I hårknuten bor en dame ( Herta Müller)

I fjærhuset bor en hane
i løvhuset en allé
en hare bor i fjellhuset
i vannsjøen en sjø
i hjørnehuset skyver patruljen
noen fra balkongen
ned over hyllebærtreet
så var det selvmord igjen
i papirhuset bor stillingstageren
i hårknuten bor en dame


( Fra diktsamlinga "Im haarknuten wohnt eine Dame", 2000, oversatt av Ingrid Storholmen og Gunnstein Bakke)

Fra "Passasje" ( Paal-Helge Haugen)

DETTE ER DAGEN med dei døde i gatene. Ei gammal venn-
inne som snur seg og ser på deg, over skuldra, medan ho
står og ventar på trikken, ho har vore død i ti år, framleis
dei same brillene, det same blikket som alltid har sett tvers
gjennom deg og den same håplause alpelua i ein lang urør-
leg augneblink før ho trekker seg attende inn i andletet til
den som viste seg å vere ein annan og stig på trikken og
løyse billett.


( Passasje er bok III av Kvartett 2008 )

Og der ligger det....

Og der ligger det. Havet. Ikke hvilket som helst hav. Verken det krympende Dødehavet, det frådende Atlanterhavet eller det sagnomsuste Stillehavet, men Middelhavet. Og ikke et hvilket som helst Middelhav, ikke turist-brosjyre-Middelahavet, det gamle såkalte azurblå, det som de bortskjemte betrakter som sitt eget svømmebasseng. Ikke poetmiddelhavet heller, der klisjeene nekter å synke til bunns. Men det Middelhavet som skifter fra blått til svart til skumhvitt på sekundet, det Middelhavet muslimene mente var skapt for stormer som straff for de kristnes korstog... ( Fra " Kretadøgn" av Tove Nilssen)