Kveldslys

Alain Robbet-Grillet

I dette øyeblikk faller skyggen av stolpen - den som bærer takets sydvestre hjørne - slik at den deler det tilsvarende hjørne av verandagulvet i to like vinkler, hver på 45 grader. Denne verandaen er en bred, overbygget terasse, som omgir huset på tre sider. Ettersom bredden er den samme på langsiden som på kortsidene, treffer stolpens skygge hushjørnene med stor nøyaktighet, men den strekker seg ikke opp langs veggen, for solen står ennå så høyt på himmelen at bare flisene på gulvet rammes av dens stråler. Fasadens og vestveggens ytterpanel- for dette er et trehus- ligger foreløpig i skyggen av verandataket, som er en direkte fortsettelse av selve hustaket. I dette øyeblikket faller derfor skyggen av takets ytterkanter sammen med benene i den rette vinkel som dannes av skjæringslinjene mellom terassens gulvplan og de to veggene som støter sammen i dette hjørnet.

Slik starter Alain Robbet-Grillets roman " Sjalusi", som benytter seg av en slags camera-eye-teknikk i sine framstillinger. Tingene og tingenes overflate blir beskrevet i et nærmest vitenskaplig språk. En roman som krever et langsomt lesetempo og en skjerpet oppmerksomhet. Jeg kom meg til side 30 på to timer..

Annerledes enn det meste annet man har lest. Anbefales!

Tekst: Hélene Cixous: Medusas latter

Kivijärvi igjen

Det er ei bok jeg med jevne mellomrom må låne på biblioteket, og det er Eli Høydalsnes: Kåre Kivijärvi: Fotografier. Når jeg blar i den må jeg ha det stille rundt meg ( bildene må lyttes til) og jeg må ha god tid.

Om Kivijärvis bilder står det i boka: De går i retning av noe intens, ofte mørkt, melankolsk, poetisk og ensomt -som en stille balansegang mot galskapen og døden.

De to bildene over er ikke blant de mest mørke og intense, men det er i alle fall to bilder jeg stadig kretser omkring: Ung mor i snøeling og Distriktslegen i Porsanger.
Det første bildet har et sterkt nærvær i seg, det siste viser en spent og fortettet situasjon..

Glimt fra Barents-poesidager i Nord-Sverige

Barents litteratursenter. En ærverdig gammel
prestegård midt i Överkalix, der vi som deltok
på poesidagene bodde i fem dager, og fikk super
forpleining av Marina Lundh, leder for senteret.

David ( Sverige), Elena ( Russland) og meg
etter siste opplesning i Haparanda.

Soloppgang over Kalix-elva.