker
Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre
Og jeg ser mer enn jeg kan se alene
Jeg ser!

5 comments:

t.t. said...

Dette diktet har jeg lest flere ganger etter at du la det ut,
det er så vidunderlig vakkert og klokt at jeg blir helt satt ut.. :)


Nå har jeg tatt Mehrens kjærlighetsdikt ut av hylla ! Ei vakker utgave med hans egne bilder, det er lenge siden den har vært framme, men nå vil jeg lese :)

Takk for at du satte meg på sporet !


mvh Torunn

Irene Larsen said...

Takk for at du kikker innom, Torunn!
Ikke så mange bloggere " i omløp" for øyeblikket, så det er fint å se at noen leser.

Ja, det er et klokt dikt.
Et dikt helst for oss som begynner å bli voksne..:-)

Både håp og resignasjon i det.

Og disse magiske øyeblikkene
før ting faller på plass-

Slike vennskap er et privilegium.


irene

Nabodama said...

Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre



Sånn er det. Tror jeg må leite fram Mehren fra bokhylla.

Evot said...

Glad i dette diktet. Klokt om bekreftelse og de få og forferdede øyeblikk.

Evot said...

Glad i dette diktet. Klokt om bekreftelse og de få og forferdede øyeblikk.