Fredag kl. 16.00: Vi skal på helgetur. Baksetet er fullt av unger og ferga Kågen - Arnøy går om fire timer. Husbonden kjører. Fruen sitter ved siden av. -Med kameraet klart i veska. For det er supert ettermiddagslys, -en blanding av lav septembersol og dis, og klare høstfarger.
Husbonden er forsåvidt vant til at fruens plutselige lidenskaper, for øyeblikket foto, gjerne tar helt av. Og i starten blinker han tålmodig ut i avkjørsler, og lar seg til og med rive med av begeistrede utbrudd over troster som tripper på asfalten og stripete skygger i en tunnel. Men han er utvilsomt av den mer måteholdne sorten, og etterhvert har tålmodigheten sin begrensning. Når vi X antall ganger har stanset for å fotografere tåka som siger innover Lyngenfjorden, og det begynner å spøke for om vi når ferga den kvelden, kommer det et ergelig utbrudd fra føresetet: " Hadde æ vesst at det va fotosafari vi skulle på, så hadde vi starta i går!"
:-) Det ble ikke mer fotografering den kvelden, men bildet over er i alle fall tatt like før Nordkjosbotn.
4 comments:
du slår ramme rundt
vi får ditt dikt å lese
et bilde å se
*haiku-hyllest*
Hi hi, synes gemalen var temmelig tålmodig.
Hils ham og si at bildet var veldig stilig, og at jeg tillegger ham litt av æren
(Noe jeg selvfølgelig ikke gjør, men litt godsnakk fungerer alltid)
Stilig bilde og særdeles gjenkjennende! Lidenskap er ikke det verste å ha.
Takk skal dere ha!
Nei, dette var ikke strakaste veien..
Men vi nådde ferga! Hadde til og med goood tid, så jeg kunne egentlig bare ha fotografert myyye mer :)
Hilsenen fra frøken Hansson er overbrakt sjåføren!
:)
Post a Comment