Vær passe følsom og du vil leve lenge i landet

Fikk lyst til å sakse noen utdrag fra Arne Næss: Livsfilosofi, -et personlig bidrag om følelser og fornuft:

" Mange som selv mener de har det godt, spør seg: " Hva er det gode liv?" Som om det faktisk er et bestemt slags liv som er det gode liv. Det er det selvsagt ikke. Veien til det gode liv går primært gjennom følelsene. Først i annen instans går den gjennom fornuftsapparatet.

I nekrologer fremheves ofte egenskaper som har med et høyt utviklet og modent følelsesliv å gjøre, men det er litt sent å gi anerkjennelse for slikt i en nekrolog.
Det som gjør oss beundret i samfunnet, er ytelser, altså " hva vi har brakt det til" i løpet av et liv. Samtidig er mye av det vi setter pris på ved oss selv og andre, knyttet til noe annet, nemlig følelseslivet. Utrykket " å være følsom" som burde kunne gi udelt positive assosiasjoner, forbindes i samfunnet med å være overfølsom, med føleri, tynnhudethet og annet av negativ verdi. Stakkars den følsomme!

Det ropes høyt i vårt samfunn om at vi må øke verdiskapningen, men er det virkelig det man mener? Hva slags verdier? Økt medmenneskelighet teller ikke, men voldsomt økt salg av elektriske tannbørster vil telle så det monner for bruttonasjonalproduktet.

Vi burde kunne lære oss å tolerere at folk ikke " blir til noe" slik det defineres i samfunnet. Kierkegaard påpeker hvor viktig det er rett og slett å være menneske. Det dreier seg om å utfolde menneskelighet i den dypeste betydning av ordet, og det innebærer modenhet i følelseslivet.

Det virker påfallende at de mennesker som befinner seg innen gruppen " har så mange muligheter, men griper dem ikke", ofte viser større følelsesmessig modenhet enn de som griper alt. Noen synes ikke å forstå å komme seg frem, å bruke sine evner eller utnytte sine muligheter. I slike tilfeller er det klart at evnene og mulighetene i all hovedsak er ment som midler til det som konvensjonelt gjelder for å være vellykket og tegn på suksess ut fra samfunnets snevreste premisser."