Sunday, February 21, 2010

Samtale, ganske kjapp.

Dattera mi på ti år og venninna hennes rope i ytterdøra: " Vi går ut!!!"
-Kor dokker skal? spør eg.
-Vet ikke, vi skal bare ut å gå etter veien og være kul.
-Korsen gjør man når man går og e kul?
-Da gjør man ingenting, man bare går og e kul!
-Men eg har gått etter veien og gjort ingenting mange ganga. Da har eg jo vært kul uten at eg visste om det?
-*Fnis*. Du kan ikke være kul. Man må si sånn "seriøst" og sånn.
-Men det e vel ikke nåkka vanskelig. Det kan jo eg også si mens eg går tur?
-Åh, herregud, voksne KAN ikke være kul, mamma. I alle fall ikke de som e over tredve, hi hi. Og dessuten går man ikke TUR når man skal være kul.
Så smell det i ytterdøra og de to kule stikk avgårde.

Må se i vinduet etter dem når dem går langs veien. Mer ledig og sjølbevisst framtoning skal man leite lenge etter. En framtoning bare freidige tiåringa med nyerverva kompetanse på å være "kul" har. Her e (halv)lang livserfaring helt klart bare en ulempe. Seriøst.

Akkjasann.

7 comments:

t.t. said...

Noe så fornøyelig! Aldeles herlig!

Har åpna vinterferien med to late innedager, men i mårra vil jeg åpne døra og tillate meg å ta med dette ut, midt på blanke dagen, og i all hemmelighet selvfølgelig :)

Nydelige februarbilder du har lagt inn også, irene, utrolig vakker lys i februarbyen din.

Mvh Torunn

Irene Larsen said...

Hei Torunn i dørgløtten :)

Nyt dine late vinterferiedager!
Her e det mest pensumlesing, samt jobbing mot en litteraturfestival for øyeblikket.

Og ja, - februarlyset er upåklagelig!

Anonymous said...

vel unt
om litt misunt
være sjøl egen best
heilt på toppen berre da
ti år

*tapasklapp*

Irene Larsen said...

Liker :-)

Takk, takk!

Anita said...

Ja, di ongan :)

Irene Larsen said...

Ja, bare vent, Anita ;-)

Midifila said...

Herrrrlig!