Unntakstilstand

Noe av det aller beste med Sydenferie, er å kunne stupe inn i ei bok fra bassengkanten. Bare sørge for å være akkurat så passe tilstede at man kan nikke oppmuntrende til unger som klarer å svømme langsida under vann eller dykke til bunns på djupa. Hadde med meg et lass med bøker denne gangen, slik at jeg kunne sortere vekk de som fortsatt var uinteressante etter 20 sider. Følgende ble derimot lest og likt:

Gabriel Garcia Marquez: Alle mine triste horer
Om en mann som aldri har vært sammen med en kvinne uten å betale for det. På sin 90-års-dag bevilger han seg en 14 år gammel jomfru. Det går ikke slik han tror, og livet endrer seg totalt fra den dagen han fyller nitti. En nydelig kjærlighetsfortelling og en klok og røff beretning om liv og alderdom. Jeg har allerede funnet frem tidligere bøker av forfatteren, som nå skal leses på nytt.

Hanne Ørstavik: Presten
Ei av mange bøker jeg lenge har tenkt jeg skulle lese, men ikke fått tid til.
Ei bok som var så treffende i sin beskrivelse av spenninger, motsetninger, savn og søken i et menneske at jeg ble satt ut. Ørstaviks store alvor og kretsing omkring det jeg har oppfattet som de samme eksistensielle spørsmålene, har gjort at jeg flere ganger har stoppet et stykke uti hennes bøker. Det har blitt for mye. Denne gangen var det helt annerledes. Kautokeino-opprøret er på en forunderlig måte blitt en del av hovedpersonens leting etter svar og sannheter.

Thomas Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyranni
Også ei bok jeg bare har fått skumlest tidligere. Den fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Fortjent, synes jeg. Ei andpusten bok som prøver å si utrolig mye på den tida den har leserens oppmerksomhet, men det er også det den handler om; å fylle opp hvert øyeblikk og å tette igjen hvert mellomrom i tida, med det resultat at livet risikerer å bli en hysterisk serie av overbefolkede øyeblikk. Virkeligheten som en kronisk bildeflimring, og ikke som linjer gjennom tid, kausalkjeder og slutningsrekker. " For vår sivilisasjon er ungdomskulten og krisen i kunnskapsoverføringa to av de alvorligste symptomene på øyeblikkets tyranni. En kultur som ikke respekterer modning og aldring, har ingen ide om hvor den kommer fra, og kan derfor heller ikke ha noen anelse om hvor den er på vei".