Folk ( Torgeir Schjerven)

Slike som Ulf. Uopphørlig
må Ulfemann leve
for å holde seg i Ulfelivet. Ung må Ulf være, ung

og uopphørlig. Lang tid må sjelen ta i slike. Utgått på dato
må Ulfemann være, for ikke å være ung
og dum. Utgått og uopphørlig fersk må Ulf være,

for ikke å være råtten. Han Ulf kan ikke avbryte Ulfemanns
uopphørlighet, ikke uten å gjøre slike uopphørligheter
som Ulfs tomme og evinnelige. Lang tid må sjelen ta i

uopphørlige Ulfer. Eter seg ferske
og konstant uopphørlige og utidsmessige
gjør slike som Ulfen, for å holde seg i Ulfepakka. Lang tid

må sjelen ta i Ulf, for å holde Ulf i Ulfeemballasjen
og bre om seg med den hermetiske Ulfegrimasen
og Ulfesøppelet fra alt slike fortærer.

Ulfs hjerne er bare en Ulfemarg i fjesknoken
som eter og søpler om seg med Ulf. Lang tid må sjelen ta
i slike. Og da blir Astrid med barn.

( Fra "Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk"
, Gyldendal 2006)