Jeg har gått i 1.mai-tog under samme parole de siste fem årene, og fant frem til dama med fiskeriallmennings-plakaten i år også.
Hvorvidt 1.mai er "arbeidernes dag" i 2008 kan diskuteres. De fleste som går i 1.mai-toget er studenter, akademikere, kunstnere, kulturbyråkrater og politikere fra venstresida. En del tillitsvalgte fra ulike forbund er riktignok også med.
Men ingenting er vel vanskeligere enn å definere hvem som er arbeiderklasse i dag.
Og kanskje har det ikke noen hensikt heller i forhold til denne dagen.
For det viktigste er det synlige engasjementet, både i forhold til lokale og globale utfordringer.
På 17.mai skal jeg derimot sitte på verandaen og drikke kaffe. Og kanskje gjør jeg som en annen Tromsøværing antydet da flaggdebatten raste på det verste: Syr meg et flagg av brunsvidde grytekluter som jeg vifter med utfor verandakanten.
Sånn innimellom.
Hvis jeg gidder å reise meg opp fra fluktstolen.
(Se ellers flere bilder fra 1.mai-feiringa på bloggen " Eit stykkje av verda" nede til høyre)
1 comment:
I år gikk ikke jeg i tog. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke hadde anledning. Jeg har også en dårlig smak i munnen angående hvem som taler arbeidernes sak. Kultureliten verken menger eller identifiserer seg med arbeiderklassen, så det hele er blitt et paradoks. Samtidig så er det et viktig element i forhold til den kapitalistiske blå bølgen. Vanskelige greier.
Post a Comment