Saturday, January 16, 2010

Den litterære kentauren

Litteraturprofessor Arne Melberg skriver om kritikernes famling i kjølvannet av Knausgårds " Min kamp". Når boka ikke fyller de litterære kriteriene for en roman, har ikke kritikerne begreper som er gode nok for å fange opp hvilken type litteratur dette er. Og dette gjelder sjangeroverskridende litteratur generelt:

"Kritikken henger fast i et litterært system som litteraturen har forlatt eller i det minste er i ferd med å forlate. Det gjelder ikke minst mitt område: Den akademiske kritikken. I likhet med Jørgen Lorentzen (Aftenposten 12. januar) mener jeg at vår oppgave burde være å tilføre den offentlige debatten begreper, verktøy og kritiske modeller. Men stilt overfor dagens litterære virkelighet har vi ikke noe bedre å komme med enn «blandingsformer» og «hybrider» – som om «rene» former skulle være mer naturlige enn blandede former." ( Arne Melberg, Aftenposten)

Les mer her:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3465924.ece

3 comments:

Liv said...

Hei
Sjekk bloggen min. Der ligger det en award til deg.

Mette Moen Baatvik said...

Hyggelig at du har vært innom bloggen min.

Det viktigste må da være at tekster er lesbare? Og det syns jeg Knausgårds Min kamp 1 er (har ikke lest de andre ennå). I aller høyeste grad, faktisk. Her var det både fortelling som fenget og dro meg videre, OG mange interessante refleksjoner som jeg har tenkt på etterpå. Han gir meg ting å tygge på, Knausgård. Må si jeg lurer på hva de syns de som er beskrevet i boka? For de er vel virkelige personer. Eller? ;-)

Irene Larsen said...

Ja, jeg er også Knausgård-fan, det skal jeg ikke løpe fra, selv om jeg har valgt å hoppe over bok tre fordi jeg er ganske mettet på litteratur om problematiske far-sønn-forhold.
Bok to var den som traff meg mest.
Han erobrer jo totalt kvinners arena der.

En annen sak er jo hva jo hvordan de som er beskrevet i boka ser det, ja.....men som lesere kan vi jo slippe å ta stilling til det. Eller ?;-)

Synes forresten det er bra at det settes fokus på litteraturkrikken i forbindelse med Knausgårds "Min Kamp". Ikke fordi bøkene er dårlig, men fordi litteraturkritikken tydeligvis ligger litt bakpå, og der bør den vel i grunnen ikke være.