Monday, March 22, 2010

Sortsolsafari

Et mineral vokser inni kroppen. Kiler seg fast
under høyre ribbeinsbue. Plansjen på legekontoret
minner om skoletida. Torsoen som naturfag-
læreren satte på kateteret. Innvollene var
festa på kroker, og et nyre dingla frem
og tilbake før det la seg til ro.

Gallesteiner kan være vakre. Jeg har sett foto
av ei samling steiner som var slipt
og polert. De som var kløyvd
hadde strålemønster i midten, og kjernen
hadde en mørk glød.

Hadde Kopernikus gallestein?
Kjente han den stikkende smerten
ved å være et sentrum?
Skylte han steinen og holdt den opp
mot lyset, og så han
fjellene langs måneranda da formørkinga kom?

Legen svarer at han aner ikke.
Han drar en meter papir ut av den store papirrullen og ber meg
om å legge meg på benken. Men Galilei, sier jeg, Galilei
var den første som så fjell og daler på månen?
Og jeg, sier legen, og plasserer to fingre over gallegangen, jeg
dytter stein hele dagen. Jeg narrer folk fra døden.
Trekk genseren høyere opp er du snill, det klirrer
av soler under ribbeinet ditt!



8 comments:

Midifila said...

Det e bare gjennomført flott, dette, Irene. Og æ e forelska i sistelinja!

Irene Larsen said...

Takk, takk! Det tok forresten flere måneder før avslutninga kom på plass, så det var fint å høre at den falt i smak.

Gunhild said...

Så flott dikt! Veldig visuelt, jeg får klare bilder i hodet. Og nye tanker :)

Irene Larsen said...

Takk skal du ha, Gunhild!

Irene :)

Sylvi Inez Liljegren said...

Dagbladet - eller noe anna media, mener jeg? Gratulerer, uansett.

Irene Larsen said...

Et Klassekampen-dikt.
Trivelig å se deg, Sylvi!

tusen said...

Så fint,Irene.
Dette har nok stått den lørdagen jeg IKKE fikk Klassekampen!

Irene Larsen said...

Takk for det, Olava! :-)