Sunday, March 16, 2008

Usynliggjøring

tror jeg må være hersketeknikk nummer 1, både i barn -og voksenmiljø, fordi den er den vondeste og vanskeligste å forholde seg til. Å overse, ikke gi respons, "glemme" å informere osv. er vanskelige saker å konfrontere noen med, eller stille noen til ansvar for. De som mer eller mindre bevisst usynliggjør eller holder andre utenfor, slipper dermed lett unna. Den som blir usynliggjort, og forsøker å ta opp problemet, kan lett feies unna med et skuldertrekk eller svar om at "dette aner vi ingenting om".
Direkte angrep er dermed ofte lettere å forholde seg til, fordi den type angrep er mulig å imøtegå og diskutere.

Tilskuerrollen er en rolle som er viktig å jobbe med i alle miljøer der utestenging, mobbing, overgrep skjer. Den som forholder seg taus til slikt, er indirekte med på å holde andre nede. Tror det er en stor jobb å gjøre mange steder i forhold til dette, både på skoler, arbeidsplasser og andre steder.

6 comments:

jo li said...

såg ein annan veg
enn akkurat der du gjekk
fall seg berre slik

spør med blikket ord
men får inkje til svar frå
ein dauvhøyrd og blind
-----
den sjåande ser
ikkje bli sett å vite
kva gjere med det

vende om seie
ser deg både stor og gild
slik vi er begge


*hjelpeseghaiku*

irelars said...

Gode haiku, Jostein!

Irene

a9ta said...

Direkte konfrontasjoner er det beste, men mange foretrekker nok metodene du beskriver. En konfrontasjon innebærer jo at vedkommende må forvente svar, og dermed kanskje blir stående argumentløs tilbake.
Forøvrig et fint nytt profilbilde :)

tomy said...

Fryktelig synd, og fryktelig sant.

framandkar said...

Viktig tema!

irelars said...

Kjekt å se at dere dropper innom med kommentarer.

Forresten: Kjempefine oppslag i Nordlys om dere, Anita og Tarald.