Steder

Steder fascinerer meg. Blikket mitt søker etter noe som ivaretar meg når jeg kommer til nye steder. Mine egne erfaringer og forestillinger definerer det nye stedet. Boligområder med moderne villaer og velfriserte hageflekker, ivaretar meg ikke. Jeg får kvelningsfornemmelser bare jeg kjører forbi. Slike steder har ikke noe raust ved seg.

Hva vi " leser ut av" steder, er betinget av vår psykologiske geografi, sier idehistoriker Morten Strøksnes. I vår psykogeografi har vi fra før av mange steder som gir positive eller negative assosiasjoner, og har blitt viktige eller mindre viktige for oss. Vi lager våre psykologiske atlas, som strukturerer verden for oss.

Omverdenømfintligheten er den åpenheten eller mottakeligheten vi er i omgivelsene med. I kraft av omverdenømfintligheten gjør det en forskjell hvor vi er, hvordan omgivelsene våre er innrettet og utformet og hvordan vår tilværelse er innrettet i disse omgivelsene. ( Anniken Greve: " Å se steder")

Jeg bor i ei drabantbygd. Et relativt nytt begrep, men for meg positivt ladet. Det sier noe om bevegelse og kombinasjoner. Det er ikke noe vakkert sted; de gamle husene har fått velstandsvorter, og de få fjøsene som er igjen, ligger inneklemt midt i boligfeltene. Men det er noe raust ved stedet, både sett utenfra og innenfra. Det er et sted som ikke er ferdigdefinert og ikke er "seg selv nok". Det gir mulighet til å være med å forme, både individuelt og kollektivt.

Omverdenømfintlig som jeg er, har jeg i grunnen bestemt meg for å bli her.