Alle vet at Hamsun var nazist. Det er verken mulig eller ønskelig å bortforklare. Og det er viktig at det ikke blir glemt.
Men enkelte mener derfor det er moralsk riktig å la være å markere at det er 150 år siden Hamsun ble født, og at de neste generasjonene nærmest bør bli fritatt fra å få kjennskap til hans tekster. Som lektoren på denne videregående skolen i Tromsø, som spør:
Hvordan skal så norsklæreren kunne bruke Hamsuns tekster når hun kjenner hans fascisme? En slik bruk kan bare få et skinn av anstendighet dersom hun fortrenger det moralsk uakseptable i verket. Dette innebærer nødvendigvis at Hamsun-verkets underbevissthet tillates å nedkjempe hennes bevissthet, hvilket er en lesningsstrategi som Roland Barthes betegner som en besvimelse i rette øyeblikk
http://gaare.blogspot.com/
Og hva vet vi egentlig om andre forfatteres ideologiske syn?
Jeg anbefaler denne kronikken, som stod i Nordlys 19.februar:
http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article4137541.ece
VERDENS POESIDAG
4 weeks ago
6 comments:
Ja, hvorfor dette sammenrøret av forfatteren og verket når det gjelder Hamsun, som om man står i fare for nazifisering om man leser en hamsunroman.
En annen ting er at jeg tror man lett kan gå seg vill i letinga etter sammenhenger mellom liv og tekst hos Hamsun.
Kvinnesynet som kom til uttrykk hos Hamsun i diverse sammenhenger var lite å rope hurra for.
Derimot synes jeg kvinneskikkelsene i bøkene hans er mye mer sammensatt og spennende enn de man finner hos mange andre forfattere som skrev på samme tid. ( Bortsett fra " Rosa" i Benoni&Rosa. Hun var nokså intetsigende )
Ja, Hamsun var jo innbitt forkjemper for moderskapet og kvinnens plass i hjemmet, dette kommer jo til uttrykk på fornøyelig vis i bøker som for eksempel Den siste glæde. Det er for øvrig en interessant kronikk Ruben Moi har skrevet, jeg har sendt lenke videre til en Hamsunentusiast jeg kjenner.
Så bra at den er videresendt!
:)
Jeg synes det er interessant hvordan sympatien endrer seg med alderen. Første gang jeg leste Pan (for 20 år siden), forstod jeg jegerens mimose. Nå synes jeg den er tåpelig, og ser Edvardas valg klarere :)
Edvarda er flott. Ikke rart forfatteren følte behov for å hente henne inn igjen i senere bøker.
Post a Comment