Holder på å analysere dramastykket " En lykkens mann" av Rauni Magga Lukkari. Et stykke som blir bedre og bedre for hver gjennomlesning. Skulle gjerne ha sett det på Nationalteatret i desember.
"En Lykkens mann" handler om en nordsamisk mann som har blitt dominert av sin mor gjennom hele livet. Da han ble født, bestemte hun seg for at han skulle holde seg hjemme hos foreldre, og pleie dem når den tid kom. Og slik ble det. Nå er moren død, og den seksti år gamle sønnen tar et oppgjør med henne.
Måten denne moren fremstilles på gjennom sønnens monolog, er uhyre morsom og interessant, samtidig som stykket er tragisk. Det er ingen glorifisert samisk kvinne vi møter her, men en kvinne som er til de grader viljesterk og kontrollerende, og som ikke innordner seg andre regler enn de hun kan ha selv kan ha utbytte av. For henne er hverken landegrenser eller moralske grenser noen hindring.
Stykker berører mange felt: Historie, religion, politikk, feminisme. Bare for å nevne noen.
Ikke minst er dette dramaet svært aktuelt. Det stiller spørsmål ved hva som ligger i begrepet lykke, og hva det vil si å være lykkelig.
Rauni sier selv om temaet i stykket: I min alder har jeg forstått at livet ikke er svart-hvitt, det er mangfoldig, som en jo sier i Tanadalen. Selv om en vil si at lykkens mann har hatt et vel dramatisk liv, kanskje til og med djevelsk, har han selv positive opplevelser, uansett situasjon. Slik kan et liv også leves. Man godtar at det er mangfoldig.
"En Lykkens mann" handler om en nordsamisk mann som har blitt dominert av sin mor gjennom hele livet. Da han ble født, bestemte hun seg for at han skulle holde seg hjemme hos foreldre, og pleie dem når den tid kom. Og slik ble det. Nå er moren død, og den seksti år gamle sønnen tar et oppgjør med henne.
Måten denne moren fremstilles på gjennom sønnens monolog, er uhyre morsom og interessant, samtidig som stykket er tragisk. Det er ingen glorifisert samisk kvinne vi møter her, men en kvinne som er til de grader viljesterk og kontrollerende, og som ikke innordner seg andre regler enn de hun kan ha selv kan ha utbytte av. For henne er hverken landegrenser eller moralske grenser noen hindring.
Stykker berører mange felt: Historie, religion, politikk, feminisme. Bare for å nevne noen.
Ikke minst er dette dramaet svært aktuelt. Det stiller spørsmål ved hva som ligger i begrepet lykke, og hva det vil si å være lykkelig.
Rauni sier selv om temaet i stykket: I min alder har jeg forstått at livet ikke er svart-hvitt, det er mangfoldig, som en jo sier i Tanadalen. Selv om en vil si at lykkens mann har hatt et vel dramatisk liv, kanskje til og med djevelsk, har han selv positive opplevelser, uansett situasjon. Slik kan et liv også leves. Man godtar at det er mangfoldig.
No comments:
Post a Comment