Haiku og minimalistiske dikt var et av temaene da
Jan Erik Vold møtte Japans mest kjente samtidspoet
Shuntaro Tanikawa ( nummer to fra venstre) på
kulturhuset i går.
I Japan hylles Tanikawa omtrent slik vesten hyller
sine popidoler, og når han arrangerer opplesninger,
står litteraturgroupies i kø for å sikre seg autografen.
Et hyggelig gjensyn med Jan Erik vold var det også.
Flere av hans minimalistiske dikt sitter ennå som
klistret, selv om det er tjuefem år siden jeg leste
enkelte av dem.
*
Bank hardt på
kanskje jeg er hjemme
likevel
Jan Erik Vold
2 comments:
Der skulle jeg gjerne ha vært.
Men i stedet tar jeg fram Kykelipi fra bokhylla og oppdager at den har rufsete hjørner og var ei julegave fra bror min i -77 :)
Torunn
:-)
Da gikk jeg og balanserte på platåsko og hadde ikke begynt å lese diktsamlinger ennå.
" Fossiler" blir forresten alle over førti her i huset betegnet som. ( Og det av en gjeng som sitter og lytter til samme musikken som ble spilt for tredve år siden, bare at innpakningen er ny. )
Post a Comment